Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Fable III

På forhånd var Fable 3 et av årets høydepunkter for min del, og jeg var spent på hvor godt spillet kom til å være til tross for at jeg alltid har hatt god tiltro til Lionhead. La meg bare presisere at jeg ikke ble skuffet!

Bare for å få det ut: Fable 3 er en genistrek og Peter Molyneux er en helgen. Jeg satt trollbundet til 2'ern og hygget meg enormt med min ferd for hevn. Jeg elsket det eventyrlige preget og den fantastiske humoren, og det ville jo vært reinspikket idioti å ikke få med seg oppfølgeren. For i Fable 3 plukker man opp tråden litt etter handlingen i 2'ern, og man kastes rett inn i det som skal bli enda en eventyrlig opplevelse.

I Fable 3 spiller man som sønn/datter av helten du spilte som i forrige spill, og du er prins(/esse) i Albion, som sliter med fattigdom, sult, barnearbeid, henrettelser og kvalme. Folk er sterkt imot måten kongen, din bror, styrer landet på, men likevel skjer ikke annet enn protester som ender i tragedier. Etter en uheldig hendelse må du, din tjener, og din fars venn (som også er din veileder) rømme - det første som står på planen er å samle nasjonen mot diktaturet de er under. Det som da gjelder er å gjøre tjenester for forskjellige høvdinger, folkegrupper og byer for å få dem med på din side - hvilket betyr mange oppdrag!

Selve hovedhistorien i spillet er dessverre ganske kort og langt fra det beste jeg har sett i et spill, men det er ikke denne historien som gjør spillet så interessant - det er den store mengden sideoppdrag som gjør spillet til en super opplevelse. Gjennom hele spillet er det alltid et knippe sideoppdrag du kan begi deg ut på, og alle byr på nye, artige personligheter. En del av oppdragene er av den velkjente formelen "Løp fra A til B, hent noe fra B, løp så tilbake til A", men likevel er det ikke direkte kjedelig her. Noen av oppdragene blir jo litt kjedelig etter hvert, men de fleste klarer å holde seg originale. Det fins også flere personer du kan gjøre flere oppdrag fra, som du altså møter igjen flere ganger.

Noe man legger merke til er at man har mange flere valg her enn i forgjengeren. Allerede helt i starten av spillet får man et valg man kan gruble lenge over, og slik fortsetter spillet. Man merker konsekvensene raskt. Noe annet man også merker er hvordan folk misliker deg hvis du kjøper opp hus og butikker og setter opp renta. Folk hater deg. Noen kaster opp når de ser deg, noen slenger stygge bemerkninger etter deg, mens andre går så langt som å gi deg gaver for å holde deg unna dem. Hvis man gjør det motsatte og er snill og har lave renter, vil folk forgude deg. Folk vil gi deg dyre dommer og henge etter deg.

På andre punkter har man dessverre færre valgmuligheter. Hvis man skal kommunisere med folk kan man ikke lenger velge selv hva man skal gjøre - spillet bare ramser opp tre forskjellige ting for deg: en høflig, en slem og en morsom/frekk. Hvis du vil gi en undersått et solid håndtrykk eller ta en liten svingom med din kone, kan det godt hende du må gjennom et dusin andre uttrykk og utsagn. Dette er jo en del av forenklingsprosessen som er gjort.

For noe annet som har blitt forenklet er også menyen. Nå må du ikke fly rundt mellom mange menyvalg for å bytte et par sokker, for menyen har nå blitt interaktiv, og mye mer ryddig og ordentlig. Denne menyen består av 5 rom - et rom med klær, et med våpen, et for å se dine bragder, et rom for kobling opp til flerspilling og en slags lobby med innganger til alle de andre rommene. I dette rommet er det også et stort kart som gir deg muligheten til å se Albion i fugleperspektiv, zoome inn på byene og se. Man kan også bruke dette kartet til å teleportere rundt i Albion hvis man blir lei av å løpe.

Det er et veldig likt kampsystem her som i forgjengeren. Med X slenger du håndvåpenet ditt rundt, Y skyter du med og med B bruker du magi. Man har et veldig stort utvalg forskjellige våpen her, og det fins hele 50 forskjellige legendariske våpen som du kan åpne, finne og kjøpe rundt om i Albion. Noe nytt er at man kan mikse sammen forskjellige magiformler. Man kan sende ut en dødelig blanding i form av flammer og elektrisitet, mens virvelvindformelen også kan være smart da den slynger folk overende og gir deg rom til å utføre ditt neste trekk.

