Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Fallout 3

Bethesda vender tilbake etter suksessen med Oblivion, og serverer et uforglemmelig postapokalyptisk eventyr med Fallout 3.

Du blir født som et av innbyggerne i Vault 101; et av mange undergrunnshvelv som ble hjemmet for de som var så heldige å få overleve atomkrigen som fant sted for 200 år siden. Nummer 101 er det siste bebodde hvelvet, og verken du eller noen av de andre rundt deg har noen gang sett verdenen utenfor. Gjennom de første årene lærer du de grunnleggende ferdighetene du vil få bruk for, og på tiårsdagen får du den fantastiske Pip-boy 3000 som da er et instrument man har rundt håndleddet som lar deg holde orden på saker og ting. Du bor i hvelvet år etter år som alle andre gjør og har gjort før deg, beskyttet mot den farlige verdenen utenfor.

Men dette endrer seg brått. Faren din rømmer plutselig, og du blir nødt til å begi deg ut i ødemarken for å finne han og grunnen til at han rømte. En verden full av farer, bare noen få bosetninger og masse radioaktivitet. Velkommen til ruinene av Washington D.C., bedre kjent som The Capital Wasteland.

Slik starter Fallout 3; Bethesdas tilskudd til Fallout-serien som hadde ligget i dvale i 10 år. Ny utvikler og ti års mellomrom betyr selvsagt mange forandringer, og siden det er Bethesda som er i bildet, finner man mange likheter med f.eks. Oblivion som de også står bak, især spillstrukturen samt spillmekanikkene og dialogsystemet. Du starter med å utforme din egen karakter, og begir deg deretter uti verdenen i spillet for å gjøre oppdrag av alle slags slag, bli bedre i flere ferdigheter samt å gå opp i nivå, og selvsagt utforske alt det spillet har å by på. Men på tross av visse likheter er Fallout 3 noe helt eget og spesielt som enhver bør oppleve enten de har spilt Oblivion eller ei.

Magi og sverd er erstattet med et bredt utvalg av skytevåpen med både pistoler, rifler og en utskyter av små atombomber, og såkalte "perks" som gir deg ulike fordeler er implementert. Viktigst av alt er likevel det at miljøet, atmosfæren og selve verdenen noe helt annet. Settingen er satt til et postapokalyptisk Washington D.C. som i tillegg bærer preg av 50-tallskultur, der man i stor grad vil komme over både klassisk radiomusikk og enorme reklameskilt med klassiske særegenheter fra tidsperioden. Atmosfæren er helt spesiell, og jeg har sjelden lagt merke til en så briljant og fengende stemning innad i et spill. Den står igjen som en uhyre stor motivasjonsfaktor, og jeg villle bare ha mer og mer enten jeg løp rundt nede i metroene med zombier etter meg, trasket forlatt og ensom rundt i et undergrunnshvelv der ingen har vært på hundre år, eller når jeg nøt det øde landskapet mens jeg hørte "I Don't Want to set the World on Fire" av The Ink Spots på radioen. Episk.

The Capital Wasteland - som da er spillverdenen i Fallout 3 - er i tillegg enorm, og tilbyr titalls timer med utforskning, vandring og alt annet man skulle finne på. Den består av ruinene av Washington D.C. med Capitol Building, Det Hvite Hus og hele pakka, og et tilsvarende større øde landskap rundt. Rundt 150 forskjellige steder ligger spredd utover det enorme landskapet på 15 kvadratkilometer, og det åpner for fantastisk holdbarhet og svært mye variasjon i selve verdenen.

Det er nemlig så mye man møter på i Fallout 3. Ikke bare støtter man på massevis av interressante steder av ulike slag, men viktigst av alt er det massevis av folk og små sivilisasjoner de prøver å holde liv i man vil møte. Det gir den ellers ganske øde verdenen en del liv: Alle personene har et liv, et yrke og i noen tilfeller en familie, og mange vil gjøre forretninger med deg og ikke minst gi deg oppdrag, som det da er massevis av. I tillegg til den gode historien i spillet som utvikler seg til å bli noen skikkelige saker etter hvert, er nemlig massevis av forskjellige sideoppdrag implementert.

