Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Portal 2

Skrevet av: Soraki   2011-04-20

Portal var i utgangspunktet ikke annet enn en idé, et prosjekt satt sammen av en gjeng studenter en gang i 2005. Spillstudioet Valve fikk snus i ideen og innen tre år var gått ble den fullstendige versjonen utgitt, til stormende mottakelse.

Konseptet var slående enkelt, spilleren blir utstyrt med en pistol som kan skyte portaler på flate overflater. En portal er blå, den andre oransje, og man kan forflytte seg mellom dem. På denne måten skulle man kunne gjennomføre en rekke tester, som i all enkelhet bestod av å komme fram til utgangen.

Det var i realiteten aldri så enkelt, Portal var et puzzle-spill som utfordret hjernen, på utallige måter. Ved å legge til velfungerende fysikk, bokser, elektriske stråler, og lignende ble det som i utgangspunktet var et lettfattelig konsept, mye vanskeligere i praksis. Konseptet og prinsippene er de samme, forutsetningene og forventningene har endret seg. Har Valve lyktes med å skape en oppfølger som er perfekt utformet, eller blir denne nøtten for tøff å knekke?

I likhet med det første spillet blir man fort introdusert for grunnideen i Portal 2. Gjennom en åpningssekvens på tretti minutter blir man kjent med hvordan det grunnleggende gameplayet fungerer i tillegg til at man får en smakebit av spillets humor, musikk og design. I tillegg presenteres handlingen med all sin absurditet og sjarm.

Man tar nok en gang kontroll over Chell, en stum jente som etter en årrekke i komatøs tilstand våkner opp i noe som ligner på et hotellrom. Lyden av sirener og bankelyder høres og inn i rommet kommer en kulerund, snakkende robot. Med britisk aksent og løse stemmebånd blir denne lett nevrotiske karen presentert som Wheatley. Hans øyeblikkelige mål er å rømme før stedet blir sprengt til himmels, og her kommer spilleren inn i bildet.

Denne roboten er en av de få karakterene man møter i Portal 2, men det spillet mangler i kvantitet tar det igjen for i kvalitet. Hver eneste figur er perfekt satt sammen, og Wheatley som spiller den største rollen gjennomgår gigantiske forandringer i løpet av spillets gang. Det er han og superroboten GLaDOS som står for store deler av snakkingen og humoren i spillet og disse to personlighetene står i sterk kontrast til hverandre. Der den ene i utgangspunktet er liten, smådum og nevrotisk er den andre stor, kalkulerende og sarkastisk.

Dette kommer ikke bare fram gjennom de strålende visuelle animasjonene, men også som et resultat av fremragende stemmeskuespill og hvordan dialogene er kreert. Manuset er stappfullt av vittige bemerkninger, oppfinnsomme referanser og ikke minst store doser humor som gir spillet et særpreg og personlighet ikke mange forunt.

Etter en kort introduksjon ankommer man det første testkammeret, hvor man skal plassere en boks på en bryter for å åpne døren videre, enkelt nok. Neste test tar for seg en kombinasjon av brytere, bokser og portaler. Disse første kamrene er gjenskapninger av de som ble brukt i det første spillet, tidens tann har satt sitt preg på stedet og områder som tidligere var i perfekt forfatning ser nå falleferdige ut. Dette nyoppussede nivådesignet preger de mange testkamrene tidlig i spillet, og på denne måten kan spillere som er kjent med serien utforske det som er nytt, samtidig som nye spillere får en grundig innføring i mekanikkene.

Man merker fort at utviklerne har tatt til seg kritikken de fikk for det første Portal. Det som mange spillere la merke til, var hvor kort det var og mangelen på variasjon i omgivelsene. Denne gangen derimot er enspillerdelen full av variasjon. I tillegg til de mange nye dingsene man må bruke for å fullføre testene har også store deler av omgivelsene fått en visuell oppgradering.

I løpet av spillets gang vil man gå fra å befinne seg i et høymoderne testkammer til å være milevis under jorden, i dype grotter og sammenraste bygninger. Grafikkmotoren har fått et kraftig ansiktsløft, for Portal 2 er rent visuelt milevis foran de andre spillene Valve har lagd i nyere tid. Det klarer tidvis å imponere og overgår forgjengeren på alle punkt med stilrent design og uttrykksfulle karakterer med personlighet og sjarm.

