Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Red Faction Guerrilla

Jeg har kjørt månebil. Ødelagt bygninger og Skutt folk. Jeg har kjørt månebil. Ødelagt bygninger og skutt folk! Og jeg har kjørt månebil. Jeg har spilt red faction guerilla.

RFG foregår på Mars. Og på Mars kan man tydelig puste, etter en prosess kalt terraforming. Nå vet ikke jeg helt hva det innebærer, men det forteller aldri spillet heller. På Mars er regjeringen stygg og slem! Og dreper sivile og ansatte for å få sving i arbeidsmoralen. Med andre ord, så er de ikke særlig fans av motivasjonspostere.
Du spiller som Alec Mason, som har kommet til Mars for å få arbeid. Broren din, som har jobbet på mars før deg (Og som tydeligvis ikke informerte deg om det lille nazist-regimet på forhånd), er med deg på din første arbeidsdag, han forteller deg at du bør bli med i motstandsgruppen "Red faction". Og før du kan si "NOOOOO!!!" så blir broren skutt ned av passerende kampfly.
For å få hevn, så blir du med i Red faction.

Historien er ikke spesielt imponerende, men den gir deg grei nok grunn for å sprenge ting. Spillet er også proppfullt med stereotyper, vi har den stereotypiske feite Amerikaneren med rød boblejakke og trønderbart, som jeg ærlig talt ikke har den fjerneste anelse om hvorfor er på Mars i det hele tatt. Vi har den stereotypiske sjefen for geriljaen, med sandpapir stemme og som snakker noe som høres ut som en blanding av Amerikansk og britisk aksent. Og min personlige favorittklisjè: Den sterke kvinnen med trøblete fortid.

Etter en liten treningsdel, lar spillet deg utforske Mars. Eller, en liten del av en liten del av Mars. Etter du gjør oppdrag for red faction vil du låse opp nye deler å utforske, nye våpen og nytt utstyr. Spillet har stort sett 5-6 hovedoppdrag for hver sone, og flere små-oppdrag. Disse kan innebære at du enten tar med deg en liten gruppe frihetsforkjempere og sprenger noe. Eller at du skal redde gisler fra fangenskap. Ved å gjøre dette, får du control og morale. Control låser opp nye oppdrag. Og morale gjør til at geriljasoldater kan finne på å hoppe inn i en slåsskamp, skulle du finne på å knuse skallen til en soldat.
Det er også to andre typer småoppdrag som kun gir deg salvage.(Skrapmetall som brukes som valuta.) Den ene typen er demolitions master. Hvor du får begrenset tid og ressurser på å sprenge en bygning eller flere bygninger. Og den andre typen innebærer at du skal kjøre en bil til nærmeste base på minst mulig tid.

Selve kjernen til dette spillet er å ødelegge ting. Og jeg er glad i ødelegge ting. Så det er jo fint! Men jeg mistenker at bygningene er laget av pepperkake, fordi med kun et hammerslag, så vil store mengder bygning fjernes fra jordens, unnskyld, Mars' overflate. Så ødeleggelsesfysikken er langt fra perfekt, men den er likevel veldig bra og jeg har ikke sett noe lignende på konsoll. Ødeleggelse kan også brukes til din taktiske fordel. Spesielt husker jeg ett oppdrag, som krevde at du skulle drepe snipere som gjemmer seg i en fire-etasjers bygning. Men istedet for å gå inn og skyte dem, tar jeg heller å knuser alle bærebjelkene, og ser bygningen kollapse, for så drepe alle overlevende. Men imponerende ødeleggelsesfysikk går hardt utover grafikken, med kjedelige teksturer og deprimerende fargevariasjon.
Og desverre så dukker det opp masse støv som blokkerer utsikten når du etter nøye plassering av sprengstoffer og mange hardtslående hammerslag endelig får en svær konstruksjon til å falle. Realistisk eller ei, det ødelegger opplevelsen en smule.

Det var delen av spillet som omhandler ødeleggelse. Nå går vi inn på den som omhandler: Kjøring av månebil! Du vil kjøre mye i red faction. Veldig mye. For å komme deg til neste oppdrag må du skremme sivile ut av nærmeste kjøretøy og ta på deg en latterlig kjedelig kjøretur igjennom veldig like og triste miljøer, hvorfor noen ville bodd eller tatt arbeid på Mars til å begynne med, er langt over min fatteevne.
Bilfysikken er noe av det mest latterlige jeg har sett i ett freeroaming spill, og det sier litt. Fordi jeg har spilt saints row. Biler tilbringer ekstremt mye tid i lufta skulle du finne på å hoppe. Og det virker nesten som om de daler ned. Du kan ikke gjøre noe som kalles stunt og få det til å se kult ut, fordi det er begrenset hvor mye bilen beveger seg i lufta. Med andre ord: Det er umulig å gjøre barrelrolls o.l.

Til tross for imponerende ødeleggelsesfysikk. Så er RFG temmelig... Kjedelig! Det å ødelegge bygninger blir kjedelig etterhvert, og designet er veldig Rødgrått og trist. Områder er kjedelige og hvert område har nye, men kliss like bygninger som blir veldig repeterende å sprenge, det kunne vært morsommere hadde det vært med flere tårn. Fordi de er av en eller annen grunn fantastisk gøy å ødelegge.

Skytingen i spillet er veldig utilfredsstillende, fiender reagerer ikke realistisk på kuler, og AI-en er dummere enn ett tilbakestående brød! Man bør kun investere i sprengstoff, siden fiender stort sett dukker opp i klynger.

Konklusjon:Alt i alt, så er RFG helt grei underholdning, med helt ok historie og en likbar hovedperson. Det å sprenge ting er gøy, men blir repeterende i lengden og mangel på varasjon i miljøene ødelegger helhetsinntrykket.

Samlet karakter: 7.7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10