Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed: Brotherhood

Skrevet av: Kronoz   2010-11-28

Av en eller annen grunn så inneholder vist denne anmeldelsen SPOILERE! Be aware!

Helt siden det første eventyret med Altaïr så har jeg vært stor fan av Assassin's Creed serien. Derfor har forventingene kanskje vært et par hakk for store når det kom til Assassin's Creed: Brotherhood. For etter å ha fullført spillet så kan jeg ikke si annet enn at jeg sitter igjen en smule skuffet.

Historien i Brotherhood plukkes opp rett fra starten av Assassin's Creed II. Ezio har nettopp funnet velvet ved hjelp av Apple of Eden og har sett beskjeden som ble lagt igjen der. Den beskjeden ga derimot mer spørsmål enn svar så helt fornøyd var han nok ikke. I alle fall, etter at du har kommet deg hjem og så vidt får tid til å slappe av så angriper jaggu meg Cesare Borgia, sønn av pave Rodrigo Borgia, villaen i Monteriggioni

For å gjøre en lang historie litt kort, onkel Mario dør, Borgia tar the Apple of Eden, og Ezio blir dødelig såret. Etter dette drar vi til Roma for å stjele tilbake eplet, ta livet av Borgiaene og bygge opp brorskapet.

I tillegg til dette så følger vi selvsagt Desmond Miles i året 2012. Etter å ha fått det siste sikre huset eksponert i Creed II så drar Desmond, Lucy, Shaun og Rebecca til et nytt et. Noe som gledet meg er at det er litt større fokus på Desmonds del i det hele i Brotherhood. Blant annet så får vi utforske Moteriggioni i moderne variant.

Noe som har blitt snakket svært mye om er at kampsystemet skal ha fått seg en massiv overhaling. Blant annet så er det blitt større fokus på hurtige angrep for Ezio, og mer kontring for fiender. Du kan altså ikke bare stå å kontre alt som kommer mot deg mer. Det har også blitt større fokus på avslutninger, blant annet så kan du ta to fiender i samme slengen med pistolen og sverdet. Når jeg først lærte meg å bruke dette, så fungerte det egentlig ganske bra.

I Brotherhood så har også hesten fått mye mer plass. I teorien så skal man vel kjempe mer fra hesteryggen, ri rundt i massive Roma og i det hele tatt benytte seg av den. Det endte opp med at jeg i og for seg aldri brukte hesten. Først og fremst så skyltes det at jeg opplevde en massiv framedrop så fort jeg satte meg på hesteryggen, så tidsmessig så gikk det mye kjappere å rett og slett løpe over hustakene for å nå målet.

Roma er stort. Det er det liten tvil om. Faktisk så er det nesten på grensen til alt for stort. Men jeg fant det fremdeles en smule underholdene å bare gå litt rundt på gatenivå og oppleve byen. Det høres kanskje helt idiotisk ut, men Roma er levende og svært godt gjenngitt. Kudos til Ubisoft for den.

Et annen viktig salgspunkt for Ubisoft har vært at i dette spillet så skal du styre og organisere snikmorderbrorskapet. Du har ansvaret for å rekrutere, trene og sende nye snikmordere ut på oppdrag. Som «belønning» for at du bruker denne funksjonen så kan du kalle brorskapet til deg når du får problemer, eller (om du har mange nok) sende ut en sverm av piler som tar livet av de fleste vaktene. Alt i alt så benyttet jeg meg ikke så alt for mye av denne funksjonen mens jeg spilte igjennom hoveddelen i spillet, men i ettertid så har jeg brukt mye tid på å sende ut rekruttene på oppdrag. Det gir spillet en mye lengre levetid og det er svært godt gjennomført.

Men, som jeg har sagt tidligere så kan jeg ikke annet enn å gå litt bort fra spillet med en form for skuffelse. Jeg hadde forventet litt mer, selv om det jeg fikk for all del var strålende. Derfor er det bra at i alle fall flerspillerdelen drar spillet opp en del.

I flerspillerdelen så spiller du faktisk som en del av Abstergo sine rekrutter. Du ligger i Animusen og skal bli trent opp til å gå til krig mot brorskapet. Men dette er strengt tatt ikke viktig når det kommer til gameplayet.

Og her ble jeg positivt overrasket, faktisk så ble jeg svært overrasket. Jeg hadde forventet at det stort sett skulle bestå av en gjeng med folk som bare løp rundt og helt tilfeldig knivstakk hverandre. Men der tok jeg altså feil. Ubisoft har sørget for at flerspillerdelen er mye mer strukturert enn som så. Du har valget mellom flere forskjellige renessansesteriotyper å velge mellom. I banene du spiller så kryr det av helt identiske personer. Selve poenget her er altså at du skal prøve så godt du kan å virke som en del av mengden mens du speider etter offeret ditt. Det eneste hjelpemiddelet du har til å hjelpe deg er et kompass som viser noenlunde rettning. Ellers så må du stole på egen intuisjon og dine evner til å observere. Skiller noen seg ut, så er det mest trolig en snikmorder.

Dette kan fort bli svært nervepirrende. Du vet aldri med stor sikkerhet hvem som er på jakt etter deg, og hvem som er på jakt etter noen annen. Når du i tillegg kan vinne en runde med svært få drap, fordi systemet gir deg poeng om drapet er gjennomført diskre, eller litt mer udiskre, så kan man med litt tålmodighet gjøre det svært godt.

Konklusjon:
Alt i alt så er jeg en smule skuffet over Assassin's Creed: Brotherhood. Jeg hadde nok kanskje litt for høye forventinger og fikk ikke alt innfridd. Men det som kanskje manglet i enspillerdelen ble uten tvil veid opp med en fantastisk nervepirrende og strålende flerspiller. Den kommer uten tvil til å underholde meg i mange, mange timer fremover.

Medlemsanmeldelser12
Samlet karakter: 7.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10