Utover i spillet blir man stadig utsatt for tøffere oppgaver, nye elementer innføres nærmest fram til det siste kapittelet og dette bidrar til å drive historien framover. Historien er et annet punkt som er definitivt forbedret fra forgjengeren. Den gang var mesteparten av spillet kun forskjellige tester og en stemme som snakket til spilleren fra tid til annen.

Denne gangen har utviklerne virkelig ekspandert enspillerdelen til det fulle. Med de varierte omgivelsene man traverserer, karakterene man møter og tvistene man støter på har Valve virkelig gjort en god jobb med å lage en engasjerende og spennende historie. Dessverre preges den også av og til av dødtid, når man virkelig bare vil komme til neste plottpunkt, men det er fremdeles langt flere høydepunkter og opplevelsen lider derfor ikke nevneverdig av dette.

Valve har selv sagt at de har lagt timevis med testing ned i spillet, oppgaver som var for vanskelige eller lette måtte fjernes og resultatet av dette er lett synlig. Nærmest alle oppgaver man møter gjennom spillets gang er logiske, samtidig som man virkelig må bruke de små grå for å komme fram til utgangen. Det såkalte "aha-øyeblikket" er noe som virkelig kommer til sin rett i Portal 2, spesielt når man etter femten minutter finner ut hvordan det hele fungerer og tenker for seg selv: "Aha, det er var jo ganske åpenbart."

Historien er omkring dobbelt så lang som det første spillet, og den avsluttes med et overraskende brak og en fantastisk vellaget sang fra Jonathan Coulton. Men til tross for den utvidede lengden blir opplevelsen noe kort denne gangen også. Det som nødvendigvis er problematisk med spill innenfor puzzlesjangeren er hvordan gjenspillingsverdien ikke er til stede hvis oppgavene er for definerte. Etter at man har spilt ferdig Portal er det nærmest ingen grunn til å ta det fram igjen på hvert fall et halvt år. Først da har man kanskje glemt hvordan enkelte av oppgavene løses og man kan virkelig kose seg med spillet igjen.

Utviklerne ville gjøre opp for dette ved å skape en samarbeidsdel, hvor to spillere må samarbeide for å fullføre testene. Hver spiller får sitt eget portalvåpen og ved å bruke kløkt, fire portaler og samarbeid skal man løse oppgaver som aldri før. Denne delen av spillet består av cirka 40 testkamre, som alle tester spillernes evner til å samarbeide og bruke de hjelpemidlene man får tildelt.
Dette er et velkomment tilskudd, og mange timer med rop, hoiing og hodekløing ble tilbrakt med samarbeidsdelen. Det er mulig å spille med tilfeldige spillere over nett og personer på vennelisten, men det beste alternativet er å sette seg ned sammen med en god venn.

Jeg tok med meg en kamerat og vi spilte i timevis før vi oppdaget at vi slettes ikke hadde lyst til å avslutte; "vi tar en til da", "en siste?" og "ok, dette blir den helt siste" var fraser som ble brukt. Timene fløy og før vi visste ordet av det var vi ferdig. Den siste testen var fullført og rulleteksten rullet over skjermen, på Valves karakteristisk humorfylte vis.

Følelsen man sitter igjen med etter å ha fullført både samarbeidsdelen og historien er vanskelig å tyde, men på en måte føler man skuffelse. Til tross for at samarbeidsdelen tilføyer mye moro, spilletid og en ny vri på gameplayet faller også denne delen av spillet gjennom når det kommer til gjenspillingsverdi. Om man ikke liker å jakte på trofeer har man liten grunn til å gå tilbake med det første og for mange vil nok Portal 2 ende opp som enda et de spillene som står i hylla i et halvt års tid før man tar det fram igjen.

Og dette er den eneste store svakheten ved spillet. Det er dessverre litt for kort og når man først er ferdig er det lite som kan utvide spillets levetid. Men tatt i betraktning er det man får av ypperste kvalitet og så lenge opplevelsen varer er den hundre prosent gjennomført.

Portal 2 klarer nok en gang å presse begrepet puzzle enda et steg videre og leverer det som antagelig er det beste innenfor sjangeren til dags dato. Ved bruk av humor, stilrent design, perfekte karaktermodeller, kløktige gåter og en vellagd samarbeidsdel har Valve lagd et spill som vil glede spillere i generasjoner framover. For Portal 2 er nettopp et slikt spill som man kan ta fram fra hylla, igjen og igjen.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 9
Grafikk: 9
Lyd: 9
Gameplay: 10

Totalt: 9/10 - Dette er et eventyr som strekker begrepet puzzle og man ender opp med en nøtt som er så godt som perfekt.

Samlet karakter: 8.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10