Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Portal 2

Skrevet av: 192   2011-06-19

Det som for fire år siden kun startet som et artig, lite prosjekt med Puzzle-spillet Portal, ble fort en umåtelig suksess for selskapet Valve, og som med alle andre suksesser ble en oppfølger raskt en realitet. Jeg har testet Portal 2, og utenom to-tallet bak, har mange radikale endringer funnet sted, men kjernen; den er heldigvis den samme.

Portal 2 starter ganske rolig. Du våkner opp i et knøttlite rom, med en seng, en TV, et maleri og et par andre ting. Etter rundt et minutt med en mystisk stillhet og kjedsomhet, skjer det endelig noe. Skjermen blir med ett hvit, etterfulgt av at alt kommer tilbake til sin fulle helhet, dog bare med en "liten" endring. Det tidligere så luksuriøse rommet er nå forvandlet til et kråkereir, og inn kommer en svært livlig robot formet som et øye, men en høylytt britisk aksent. Dermed presenteres du for spillets første karakter; den litt klumsete og utspekulerte Wheatley, og med hans veiledning skal det kommende eventyret by på mye morsomt.

Ikke særlig overraskende går de første minuttene på å få kontrollen under huden, men det tar ikke lang tid før du kommer til det som virkelig gjorde det første Portal så hellig, selve kjernen i Valves diamant: Portal-skyteren. Og lite har forandret seg siden forrige gang. Skyteren både ser og oppfører seg tilnærmet helt likt som i det første spillet. Du skyter først én portal, så en annen, og et enkelt regnstykke senere finner du ut at du står igjen med to portaler, en oransje og en blå.
Går du sakte inn i den ene, kommer du sakte ut den andre. Hvis du derimot hopper eller kommer inn med full fart, vil du fyke ut av portal nummer to i den samme farten du kom inn med. Dette må en bruke for å komme seg til døren på andre siden av rommet, og selv om det kan høres pinlig enkelt ut, kan det til tider være nokså utfordrene. Etsende syre, bevegelige objekter, knapper og mye annet vil stå i din vei før du endelig kan passere dørstokken i stolthet, og ta heisen opp til nye utfordringer.

Det var ikke mye til en historie i det første Portal-spillet, men her har Valve tydelig tatt store grep. Du spiller fremdeles som den mystiske kvinnen Chell, og denne gangen dreier spillet seg rundt en eller annen form for undergang, men om det gjelder bare Aperture Science (forsknings-selskapet du "arbeider" for), eller hele verden, er ikke lett å si. Senere går det hele over til et gigantisk maktspill, og mange uventede vendinger og overraskelser følger med. GlaDOS, Aperture Sciences eminente leder, er også tilbake; frekk og revansjelysten som aldri før, og det er først og fremst gjennom denne kjemperoboten at den herlige, sorte humoren kommer til gagns.

Historien greide dog aldri helt å fenge meg tross sin sjarm. Det skyldes nok at jeg ikke helt ser poenget i historien sett under ett, eller at en sammenhengende rød tråd nærmest er fraværende. Historien virker i det hele tatt litt teit, men har heldigvis noen øyeblikk som virkelig klarte å fange interessen min. Men selv om historien i seg selv ikke er særlig imponerende, er den heldigvis fortalt på et herlig og originalt vis få spill verdige, med fantastisk stemmeskuespill og animasjoner fra samtlige av karakterene.

Historie er en ting, med det er (heldigvis) det å ha det artig med å løse gåter og komme seg fra et nivå til et annet som er viktigste i Portal-serien. I denne sammenheng blir du etter hvert presentert for flere nyheter, som en spiral som fungerer som en heis og tre malingstyper som inkluderer spretting, Hussein Bolt-løping, og endring av materiale. Selv om dette høres spenstig ut som bare det, er det dessverre ikke nok nyheter til å hekte meg fullstendig. Spillet utarter seg særdeles artig i de første timene, men så sitter undertegnede med en følelse av at for lite nytt og spennende forekommer, og selv nyhetene blir oppbrukt etter hvert. I tillegg er spillet alt for lett, og kun et par ganger opplevde jeg den vanskelighetsgraden jeg virkelig skulle ønske var mer gjennomgående. Ikke missforstå; det er fremdeles en glede å løse oppgavene og gåtene, men for mange ganger opplevde jeg at de var alt for lette og resirkulerte.

Et annet aspekt som har opplevd store endringer siden forrige møte med Chell og GlaDOS, er omgivelsene. De har virkelig fått seg en overhaling, og er nå mye mer detaljerte og inspirerende, selv om oppløsningen og teksturene langt ifra er det beste man har sett. Man får virkelig en apokalyptisk stemning av å vandre rundt i Aperture Science sine lokaler, samtidig som spillbarheten og oversikten er beholdt, og det er lett å forstå hvor en kan plassere portaler og ikke. Wheatley og GlaDOS, samt noen andre karakterer som kommer til spille litt senere, bidrar også godt til å sette en skikkelig guffen men herlig stemning, og enkelte ganger følte jeg meg ganske utilpass og liten der jeg prøvde å løse gåter. Lydsporet er også formidabelt, og setter virkelig prikken over i'en med sine litt skumle og dystre toner. Og er det noe spillet virkelig fortjener skryt for, er det nettopp stemninger.

Spillet har også en helt fantastisk samarbeidsdel integrert denne gangen. Man kan enten spille på delt skjerm, eller med andre over internett. Dette er virkelig noe Valve gjorde godt i å ta med, for mye av det som trekker enspillerdelen ned er fraværende her. Her er fokuset alene på varierende og vanskeligere gåter, og gjennom denne delen opplever man virkelig hvor morsomt Portal 2 kan være. De beste øyeblikkene fra spillet opplevde jeg i nettopp denne delen, med min bror eller en god venn ved min side. GlaDOS er dog også til stede her, men mer som en spydig guide som prøver alt hun kan for å sette de to herlige robotene man spiller som opp mot hverandre.

Det inntrykket jeg satt igjen med etter å ha fullført Portal 2, var at Valve denne gangen hadde prøvd for hardt. De skulle støpe en episk og storslagen oppfølger, med herlige karakterer, en intens og dramatisk historie, og en apokalyptisk stemning med en smak av sort humor. For all del, utenom en halvveis svak historie, klarte de dette med glans. Problemet er bare at det i skjølvannet av alt dette, virker det som om de nærmest nedprioriterte det aller viktigste; nemlig variasjon i gameplay som setter de små grå på prøve.

Missfortså meg rett, Portal 2 er fremdeles et herlig sjarmtroll, og byr på mange timer med en sjelden underholdning. -Det kunne bare vært så uendelig mye bedre.

Grafikk: 7
Holdbarhet: 7
Atmosfære: 8
Historie: 7
Lyd: 8
_______________________________________________________

Totalt: 74/100 - En virkelig original opplevelse, men med enkelte flauser.

Samlet karakter: 8.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10