Variasjonen i oppdragene er stor, og går fra å redde en liten by fra muterte maur til å hente en eldgammel fiolin i et undergrunnshvelv for en gammel dame. I klassisk RPG-stil har Bethesda selvsagt åpnet for flere valgmuligheter i flere av oppdragene samt innad i selve spillet. Du kan gå hvor du vil, drepe hvem du vil, og ferdigheter som karismatisk taleevne og evnen til å dirke opp låser kommer ofte inn i bildet når du må ta valg. I starten velger du ut hva man vil spesialisere seg i, og utifra dette kan du lettere sagt gjøre det du vil.

Men ikke tro dette kan gjøres uten konsekvenser. Et oversiktelig karmasystem er på plass, og har den du dreper en bestevenn er det høyst sannsynlig at han kommer etter deg, og det er flere situasjoner hvor jeg f.eks. har måttet droppe et oppdrag til fordel for et annet nettopp pga. valgfriheten. Mest av alt husker jeg når jeg måtte velge mellom å redde noen barn som var tatt av noen slavehandlere, eller å hjelpe slavehandlerne med et oppdrag de ville gi meg en god belønning for. Snill som jeg er valgte jeg å redde barna, men det sistnevnte oppdraget fikk jeg aldri gjort. Slavehandlerne måtte jeg nemlig drepe, og i Fallout 3 står ikke personer opp i fra de døde.

Kampsystemet i spillet er noe ganske spesielt. Hovedkjernen i systemet kalles V.A.T.S., og lar deg stoppe tiden, zoome inn på fienden, og omhyggelig velge hvilken kroppsdel du vil skyte på/av. Dette er selvsagt øyegodteri for de som vil leke Rambo og se blod og gørr flyte overalt, men i og med at måten man skyter til vanlig er noe klønete og kjedelig i lengden synes jeg selv at dette er et positivt tilskudd til spillet, og at det gjør kampene mer morsomme enn de ellers hadde vært.

Som i Oblivion kan du i Fallout 3 velge mellom å spille i tredje- eller førsteperson, og også her er førstepersons-vinkelen helt klart best. Ikke bare blir det litt mer lettbent å spille pga. ulike aspekter ved gameplayet, men animasjonene for tredjepersonen er i tillegg nokså håpløse. Fallout 3 preges av ulike grafiske begrensninger, og i tillegg til de nevnte animasjonene er det pop-ups som vil dukke opp, og selve grafikkmotoren er i tillegg noe utdatert til å være fra 2008.

Det grafiske er likevel ikke spillets største ankepunkt, for det er på det tekniske planet spillet virkelig trenger en finpuss. Spillet flyter over av bugs, og det er noen ganger ganske merkelig, om ikke skummelt når de viser sin tilstedeværelse. Jeg har sett monstre som fyker rett opp i lufta før jeg skal drepe dem, hatt samtaler med folk med lukket munn, spillet har fryst seg, og verst av alt var en liten episode som fant sted den gangen jeg pløyde meg gjennom tilleggspakken Mothership Zeta, der jeg var stengt inne i et rom pga. en utgang som ikke fungerte. Jeg fikk heldigvis ordnet opp i det, men det er likevel bittert at slike småfeil nesten kan ødelegge spillopplevelsen din.

Men Fallout 3 er likevel et fantastisk spill som alle burde oppleve. Spillet ligger trygt på min topp 3-liste over favorittspill, og det er blant de mest fantastiske spillopplevelsene jeg noen gang har hatt. Heftig historie og en enorm verden til din disposisjon krydret med en uovertruffen atmosfære gjør at dette blir et spill som passer for alle enten man er en RPG-fan eller ikke, så hva venter du på?

Medlemsanmeldelser35
Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10