Den kunstige intelligensen kan være litt kjedelig å spille mot, da den ikke byr på særlige utfordringer. Det vanligste scenarioet er bare at det stormer mange fiender mot deg på en gang og hamrer løs. Og slik blir det stort sett uansett hva slags fiender man spiller mot, så det er jo ikke så enormt varierte slag man møter her. Noen tåler mer enn andre, noen er litt raskere enn andre osv, men det er ikke så mye forskjell ellers. Det er jo ikke noe coversystem, så det er jo ingen hensikt i å flankere deg heller.

Spillet er et veldig humoristisk spill, som spiller på en bred aksent, galante utsagn og vittige one-linere. I hver lastesekvens kommer det opp en vegg med forskjellige plakater man kan se på, og mange av dem er lattermilde. Fable byr også på et persongalleri uten like, med mengder av interessante personligheter. Jeg for min del likte Reaver (fra Fable II) aller best, med sin sofistikerte, sleipe og morsomme væremåte. Hver person du møter i byene har også forskjellige personligheter. Ved et enkelt tastetrykk kan man finne ut om kvinnen du flørter med er lesbisk eller ei, flørtete, feig eller hva det måtte være.

Hunden er også på plass her. Gjennom hele spillet har du en hund som er bedre enn hunden i forgjengeren. Den er med og hjelper til med utforsking, bjeffer hvis den finner nedgravde og bortgjemte skatter og angriper fiender du har slynget i bakken. A.I-en fra forgjengeren er ikke forbedret så mye, men han er likevel en god kompanjong å ha med på ferden for revolusjon!

Grafikken er ikke høydepunktet ved spillet. Spillet ser veldig eventyrisk og spennende ut, men det er på ingen måte et revolusjonerende pent spill. Hvis mye skjer på skjermen på en gang går det veldig sakte, og det hender også at det er litt lagg. Det som er virkelig positivt er jo hvordan Albion ser ut! Landet byr på unike områder som ser virkelig vakre ut. Alt er helt autentisk i forhold til både tid og sted, og alt fra kleskoder til landsbyutseender både ser og føles helt riktig. Dette er med på å skape denne magiske Fable-atmosfæren.

Noe av det aller beste med spillet, er selvfølgelig lyden. Både den vakre musikken og stemmeskuespillet. Spesielt sistnevnte. Et av de beste aspektene ved spillet er den britiske aksenten - det er helt utrolig hvor stemningsfullt det kan bli takket være litt bred engelsk. Dessuten er manuskriptet genialt skrevet, og det eneste minuset på den fronten er at figurene har det med å gjenta seg selv ganske raskt. Musikken er også veldig fin, og passer veldig godt inn. Også denne er med på å bygge opp atmosfæren!

Gjenspillingsverdien er stor, da det kan være ganske interessant å spille gjennom igjen for å prøve å gjøre andre valg og se hva som skjer. Selv om det er artig å være snill og bli omtalt som en god konge, kan det være bedre å bli sett på som slem, men samtidig ha masse penger. Dessuten kan jo enkelte valg gjøre slik at enkelte områder ser helt annerledes ut, noe som ikke nødvendigvis er positivt. Jeg for min del har i alle fall spilt gjennom to ganger så langt!

Fable 3 er altså et kjempespill som dessverre byr på en kort historie, men likevel tar lang tid å fullføre. For det er jo tonnevis av oppdrag å gjøre i tillegg til hovedhistorien, og det er også flere områder man ikke opplever ved historien. Spillet byr på mye elegant humor som ofte gjør at du sitter og humrer for deg selv, og den britiske aksenten i seg selv gjør jo spillet mye bedre. Spesielt når det er blandet sammen med et flott manuskript. I tillegg kommer de artige personlighetene som krydrer spillopplevelsen. Mange flotte områder og utforske, og mye musikk som skal høres. Fable 3 er en kjøp som sikrer deg mange timer med spenning og moro!

Pluss:
Alle historiene i spillet, humoren, aksenten, de vakre områdene, Fable-atmosfæren!

Minus:
A.I, lange lastetider og ingen mulighet til å bytte vanskelighetsgrad!

Grafikk 8
Gameplay 9
Lyd 9
Holdbarhet 9

9/10 - Eventyrets magiske essens skaffet en solid karakter!

Samlet karakter: 8.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10