Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Kane & Lynch 2: Dog Days

Jeg fikk aldri prøvd særlig det første «Kane & Lynch». Det eneste som jeg fikk prøvd var demoen som ble lansert på PSN og XLIVE. Det var en veldig morsom demo, men var likevel middelmådig. Spillet hadde et upolert kampsystem, klisjeefylt historie og ensformige skytesekvenser. Men kan «Kane & Lynch 2: Dog Days» fikse feilene originalen hadde? Det får du lese i denne anmeldelsen.

Tåpelig historie

I Kane & Lynch 2: Dog Days spiller du som Kane som skal møte Lynch i Shanghai. Kane har egentlig lagt den kriminelle tiden bak seg men lover Lynch å gjøre en siste jobb. Jobben gikk nemlig ut på å rane en stor bank. Men dessverre har noen bablet litt for mye angående dette ranet offentlig slik at forbryter duoen må ta seg av denne fyren.

Til slutt går alt i dass og Kane og Lynch har den mest farlige skurken i Shanghais underverdenen i nakken. Ikke bra.

Og det var historien. Historien i Dog Days er idiotisk, tåpelig, ensformig og stappfullt av irriterende og uhyggelige klisjeer. Etter første mellomsekvens brydde jeg meg ikke noe om historien, jeg spolte over alle mellomsekvensene ettersom de var kjedelige og idiotiske.

Det verste er ikke hva historien går ut på, men at den er så kort. En gjennomsnittlig spiller kan bruke rundt 4 timer på historien. Noe som er en stort lavmål for et actionspill. Men det er like greit. For hvem vil egentlig spille et spill som varer i 8 timer som har en forferdelig historie?

Kaotisk og kjedelig

Noe av det jeg fort merket da jeg begynte å spille Dog Days var at det er veldig kaotisk. Når jeg mener kaotisk peker jeg rett mot actionsekvensene. Trange rom og ganger er de verste plassene for å skyte. Kameraet er slitsomt og mange ganger blir man skutt i en trang liten gang kun pga at man ikke ser fienden. Mens i mer åpne landskap blir det bedre. Man ser fienden klarere men enkelte steder, som for eksempel om man tar dekning bak en søyle eller en stor stein kan man få problemer med kameraet.

Fiendene er i tillegg svært irriterende. I enkelte rom kan fiendene vær så dumme at de kan sprenge med et pistol eller et maskingevær rett mot deg da du ikke har noen plasser å gjemme deg. Om du derimot har en plass å gjemme deg finner du den ikke. Takket være det irriterende kameraet.

Ordet ensformig står over hele plata. Hele spillet er kjedelig. Historien, skytingen, mellomsekvensene, alt. Jeg tror nok jeg ikke har hatt et eneste minutt som var morsomt og som jeg likte. Jeg arger meg rett og slett over utviklerne hos IO Interactive at de ikke har laget en eneste morsom sekvens. Når man skal lage et actionspill må det være morsomt. Ikke gørrkjedelig.

Det kan nok også være best å spille i lag med en venn gjennom historien ettersom om man blir drept så er ikke datahjelperen den smarteste til å gjenopplive deg. I tilegg er spillet ikke noe variert. Man er i-grunn på samme steder hele tiden. Enten ute i byen eller inne i trange korridorer.

Mørkt

I bunn og grunn består hele Dog Days av mørke scener og omgivelser. Det kunne ha vært iallfall litt lyst på noen plasser. Det føles enkelte ganger som at spillet ble laget i en begravelse. Det er trist og jeg føler at flere tusen sivile folk har blitt drept under utviklingen av oppfølgeren.

Noe annet er det springende-/løpende kameraet. Om du har sett filmen Cloverfield så skjønner du hva jeg mener. Når man løper ser det ut som at man har et kamera med seg mens man løper. Noe jeg synes er for en gangs skyld ganske morsomt. I en slags YouTube-stil.

Selve grafikken har et ganske så mørkt og skittent preg over seg. Omgivelsene er for det meste skitten mens blodet ser ut som syltetøy dråper. Og det er i-grunn den eneste sterke fargen i Dog Days.

Lyden er grei, men ikke noe som blir berømt. Stemmeskuespillet er greit og musikken likeså.

Bedre kontrollere og flerspilleren

Noe jeg ser utviklerne hos IO Interactive har lagt mer arbeid i er nok kontrollerne. De er bedre og mer polerte enn de som var i Dead Men. Sktyingen går fint for seg, og dekningssystemet er mye bedre enn forgjengeren. Løpingen kan bli bedre etter hvert, men det er litt vanskelig i begynnelsen.

Kontrolleren føles rett og slett ut som et standard tredjepersons action spill. Bare at den automatiske siktehjelperen kunne vært mer nøyaktig enn den er.

Fiendene er ikke særlig smarte, men de er heller ikke særlig dumme. Enten så kan en fiende få et kjapt og enkelt hodeskudd på deg eller så kan du stå rett framfor han og skyte han i knollen.

Dog Days har selvfølgelig en samarbeidsmodus der du og en venn kan spille gjennom historien, som går i rundt 3-4 timer avhengig vanskelighetsgrad. Det er også en flerspillermodus. Der kan man finne moduser som Undercover Cop der en av ranerne er en politimann som må sabotere for de virkelige ranerne, Cops & Robbers der politiet blir kontrollert av spillerne og de må stoppe ranerne.

Dessverre har flerspilleren litt få brett og moduser i tilegg til at de nåværende modusene kan fort bli ensformig. Det er også en arkade- modus som er en enpiller utgave av modusen Fragile Alliance.

Konklusjon

Alt i alt er Kane & Lynch 2: Dog Days et middelmådig actionspill. Det er ensformig, middelmådig flerspiller og har en uinteressant historie. Om du leter etter et godt tredjepersons skytespill så se heller etter Mass Effect eller Uncharted 2: Among Thieves slik at du ikke bruker opp pengene dine på søppel. Jeg er skuffet over IO Interactive.

Karakteristikk:

Grafikk: 8/10.
Lyd: 5/10.
Gameplay: 6/10.
Holdbarhet: 3/10.

+ Morsomt den første halvtimen; OK flerspiller; morsom sammarbeidsmodus.

- Stygg og mørk grafikk; ensformig; veldig kort historie historiedel; kaotiske skuddvekslinger og kamper; stive animasjoner; dårlige kameravinkler.

Samlet karakter: 5.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10