Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Crysis 2

Det første Crysis spillet ble i sin tid kjent for å være et grafikkmonster uten like, som feide så godt som all motstand av banen. Det å ha en PC som kjørte Crysis ble liksom et tegn på at du hadde en skikkelig god PC og gav deg en form for status i riktige miljøer. I tillegg til å gi oss den herlige grafikken, så presenterte det oss også for en litt annerledes FPS opplevelse, mye takket være nanodrakten som gav deg noe som kunne sammenlignes med superkrefter. Sleng så på en brukbar historie og en spennende setting, og vi har en vinner. Jeg var vel aldri en av de som fikk testet det første spillet så mye at det gjør noe, annet enn at jeg fikk et godt inntrykk av det, men jeg hadde allikevel nokså store forventinger til oppfølgeren.

Spennende enspiller

I begynnelsen av spillet blir man først introdusert for settingen i spillet. Innbyggerne på Manhattan, New York er blitt offere for et hittil ukjent virus som skaper panikk og uro blant innbyggerne. Like etterpå begynner CEPH, som er en utenomjordisk rase, å dukke opp fra intet. Som en marinesoldat blir du sendt inn i byen via en ubåt for å finne og redde en forsker ved navn Nathan Gould. Man kan si at ting går ikke helt som planlagt, og en stund senere befinner du deg flytende rundt bevisstløs, inntil den nanodrakt-bærende protagonisten fra det første spillet, Prophet, finner deg og redder deg. Du våkner så opp i et forfallent lagerbygg iført nanodrakten, før du blir kontaktet av Nathan Gould (som tror at du er Prophet) som ber deg om å finne, og hjelpe han. Resten av spillet går så ut på å lage en kur til Manhattanviruset og å stoppe CEPH.

Spillet har en meget god fortellerstil som av en eller annen grunn minner meg om hvordan historien blir bygget opp og fortalt i Halo-spillene. Selv er jeg en stor fan av disse, og det at jeg da får Halo-vibber av dette er ingen dårlig ting. Det skal nevnes at spillet starter litt tregt, men når man først er kommet en time eller to ute i det, så begynner det å ta seg opp. Spillet tok meg cirka 6 timer å spille gjennom på det som kan kalles Medium vanskelighetgrad, noe som vil si at du da har mye å glede deg til. Det skal derimot nevnes at det ikke er så altfor gøy å spille historien om igjen, da du mest sannsynlig kommer til å prøve det aller meste den første gangen. Det blir isåfall for å runde spillet på en høyere vanskelighetsgrad eller for å samle alle samleobjektene som er gjemt rundt i New York.

Taktisk Gameplay

Nanodrakten du har på deg i spillet er som sagt noe av det som skiller Crysis fra mange andre FPSer, da denne gir deg en del forskjellige krefter og ferdigheter som den vanlige soldaten i gata ikke har. Kreftene du får fra nanodrakten er delt opp i de tre kategoriene Stealth, Armour og Power. I stealth-modus kan du gjøre deg selv usynlig for å kunne flankere fiender eller bare snike deg rett forbi dem. Med armour-mode gjør du slik at helsen din blir mangedoblet, men du blir også betydelig tregere, mens Power-modusen omfatter alt du gjør ellers. Det å løpe og hoppe er blant annet noe av det som går under den kategorien, og alle de tre modusene drar fra den samme energikilden. Dette betyr at du kan ikke løpe rundt med disse forskjellige kreftene på hele tiden. Energi-baren regenereres av seg selv når du ikke bruker noen av kreftene. Du har i tillegg et visir som lar deg scanne områdene rundt deg etter fiender, alternative ruter og ammunisjon. Du kan ikke skyte mens du befinner deg i denne modusen, men til gjengjeld så lar den deg tagge de forskjellige tingene slik at det dukker opp på HUDen din når du går ut av den igjen.

Det å klare å bruke disse ferdighetene riktig er nøkkelen til suksess i Crysis 2, og du blir nødt til å bli godt kjent med hver og en av dem for å komme deg helskinnet gjennom en situasjon. Uten armour mode tåler du nemlig ikke mange kulene før du ligger i en blodpøl på bakken, og den fiendtlige AIen er nokså smart når det kommer til å flanke deg og å kommunisere med hverandre. Blir du sett av en kar kan du fort forvente deg at han roper ut til alle hvor du er, og mens fire stykk blir opptatt med å skyte på deg, så kan du forvente at tre til fire andre dukker opp fra hver sin side for å ta deg ut. Det skal også nevnes at det stadig er mange flere av dem enn det er av deg, og bare en av dem er nok til å utgjøre en trussel om han først vet hvor du er.

Flott grafikk og lyd

Det første spillet var som sagt en stor prestasjon når det kom til det grafiske på PC, og toeren skulle da selvsagt ende opp med å bli enda bedre. Selv om jeg aldri har opplevd Crysis 2 i all sin prakt på en kraftig datamaskin, så må jeg virkelig si meg imponert over hvor flott det ser ut på den 6 år gamle Xboxen min. Detaljnivået er så mye bedre enn hva vi har sett i mange andres spill på konsoll, men når det kommer til grafikkstil og fargebruk, så må jeg bare bøye meg i støvet. Ikke bare har de klart å gjøre New York, som er en av verdens gråeste og kjedeligste byer om til en vakker fargeklatt, men de har også gjort det såpass gjennomført og godt at jeg kommer aldri til å klare å spille et annet spill som finner sted i New York igjen uten å bli direkte skuffet! Bruken av lys, skygger og farger er helt perfekt, og i det du kommer ut av det nedslitte lagerbygget for første gang i begynnelsen av spillet og får solen i øynene, er det nesten så du bare har lyst til å glemme alt som heter CEPH, Manhattan-virus og Nathan Gould, bare for å kunne stå og beundre den lille parken foran deg, med havet og solen i bakgrunnen.

