Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Castlevania: Dawn of Sorrow

Jeg har aldri spilt et Castlevaniaspill før, med unntak av treern til NES, men det var for lenge siden. Jeg har hørt mye bra om serien, og lest en anmeldelse om dette spillet, som frista meg til å kjøpe det. Det var et kjempebra valg!

Du styrer hovedpersonen, som kan få i seg sjelen av alle mulige fiender, fra bosser til de etterhvert plagsomme zombiene. Målet i spillet er å redde kjærsten din, som er blitt kidnappet av en ond heks, og heksa vil vekke herren av ondskap (Draculas etterfølger) til live igjen. Du er den eneste som kan bli denne herren, på grunn av dine egenskaper. Handlingen foregår etter at Dracula har blitt drept, litt inn i fremtiden, om jeg husker rett. Du oppholder deg inne i et enormt slott under hele spillet, med unntak av starten, som introduserer deg for kontrollen i en by i Japan (tror jeg)

Dette spillet er laget i god, gammeldags Castlevania-ånd. Hopp, dukk, slå, løp osv. Fiender er det nok av, med over hundre ulike, alle med sine egne angrep og utseender. Det er nesten tjue bosser, og alle er en fornøyelse å kjempe mot. Kontrollen er lett å få greie på, med alle knapper der de hører hjemme. Du kommer heller ikke til å føle en mangel på bevegelser, og hvis du gjør det, får du flere etter hvert.

Du har din egen meny hvor du kan skru på og av egenskaper, endre utstyr (alt fra våpen til smykker) lese om fiendene dine og masse mer. Våpnene kan oppgraderes, og personlig løper jeg nå rundt med dødens llå, som kanskje er spillets kraftigste våpen. Alle våpnene er også ganske unike, ettersom at de har ulikt treffpunkt, kraft, og hastighet.

Men det som kanskje er kulest utenom selve banedesignet, som jeg skal fortelle om senere, er at du kan bruke fienders egenskaper, fra å kunne kaste økser og bomeranger til å kunne få deg en gigantisk skorpionhale eller høyere defence. Du har derfor nesten like mage angrep som du har fiender, med unntak av et par bosser. Noen krefter er nudvendige, som det å kunne sveve, bli til en flaggermus og å teleportere seg via en dukke.

Brettdesignet er herlig. Dødsøkser, hopp og sprett forbi fiender osv. Selvfølegelig hadde det ikke blitt det samme uten de unike, herlige, monsterne, og de er strategisk plassert, heldigvis. Det er noe magisk med alt, som fra de gode gamle tidene der 2D dominerte.
I tillegg til at det er mye action her, er det også uttallige hemligheter rundt om i spillet, og mange av dem er nesten umulige å finne, hvertfall til å begynne med.

Grafikken er på lik høyde som det nydlige gameplayet. Jeg legger merke til nye ting hele tida, som damp som kommer ut av kjeften på hovedpersonen når du står ute i kulla og den elegante bakgrunnen. Fiendene, våpnene, deg, detaljer, ja, absolutt alt er helt på høydepunkt. Og den grafiske stilen er ikke aldri lik, som den er på en del spill.

Musikken og lydkvaliteten skiller seg heller ikke ut fra resten av spillet. Alle monstre sier det du hadde ventet å høre fra dem hvis du hadde sett dem, og om du knuser no høres det sånn ut. Musikken er en form for pop/kirkemusikk, i tillegg til den gode gamle gamingmusikken, når kvaliteten er på topp. Du går aldri lei av musikken, og på menyen er det et eget valg hvor du kan høre på musikk og lydeffekter.

Spillet er kjempelangt, men hvis du kjapper deg kommer du deg gjennom selve storyen på under 15 timer. Hvis du derimot prøver å få alle mulige angrep ect. setra, vil du fort spille i 30 timer. Og etter at du har runnet spillet får du nye vanskegrader, en ny modus som gjør at du kan spille gjennom med andre karakterer (og med de kommer nye muligheter), bosskamper og selvvlagde baner. Og da satt du der 20 timer ekstra.

Hvis du vil ha et spill til ds'en som du kan kose deg med, er dette et spill du ikke burde tvile om å kjøpe. Den har alt du forventer i et spill, og litt til. Spillet stråler av eleganse og kommer til å gi deg flere titalls timer med gaming.

+ALT!!!

-Kommer ikke på noe...

Grafikk: 10
Lyd: 9
Holdbarhet: 10
Gameplay: 10

Samlet karakter: 10/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10