Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Halo: Reach

Jeg er dessverre en av de som falt av Halo-serien etter Halo combat Evolved. Jeg har lidd meg gjennom Halo 2, jeg ga opp i Halo 3 og jeg skammer meg egentlig litt over at jeg kjøpte ODST og Halo wars for syns skyld. Hva er det da som gjør at jeg løper og kjøper Halo Reach? Leser du videre så finner du ut.

Jakten på den perfekte spilleoplevelsen er for meg en jakt etter gamle minner og nostalgi. Det er i og for seg umulig å finne noe slikt, men en god spilleopplevelse henter fort frem de gamle minnene, den gode følelsen og den gamle gleden. Halo Reach er ett av disse spillene som henter frem gamle minner igjen. Og ikke nok med det, men det er i tillegg isped alt det som teknologien har gjort for grafikk og lyd siden Halo-serien startet.

Etter en fin introduksjon til spillet så blir man satt ned på planeten Reach. Her tar man rollen som en spartansoldat som går under tilnavnet "NOBLE 6". Du tilslutter deg en gruppe med andre spartansoldater, og blir sendt ut for for å finne ut av en hendelse av viktighet i området. Og det er her jeg skjønner at nå har det blitt gjort noe med denne serien! Stemningen er mørk og dyster, og selvom det er fargerikt og flott hvor man går og ser seg rundt så henger det en trykkende følelse over spillet. Spartansoldatene konverserer seg i mellom og man lærer å kjenne de litt etter litt, og jeg blir hodestups forelsket i gnisten og stemningen som rår i NOBLE gruppen som spartansoldatene er med i.

Når man beveger seg i utemiljøene på Reach så er det mange detajer og flotte steder man kan se. Det har blitt tilsatt litt dyreliv og flora for å gi mer følelse av at man faktisk er i et utemiljø, og jeg synes det fungerer veldig bra. Det hadde ikke skadet med litt mer av dette! Og når man beveger seg innedørs så er det også tilsatt mange detaljer og det ser virkelig bra ut. Det varierer godt med klaustrofobiske korridorer, store uteområder og store rom eller lagerbygninger som gir mange unike muligheter til å overaske fienden eller ta dekning fra fiender som overasker spilleren.

Musikken fra de tidligere spillene har blitt byttet ut med industrial/rock i flere av kampscenene, og dette kler spillet så godt at jeg får gåsehud hver eneste gang jeg stormer inn i en slik kamp. Det er så lett å la seg rive med, og rambofaktene lar ikke vente på seg. Andre steder er musikken med på å bygge opp under scener som skal avsløre viktige hendelser på en måte som begynner å bli luksus i spilleverden. Det anbefales på det sterkeste å få spilt dette spillet med et skikkelig surroundannlegg, og vri opp lyden på det høyeste som tillates uten at det går ut over kvaliteten eller sjenerer nabolaget. Dette er en orgasmisk lydopplevelse av de svært sjeldne!

Kontrollene sitter ganske fint, og jeg følte at standardkontrollen var et godt alternativ. Det eneste jeg ville forandre på var måten man bøyer seg ned og reiser seg opp. Jeg følte av det var lettere å klikke på knappen hver gang man bøyde seg ned og reiste seg opp, istedet for å holde knappen inne. Men det blir en filleting, og alt slikt kan forandres på via menyen. Kontrollen på kjøretøyene er den samme man finner gjennom Halo-serien, og den krever litt prøving og feiling før den sitter skikkelig. Men når man behersker det så føles det helt greit og kjøretøyene styrer som oftest dit man vil og når man vil.

Mulighetene for å spille gjennom kampanje og historiedelen av Halo Reach sammen med en kompis over Xbox Live øker gjenspillingsverdien på dette spillet betraktelig. Jeg spilte gjennom på Heroic vanskelighetsgrad, og vi kastet oss rundt på Legendary som er det aller vanskeligste med en gang vi hadde gjort unna spillet alene. En ting som ikke passer helt er at det blir 2 stykker "NOBLE 6" spartansoldater i historien, men det er lett å overse. Det kreves nesten 2 stykker for å komme seg gjennom på denne vanskelighetsgraden. Det er også en achievement for å klare det vanskeligste alene, så det er visst ikke helt umulig.

I flerspillerdelen av dette spillet, hvor man konkurerer mot andre spillere i flere forskjellige moduser, så er det muligheter for å samle poeng til å kjøpe seg utstyr og oppgraderinger til rustningen man bruker. Det er mulig å få noen poeng gjennom kampanjedelen, men gullåren til disse poengene ligger i flerspillerdelen. Jeg har hatt noen få timer med morro hvor jeg spiller mot andre, og det merkes at jeg ikke har spilt Halo på lenge, mens andre har honet og kvesset ferdighetene sine hele tiden. Jeg opplevde det som morro selvom jeg ikke har noen topplasseringer, og de forskjellige modusene er varierte og underholdende.

Om jeg skal dra fram noe negativt om dette spillet så vil jeg nevne menyoppsettet før man går i gang med kampanjen eller vil spille på flerspillerdelen. Dette kan virke veldig rotete for de som ikke er kjent med Halosjargongen. Da er instruksjonsboken en god venn!

Jeg gir dette spillet følgende karakterer

Grafikk: 9/10
Lyd: 10/10
Spillbarhet: 9/10
Holdbarhet: 10/10

Det kan være at jeg er i veldig godt humør fordi huset vårt er ferdig oppusset, eller at jeg sov godt og lenge i natt.
Men dette er det første spillet jeg gir 10/10 i totalkarakter på Gamereactor.

Medlemsanmeldelser7
Samlet karakter: 8.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10