Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dead Rising 2

Skrevet av: 192   2011-06-26

Hvis det er noe som virkelig er i vinden for tiden, må det være zombier. Da et spill fylt med disse skapningene; Dead Rising 2, ankom markedet i oktober i fjor, var det mange spente sjeler som ikke kunne vente på å sette klørne sine i litt zombie-kjøtt. Det har undertegnede gjort, og her er min mening om actionspillet.

Dead Rising 2 starter relativt rolig. Du, gjennom den fattige og enslige faren Chuck Greene, deltar på et aldri så lite gameshow, hvor nakne damer, sklier og slegger er byttet ut med zombier og motorsykler. Målet er enkelt; du skal drepe så mange av de levende døde som mulig, og den som har drept flest innen tiden er ute, stikker av med storeslem. Dette er vel og bra, inntil det kommer frem at de tidligere kontrollerte zombiene nå har funnet veien til gatene, og en videotape viser at du er den skyldige. Dermed er det bare to ting som gjelder; å vinne tilbake den lille klumpen av ære du før hadde, samt å overleve til militærhjelpen kommer om noen få dager.

Dessverre klarte historien aldri å fascinere meg noe særlig. Det faktum at du blir feilaktig beskyldt for noe så grovt, samt at alle vender ryggen til deg og din dødssyke datter, høres svært så interessant ut på papiret. Problemet er bare måten det hele er utført på. Her får man servert gørrkjedelig karakterer som kunne hett Klisjé til mellomnavn, stemmeskuespill som er så daft og kjedelig at tekstboksene du ofte må lese av blir et bedre alternativ, og ikke minst mellomscener man venter på skal bli ferdige. Det virker i det hele tatt som Capcom ikke helt visste hva de ønsket med akkurat dette aspektet av spillet, og at det dermed endte med et halvhjertet og lite inspirerende resultat.

Det er Fortune City, en Las Vegas-inspirert by, som denne gangen får det uhyggelige besøket av de hjernedøde. Her er alt det du måtte forvente deg av kasinoer og kjøpesentrer så langt øyet kan se, og det hele fungerer som et herlig bakteppe for en slik setting. Grafikken er verken god eller dårlig, men sammen med lydene og de velkjente, rolige kasino-tonene, får man virkelig følelsen av Las Vegas. Da er det bare så synd at den massive oppstykkingen av byen ødelegger noe av illusjonen, i tillegg til å gjøre deg nokså frustrert til tider. Spillet må nemlig laste hver bidige gang du beveger deg mellom to områder, som er like små som de er mange, og ja; det er en god del av dem. Dette i seg selv er ikke veldig positivt, men det hjelper heller ikke at lastetidene i tillegg er altfor lange.

Heldigvis er det først og fremst det å knerte zombier som står sentralt i Dead Rising-serien, og utvikler Blue Castle Games har gjort en god jobb på dette feltet i Dead Rising 2. Overalt i Fortune City kryr det av innpåslitne zombier, for ikke å snakke om alt man bruke for å knerte disse ekle vesenene med. Det aller meste av det du måtte finne rundt omkring kan brukes, som spenner seg fra reklameskilt til fjernstyrte helikoptre og macheter. Denne gangen får man også gleden av å kombinere to våpen, og her kan man enten eksperimentere selv, eller skaffe seg oppskrifter på kombinasjoner. Boksehansker og kniver, motorsykler og motorsager, balltre og spikre; i det hele tatt er det flust med muligheter, og følelsen av å "gaffateipe" sammen det perfekte drapsvåpenet, for så å bruke det, er en virkelig herlig følelse.

Dessverre er også kampsystemet langt ifra perfekt i Dead Rising 2. For det første benytter spillet seg av et litt merkelig system der våpnene svært raskt blir slitt ut og ødelagt. Greit nok at det oppfordrer til å utforske mangfoldet av muligheter, men det bidrar også til å ødelegge gleden når man kun rekker å drepe noen få zombier før man på ny må finne seg et nytt våpen. Dermed forsvinner litt av gleden med våpen-kombinasjoner, ettersom våpenet uansett ikke varer særlig lenge. I tillegg er det kun én slå-knapp man har til rådighet, mens funksjoner for å blokkere angrep, rulle unna eller bruke spesial-angrep er fraværende. Som et resultat blir kampene etter hvert nokså daffe, spesielt i møte med sjefs-zombiene, som det ikke akkurat er få av.

Og apropo bosskampene; her må jeg si meg både irritert og forvirret. For det er nesten imponerende hvor halvhjertet utvikleren har konstruert disse kampene, der samtlige av dem mangler sjel, i tillegg til å inkludere en enorm frustrasjon og utfordring, som ofte er rett ved å ende med en kontroll godt plantet i gulvet. Kampsystemet i spillet er på ingen måte lagt opp til slike kamper, så hvorfor Capcom har valgt å inkludere dem, er ikke lett å si. Mulig de gjorde det for å sette resten av spillet i et bedre lys, for i så måte lyktes de.

Et aspekt i spillet som derimot fungerer helt ypperlig, er nivå-systemet. Man får poeng av det meste konstruktive man gjør, som å utføre oppdrag og å slakte zombier. Disse fører deg etter hvert til et høyere nivå, som gir deg enkelte nye ferdigheter, samt at du får en oppskrift på en våpen-kombinasjon. Systemet er verken for komplekst eller avansert, og fungerer i det hele tatt godt. Til tid og annen vil det dog føre med seg en del frustrasjon hvis du skulle ramle over en sjefs-zombie du absolutt ikke er klar til å ta. Og det vil skje! Og du vil dø!

Helt til slutt må Dead Rising 2s kanskje aller største flause nevnes, nemlig lagringssystemet. For å lagre i spillet må man først finne et av de nokså få toalettene, for så å vente alt for lenge på at lagringen endelig skal fullføres. Det skal sies at dette systemet er til å leve med, problemet er bare hvor dårlig det klaffer med resten av spillet. For saken er at man dør svært sjelden i Dead Rising 2, og sammen med at det å lagre i seg selv er en tålmodighetsprøve, fører det til at toalettene ofte får vente. Vanligvis går det fint, men de gangene du faktisk da møter et slikt ubalansert vesen, som tross alt skjer relativt ofte, skal du ikke se bort ifra at du må punge ut noen tusenlapper for en ny TV. - Og en kontroll. Med andre ord er det både systemet i seg selv, samt ubalansen i spillet, som virkelig skinner gjennom som to råtne bananer på dette feltet.

Hvis undertegnede skulle bruke ett ord for å oppsummere Dead Rising 2, må det være "frustrerende". Det var nemlig ikke rent få ganger det holdt på å koke over for meg, som skyldes alt fra lite intuitive kontroller, til ubalanserte bosskamper og et merkelig lagringssystem. Heldigvis reddes mye av spillet av det til det tross alt er en glede å slakte tusener på tusener av zombier, og måter man kan gjøre det på virker uendelige. Men alt sett under ett er Dead Rising 2 kun itt bedre enn midt på treet.

Grafikk: 6
Holdbarhet: 6
Atmosfære: 7
Historie: 5
Lyd: 7
_______________________________________________________

Totalt: 62/100 - Stor variasjon i underholdning, med alt i alt et spill litt over midt på treet.

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10