Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Anno 1404

Første medlemsanmeldelse av Anno 1404!

Da folk for litt mindre enn et år siden spurte meg hva jeg hadde gjort i sommerferien, ble jeg mer eller mindre flau. For all del, jeg var ute og nøt solen (Som for øvrig kun var der i juni og første del av juli, men uansett), men jeg må vel innrømme at jeg brukte i overkant mye tid med min første erfaring innenfor Anno-serien, nemlig Anno 1404. Nå ett år senere er jeg enda ikke lei dette spillet, men trolig hadde jeg en stor fordel i ikke å ha spilt noe fra Anno-serien før.

Hvem sa kolonitiden endte på 60-tallet?

Anno 1404 går ut på å være koloni-leder over et kongerike på starten av 1400-tallet. Dette vil si at den med flest øyer og sterkest økonomi har størst sjanse for å vinne. Dette høres kanskje lett ut, og lett eller ikke, å vinne i Anno 1404 tar ofte flere titalls timer! Uansett, Anno 1404 går først og fremst ut på å få befolkningen din, som på noen timer har gått ifra et par familier som greier seg med litt fisk og eplecider, til å bli gigantiske metropoliser med edle men, hvor kravene er noe større. Noe i gåseøyne.

Befolkningen din er nemlig rangert i fire nivåer, fra de alltid glade og fornøyde bøndene dine, til de kravstore og arrogante vise menn. For å få en bonde til å bli en borger, en borger til å bli en aristrokat og en aristkrokat til å bli en vis mann, krever det mye fra deg som spiller. For sannheten er at hver rangering krever sitt av mat, klær, underholdning, drikke, felleskap, religion og mer. Der en bonde er fornøyd med noe form for religiøsitet, mat, felleskap, cider og noe å ha på seg, krever en vis mann krydder, katedral, kåper, brød, øl og langt mer for å bli fornøyd (Det er ikke alltid jeg går inn for å få mine vise menn hundre prosent fornøyde, ved at de ikke kan "oppgradere" seg ytterligere, men når dine vise menn når et visst, stort antall personer vil du få flere egenskaper).

Med en gang du har sikra deg jevn tilførsel av det en rangering trenger, som du gjør ved de automatiske handelsrutene jeg kommer tilbake til senere, er det bare å sette ned skatten, sikre deg det av materialer som kreves for å videreutvikle et hus, og plutselig har befolkningen din økt i både størrelse og verdighet. For høyere rangering gir nye muligheter, som nye bygg, og at det kan bo flere personer i hvert hus.

Komplekst, men brukervennlig!

Men hvordan får man disse "tingene" befolkningen din trenger? Ofte kan det kreves en lang kjede med forskjellige materialer for å skape en "ting". Skal du ha fisk, er det bare å sette ut en fiskehytte ved kysten og et varehus like ved, og jobben er gjort. Skal du derimot ha brød, må du først finne en øy hvor det er mulig å dyrke korn, for deretter å sette opp et varehus med en korngård like ved. Så sette opp noen møller som knuser kornet, og deretter et bakeri for å lage brød. Til slutt bør du sette opp en automatisk handelsrute fra øyen som produserer brød, til øya med befolkningen. Dette høres kanskje veldig slitsomt ut, men så ei. Etter et par timer erfaring skjer dette på så å si på automatgir! Dette har utvikler Sunflower gjort meget brukervennlig og nøye!

Allah eller Jesus...Eller begge deler?

Alt dette er umenneskelig vanedannende, og hver runde byr på noe nytt, ved at for eksempel kun kartets oppbygging av øyer og hva de forskjellige øyene byr på kan endre mye fra forrige runde! En annen faktor som gjør dette spillet så vanedannende er alle prioriteringene du må ta fra runde til runde, for eksempel: Satser du på å ha få, men sikre og gode handelsruter, hvor hvert skip går innom flere enn to øyer på sin vei, gjerne med et krigsskip som beskytter handelsskipet på sin vei? Dette er billig, ved at bare det å ha et skip krever penger, men på den negative siden tar det lengre tid å få forsyningene til øyene. Eller satser du på mange skip, og mange handelsruter? Dette krever mye penger, som ofte er en mangelvare i starten, men vil uten tvil hjelpe deg på sikt, ved at byene vil vokse raskere.

Prioriteringer som det over er det tonnevis av i dette sanntids-strategispillet. Og en av nyhetene, som mange mener er relativt få fra det forrige spillet, er at du nå også kan bygge store byer i et arabisk-inspirert Østen, eller i orienten som det egentlig heter! Dette byr på mange nye muligheter, som for eksempel at du kan velge om du vil satse på å bygge ut først og fremst i Østen eller i vesten (Du må innom begge verdensdelene ved at borgerne dine i vesten for eksempel krever krydder fra orienten), eller cirka 50/50. I Østen bor det langt flere i hvert hus, men materialene du trenger for å lage arabiske hus, kalt nomader, må du ofte frakte inn fra vesten. En annen forskjell er at dine beboere av orienten kun to nivåer, men det å få dem til å videreutvikle seg fra nivå 1 til nivå 2 krever en viss innsats!