Lydmessig så scorer spillet nokså høyt på min liste da lydeffektene fungerer meget godt på alt fra skytevåpen til glass som knuser og vinden som blåser gjennom den ødelagte byen. Men på toppen av det hele, så er det Hans Zimmer som står bak musikken i spillet. Musikken i seg selv er helt fantastisk og stemningsskapende, men jeg må få sagt at musikken i hovedmenyen og i flerspiller- menyene er litt forstyrrende da jeg stadig merker at denne skurrer noe helt forferdelig, på de samme punktene i musikken. Om dette er noe de har gjort bevist eller om det er mitt lydoppsett som har bestemt seg for å halvveis kortslutte hver gang jeg putter i spillet vet jeg ikke (selv om jeg setter pengene mine på førstnevnte), men det oppleves i hvertfall som meget forstyrrende.

Flerspiller med godt konsept

De aller fleste sier nok at de kjøper Crysis 2 for enspilleren, jeg derimot skaffet det for å ha en flerspiller som jeg kunne bruke et par timer på etter at jeg ble meget skuffet over Splash Damages "Brink", og bare for å ha sagt det med en gang, selv om flerspilleren i Crysis 2 er mye bedre en hele Brink tilsammen, så klarer jeg ikke å se for meg at det er noe hverken jeg eller noen andre blir sittende med i like store mengder som for eksempel Battlefield eller Call of Duty-spillene.

I tillegg til å bringe gameplayet fra enspilleren et hakk videre med at du nå er nødt til å virkelig mestre de forskjellige godene som nanodrakten har å by på, så tilbyr den også en håndfull med forskjellige spillemoduser. Som i så mange andre flerspillere på markedet så får du ferdighetspoeng ettersom du tar livet av motspillere, tar motstandernes flagg og holder kontrollen over bestemte områder. Disse ferdighetspoengene brukes så igjen til å ranke opp, og å låse opp perks til nanodrakten din, samt nye våpen og dogtags. De har også valgt å inkludere killstreaks, men i forhold til i en god del andre FPSer (*Host* Call of Duty *Host*) så holder det ikke å bare drepe motstanderen for å få tilgang til disse. Du må gå bort til liket og plukke opp dogtagen til den falne, og deretter får du killstreaks etter å ha samlet 3, 5 og 7 dogtags. Killstreakene er forhåndsinntilte ettersom hvilken bane du spiller på, og den eneste som er den samme på alle banene er at du får en radar som viser hvor fiendene er når du har samlet 3 dogtags.

Flerspilleren i seg selv er meget vanedannende og på grunn av killstreaksystemet er det meget sjeldent at du finner noen som sitter på den samme posisjonen så altfor lenge av gangen (bedre kjent som camping). Jeg finner egentlig denne flerspilleren mer interessant en for eksempel Call of Duty-spillene sin flerspiller da nanodrakten i Crysis 2 gir deg mulighetene til å bevege deg meget fritt rundt på banene. Det som derimot irriterer meg noe så til de grader er hvor utrolig lite man tåler! Det hender altfor ofte at jeg bare dør uten å kunne vite hva som har skjedd. Nå husker jeg ikke hvem det var, men en klok spillutvikler sa en gang "at når du dør i et spill, så skal du vite hva du kunne ha gjort bedre for ikke å dø". Dette er dessverre en trend som man opplever at finner sted i litt for mange spill, man dør nemlig altfor fort, og man har ingen sjans til å kunne stoppe det, uansett hvor god man er. I Crysis 2 så er hovedproblemet at man tåler litt for lite (i mine øyne). Det at man tåler lite gjør at det stortsett ender opp med at den første til å se den andre, vinner. Hvis man i tillegg har en litt dårlig tilkobling til spillet, eller man møter på den som er verten (host) for den runden, så er du død på et blunk, uten å kunne forhindre det, da de med bedre tilkobling
som regel ligger litt foran alle, og kan også på din skjerm ta inn ufattelig mange kuler før de dør, mens de selv ikke har blitt skutt på i det heletatt. Dette kunne vært delvis løst ved å ha dedikerte servere i stedet for å ha en vert, noe som egentlig forundrer meg at det ikke er flere spill som har. Man kunne også ha tålt en kule eller fem mer, da jeg ofte opplever å bli skutt til døde av en kule i foten.

Konklusjon

Alt i alt vil jeg si at Crysis 2 er et meget godt spill, med en heidundranes god grafikkstill og fargebruk, et godt lydbilde og en meget god flyt i gameplayet. Det er derimot ikke et spill du spiller gjennom stort mer enn tre ganger, og helsesystemet i flerspilleren lider litt i forhold til hvor god tilkobling du har. Jeg oppfatter det også som litt merkelig at de ikke har med en form for sammarbeidsmodus, men jeg kan skjønne at de heller ville ha et godt og finpusset spill ellers. Spillet kan anbefales på det sterkeste om du er ute etter noe du kan kose deg med i løpet av sommeren eller om du har noen venner å spille flerspilleren med, men hvis du er en av de som kjøper få spill i året, og heller vil ha noe du kan bruke masse tid på, så ville jeg stått over.

(Anmeldelsen er basert på to nærmere to gjennomspillinger av enspilleren og ca 6 timer i flerspilleren. Spillet er testet på Xbox 360)


Grafikk: 10/10
Lyd: 8/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 7/10

Karakter: 8/10

Medlemsanmeldelser11
Samlet karakter: 8.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10