Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bioshock 2

Skrevet av: BrUS   2010-02-11

Etter å ha spilt gjennom BioShock, det første spillet i 2K's suksesserie, var endelig ventetiden over. BioShock 2 hadde blitt plukket opp hos GameStop og det var endelig på tide å vende tilbake til en mystisk, undersjøisk verden. Så, lever BioShock 2 opp til sin forgjengers storhet eller burde serien bli lagt på havets dyp for godt?

BioShock, det første spillet, utspilte seg rundt år 1960, og nå når vi vender tilbake til Rapture, en mystisk by under havet, har ti år passert. Etter at Andrew Ryan, byens grunnlegger, hadde blitt satt ut av spill i BioShock har byen gått gjennom en del forandringer. Man tar på seg rollen som "Subject Delta", en Big Daddy som ulikt andre av sin art kan kontrollere egne handlinger, og gjenoppstår etter å ha ligget ti år i "koma". Den eneste hjelpen Delta først får er fra en mystisk stemme som hjelper ham å komme seg fra A til B. Det viser seg også at Andrew Ryan har blitt erstattet av en ny leder etter alle disse årene. Denne gangen er det en kvinne kalt Dr. Lamb.

Ulikt sin forgjenger er det mindre mystikk involvert i selve byens historie og dens innbyggere. I det første BioShock fikk spilleren se på byen med øyne fra "utsiden", eller overflaten. I BioShock 2 føler man seg heller som en del av Rapture og ser på byen med nye øyne. Man får et større innblikk i livet til Little Sister'ene og Big Daddy'ene. Nye tanker om ideologier og lignende får også ens egne tanker til å svive.

Historien er ikke alltids like engasjerende som i forgjengeren, men det man får i gjengjeld føles veldig bra. Noen av rollene i BioShock 2 er litt mindre interessante til tider, men det skjer for det meste noe som gjør dem mer elskverdige - spesielt èn av rollene. For mye om BS2's historie skal ikke røpes, men har du tenkt på hva Rapture ser ut som gjennom en Little Sister sine øyne? Det er slike spørsmål som blir besvart i oppfølgeren, og det gjør serien mer interessant og unik.

Jeg vet ikke om jeg burde nevne grafikken i BioShock 2. Ikke fordi den er utrolig bra, men fordi det virker som om noe er galt. Alt fra vegger til objekter virker helt "blurry" (på engelsk). Jeg tenker bare: "Dette hadde sett vakkert ut hvis det hadde blitt fikset". Det er flere som har hatt problemer med "blurry" teksturer, ikke bare PS3-brukere. Etter min mening er dette helt uakseptabelt, så det burde patches/fikses fortest mulig.

Utenom dette er BioShock 2 et vakkert spill med mange gode ideer, grafisk sett, og det hjelper med å skape en ny BioShock-atmosfære, som spillet er så kjent for. Animasjonene til figurene i spillet, fiender og skapninger, er på høyeste nivå nok en gang. Bevegelser virker realistiske og vel utførte. Dette trengs i et spill som BioShock 2, og vi får det servert.

Gameplay-messig skinner BioShock 2 mest. Etter gode ideer i det første spillet, har utviklerne tatt det gode med seg, forbedret det, og kastet bort de dårligere ideene. Man har to typer våpen: Vanlige slå- og skytevåpen, og plasmider. Skytevåpnene er en av de mest sentrale ingrediensene i et førstepersons skytespill som BioShock 2. Derimot er det plasmidene som gjør BioShock 2 til "BioShock".

Plasmidene bruker man, som Subject Delta, med venstre arm og disse inneholder ulike typer evner. "Lightning Bolt" er en type plasmid som sender ut et lammeslående lyn mot fiendene dine. Man kan sette fyr på fiender og lure dem til å kjempe mot hverandre også. Man har flere andre plasmider å velge mellom, og disse kan man utnytte på utrolige måter i farlige situasjoner. Både gamle og nye plasmider finnes i oppfølgeren, og man kan nå oppgradere dem på en mye bedre måte enn i forgjengeren.

Kombinasjonen av våpen og plasmider i BioShock 2 gjør spillet utrolig morsomt. Flere ganger har jeg utnyttet mekanikkene fullt ut, og det føles ofte utrolig belønnende. Man kan ikke unngå å elske drillen til Subject Delta, forresten.

