Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Vanquish

Denne høsten er en veldig bra høst for meg. Det regner mildt sagt spill på denne årstiden, og akkurat i år så er det mange bra spill! Hvem har ikke drømt om å være en anonym superhelt i en robotdrakt som tatt fra Guyver og flere andre japanske animasjonsfilmer!? I dette spillet får du tilfredstilt disse fantasiene og all den innestengte skytekløen du måtte ha.

Dette er ett av de spillene jeg har unngått å lese noe som helst om, og jeg har ikke prøvd noen demoer. Jeg forelsket meg i et kort videoklipp fra dette spillet som ble vist på E3 for 2 år siden, og siden da har jeg egentlig bare ventet i taushet på at dette spillet skulle dukke opp. Når du starter opp Vanqusih får du nesten med det samme følelsen av at dette er et stilrent og enkelt spill! Menyene er veldig enkle, og det er ikke noe kompliserte valg og innstillinger før man kan starte spillet. "Trykk nytt spill, vil du ha det vanskelig eller lett?" Vanskelig takk! "Greit, hold deg fast!"

Etter å ha gjort ferdig en veldig enkel torturial, eh tutorial, så starter spillet med et smell! Du blir sendt rett ut i kampfeltet i skoene og robotdrakten til Sam Gideon. San Fransisco har fått nådestøtet i form av en altødeleggende stråle fra en enorm romstasjon i bane over jorden. En celle med russiske "galninger" tar på seg ansvaret for denne ugjerningen og forlanger umiddelbar overgivelse av Amerika. Historien er enkel å følge og det baller litt på seg uten at ting blir for komplisert og umulig å analysere. Det finner jeg svært fornøyelig i denne typen spill! Det skal ikke alltid være fritt spillerom der jeg som spiller må tenke på absolutt alt selv og foreta valg i øst og vest. Her er det reinspikka action fra A til Å, og jeg koser meg med hver eneste opplevelse jeg blir servert. Det være storslagne mellomsekvenser i historien eller fantastiske kamper med effekter som gir en skikkelig grafikkhore hakeslipp.

Grafikken i Vanquish er noe av det råeste jeg har sett. Det er nesten ikke mulig å sette ord på dette. Der spill som Enslaved og Castlevania sliter med at spillet går tregt når det skjer mye på skjermen så kjører Vanquish så silkemykt i de mest hårreisende kamper at jeg blir skremt. Et eksempel er når bakgrunnene begynner å falle sammen samtidig som bakken under deg også går i oppløsning, og dette i tillegg til de enorme fiendene som raser rundt på skjermen. For å toppe det hele så er det en heidundrende hastighet på kampene også! Og alt går silkemykt, det finnes ikke antydning til treghet i spillet! Jeg måtte rett og slett sette på pause og ta ett minutts stillhet til ære for dette. For skulle det være snakk om noe "Next Gen" nå for tiden, så kunne jeg lett trodd at dette spillet hørte til den nye generasjonen. Detaljene på fiendene er virkelig lekre og kvaliteten på arbeidet som er gjort med utsmykkingen av spillet er hentet ned fra absolutt øverste hylle! Robotdrakten til Sam Gideon er skikkelig tøff i aksjon, det er deler som rører på seg overalt og våpnene som er integrert i drakten blir jeg aldri lei av å se at man bytter om på. Animasjonene er det blitt lagt mye arbeid i og det synes! Grafikken er sylskarp og de forskjellige områdene er greit variert med tanke på at alt foregår på den enorme romstasjonen.

Lyden i Vanquish er for meg helt grei. Det er i hovedsak technostykker som er sydd sammen for å skape tempo og atmosfære i spillet og spesielt kampene. Men stemmene til karakterene synes jeg er ganske bra! Når jeg hører og ser Sam så tenker jeg øyeblikkelig på Snake fra Metal Gear, og det er kanskje litt av meningen bak denne karakteren. For oss gamle Metal Gear fans så blir det nesten litt for åpenlyst. Men jeg liker det! Sam er Snake sin ukjente tvillingsjel som har gjennomgått litt forandringer i den råtøffe og humoristiske retningen. Whiskeystemmen, holdningen og en ting til sitter som støpt. Hva det sistnevnte er får du nesten bare finne ut selv.

Vanquish er et råenkelt opplegg av et spill. Du styrer Sam i tredje person og han har et par ting som denne robotdrakten kan utføre. Sam kan sakke ned tiden og skli langs gulvet ved hjelp av raketter på beina. Dette virker kanskje lite og simpelt? Det er helt riktig, det er lite og simpelt! Men heiteste for noen ramtøffe kamper og action det blir av dette, for som nevnt tidligere så går det unna i svingene! Jeg synes oppsettet med knapper satt som støpt med standard oppsett, og det eneste jeg må forandre på er omvendt Y-akse styring. Jeg gjorde unna spillet på omtrent 8 timer på det vanskeligste, og jeg synes det er perfekt! Det gir meg med en gang lyst til å leke meg med lett vanskelighetsgrad og bonusen man låser opp ved å runde spillet. Og for meg så er dette gjenspillingsverdi i massevis! Dette synes jeg er en av de mest gjennomførte oppskriftene på et "plukk opp og legg vekk" spill. Den typen spill du henter frem uten å nøle når du trenger en dose action, og legger vekk når du har fått nok. Ikke noe komplisert å sette seg inn i, og ikke noe du trenger å huske på når du legger det vekk. Nydelig, slike spill trenger jeg mellom alt det maset og jaget som regjerer i "gode" spill nå for tiden.

Grafikk - 11/10
Lyd - 8/10
Spillbarhet - 9/10
Holdbarhet - 8/10

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10