Jøss! Er det så sosialt å være kolonileder?

En annen nyhet er du nå har mye mer kontakt med omverdenen. Dette kan være ledere som er der i alle kartene du spiller, som alltid er på din side, eller konkurrenter som er like opptatt av å kolonisere som deg. Disse herskerne byr stadig på oppdrag du kan velge/må løse, og selv om variasjonen ikke er skyhøy, spesielt blant sideoppdragene, blir du heller ikke her lei av de noe repeterende oppgavene du får. Ofte går det ut på å finne en savnet person på havet, plukke han opp og levere han til en øy, eller gi en viss mengde varer til en annen hersker. Også her er det mye prioritering med om du ønsker å bruke ressurser på å utføre disse oppgavene, eller om du har nok med ditt eget. Her er det også en god taktisk dybde, ved at det å avslå for mange oppdrag på rad kan gjøre deg upopulær, og krig og elendighet er ofte et resultat av dette. Men hvis du gjør for mange oppdrag vil du gjøre en potensiell framtidig fiende sterkere.

"Welcome to my harbour!"

Grafisk sett er Anno 1404 rett og slett det vakreste jeg har sett i et RTS (real time strategy) noen sinne! Den litt tegneserie-aktige grafikken er meget skarp og herlig og se på. Selv med grafikken satt på lav ser det bra ut! Lyden er derimot mer varierende, med alt fra fantastisk musikk og stemmeskuespill, til halvgode lydeffekter og greit stemmeskuespill. Gameplayet i spillet er også så godt som perfekt, bortsett fra at krigingen og AI-en til spesielt skip og krigere ikke alltid er på topp.

Et par hundrelapper, og onlinedelen er din!

I 1404 kan du spille gjennom historiedelen, eller bare gjøre så å si hva du vil i scenarioene. Selve historien er ikke særlig viktig i 1404, men fungerer meget bra som et bakteppe, og gir god variasjon til oppdragene. Men en ting er sikkert; det er ikke mangel på ting å gjøre! Allikevel er det ingen flerspillermuligheter her, noe mange har savnet. Men ikke fortvil, ønsker du å spille over nett i 1404 er det bare å kjøpe tilleggspakken "Anno 1404: Venice". Denne pakken gir deg både flerspillermuligheter, nye oppdrag, nye bygginger og noe mer.

Veien til toppen kan ta sin tid

Noe av det som gjør at Anno har denne fantastiske holdbarheten er kompleksiteten til spillet, som også kan by på problemer for uerfarne Anno-spillere, som jeg var. For sannheten er at læringskurven er meget slak, for uten noen spesiell form for tutorial er dette et spill det er vanskelig virkelig å komme inn i. Jeg hadde spilt ganske mange timer før jeg virkelig begynte å skjønne hvordan man mestrer dette spillet til det fulle, men når man først gjør det, er det en drøm!

Ghandi-vibber

En annen negativ side, som jeg nevnte over, er krigingen i dette spillet. Mange mener at kolonisering betyr krig, men ikke nødvendigvis i Anno-universet. Spillet oppfordrer deg til å holde deg unna krigstien så godt som mulig, rett og slett ved at måten man kriger på i dette spillet er meget kronglete. Men så er det tross alt bygging og økonomi som er i fokus, og hadde krigingen vært som en dans ville det kanskje ødelagt mye av det Anno står for.

Konklusjon

Alt i alt er Anno 1404 noe av det bedre jeg har spilt innenfor strategisjangren noen sinne. Spillet får litt kritikk for å være for likt forgjengeren, noe som ikke rammet meg i noen grad, ved at dette er mitt første Anno-spill. Kjeder du deg til tid og annen er dette spillet som skapt for deg, for maken til at timene går fort! Det utallige antall bygninger og muligheter i dette spillet gjør at jeg selv etter flere hundre timer i spillet ikke er lei. Hele tiden er det noe du må fikse, og hvis du har litt tid til overs er det en drøm å bare zoome inn på byene dine og studere livet der. Kjærester og foreldre er kanskje ikke like begeistret for dette spillet, ved at den felles middagen lett blir spolert av at du må spille "fem minutter til". Det i følge undertegnete beste strategispillet fra 2009 er rett og slett en killer!

Grafikk: 10
Lyd: 8
Gameplay: 9
Holbarhet: 10

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10