Jeg spilte gjennom BioShock 2 på "Hard" første gang, noe jeg selv synes var lurt. Jeg følte et mye større behov for å tenke strategisk. Fiendene i BioShock 2 er også mer varierte og mer utfordrende, noe som også viser at man må tenke nytt. Den grusomme Big Sister kan virkelig gi deg turbulens i hjertet.

Når det gjelder audio (lyd og musikk) i BioShock 2, er det nesten identisk med forgjengeren. Man får inn god, gammel musikk fra 1900-tallet på radioene, mens et utrolig symfoniorkester står bak bakgrunnsmusikken. Dette skaper den gode, gamle undersjøatmosfæren i BioShock 2.

Lyder fra mennesker, monstre og objekter føles litt vel velkjente. Stemmeaktørene bak "Splicerene", fiender, er for det meste de samme som i forgjengeren. Litt skuffende. Derimot finns det mye nytt av lyder som klinger og klanger, og disse overskygger mye av det gamle. Noen få ganger kan lyden i spillet bli hakkete og dårlig. Selv om dette skjer ytterst sjelden, er det ganske ubehagelig.

Multiplayer-delen i BioShock 2 er en blanding av gammelt og nytt. Gammelt fordi det er en ganske standard blanding av deathmatch og team-baserte spill. Nytt fordi det tilbyr oss det som er spesielt med BioShock. Man får tilgang på våpen, men også plasmider i flerspillerdelen. De fleste plasmidene finner man også i single player-delen, men det finnes noen som er unike for multiplayer-delen, blant annet en geysir-felle. Lærer man å bruke våpnene og plasmidene i gode kombinasjoner, gjør det spillet til en frisk pust innen online gaming.

Ettersom man fullfører matcher går man opp i level og oppnår nye våpen, plasmider og egenskaper. Dette er ikke veldig nytt, men det utvider levetiden for multiplayer-delen. Selv synes jeg det er gøy å spille med opp til 9 andre i flerspillerdelen, men det føles aldri avhengighetsdannende. I motsetning til spill som Modern Warfare 2, får man fordeler av å jobbe i lag. Dette skyldes kanskje mest mangelen på "killstreaks".

Fra tid til annen vil en Big Daddy Suit dukke opp i Death Match-baner. Dette er både et pluss, men kanskje et større minus ettersom det er helt tilfeldig hvem som får den. Enten ender det tapende laget opp med en sjanse til å ta det andre laget igjen, eller så dominerer vinnerne enda mer. Noe må uansett sies: Det har aldri føltes bedre å være Big Daddy!

Flerspillerdelen tilbyr også litt bakgrunnshistorie om Rapture. Ettersom man går opp i nivå får man flere lydkasetter å høre på. Det er ikke fullt så spennende, men det er en liten grei og unik tvist i spillet.

BioShock 2 er ikke helt som det første spillet, og det er slik det skal være. Derimot er vi allerede kjent med byen og den begynner kanskje å bli litt for kjent. Tvert imot synes jeg at utviklerne har gjort en bra jobb med å vise nye syn på byen vi kjenner som Rapture. Vi får alltids politiske syn og moral smurt rett i trynet, og dette gjør BioShock 2 dypere og mer modent. BioShock 2 lever opp til mine forventninger. Det er gøy, originalt på flere områder og det setter hjertet i bankemodus. På den andre siden er det dessverre trist med den grafiske buggen som gjør mange av teksturene "slimete". Derimot er det så mye bra med BioShock 2 at det oversees. Dykk ned i dypet nok en gang!

Beste øyeblikk:
Når man dreper den første Big Sister'en etter mange, harde hjerteslag.

Verste øyeblikk:
Når man oppdager at en haug av teksturene er stygge.

Grafikk: 8
Fin atmosfære, men ser man ting på nært hold blir teksturene veldig "skoddete".

Gameplay: 10
Jeg har det veldig gøy med gameplayet i BioShock-serien. Oppfølgeren går dypere og sørger for en raskere pacing. Mer gøy!

Historie: 8
Selv om man sliter med å følge med fra tid til annen, er det mye dyp informasjon å hente ut fra spillet. Det som trekker ned er mangel på mysterier og noen få kjedelige karakterer.

Lyd: 8
Mye bra kvalitet innen musikk og lyd. Litt velkjente lyder og hakkete nedetider trekker derimot ned.

9 av 10 er følelsen jeg har av kvalitet som dette spillet ga meg - både av moro og fornøyelse.

Samlet karakter: 8.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10