Batman: Arkham Asylum

Etter en uendelig lang rekke mislykkede Batman-spill ser det endelig ut til at den mørke ridderen har funnet seg selv til rette i den interaktive verden. De relativt ferske utviklerne fra Rocksteady har jobbet hardt og lenge med å få superheltspillet så dynamisk og spennende som overhodet mulig, og resultatet er definitivt innfriende!

Videospill er ikke det eneste mediet vår maskerte helt har slitt med. Filmene Batman Forever og ikke minst Batman & Robin som ble laget på 90-tallet blir regnet som ekte kalkuner, men etter at regissør Christopher Nolan tok styringen over Batman-filmene for noen år siden har helten til slutt fått sitt velfortjente comeback på kinoskjermen. Med Arkham Asylum begynner også en ny epoke for Batman i spillform.

Etter en atmosfærisk introduksjon der Batman eskorterer Jokeren inn i det beryktede sinnssykehuset Arkham Asylum, skjønte jeg allerede at jeg hadde et gullkorn av de sjeldne i vente. En ting som slo meg tidlig var at utviklerne virkelig har jobbet med å få et bra resultat. Alt føles utrolig vellaget ut, og da spesielt alt arbeidet med Jokeren. Hans karakteristiske utseende er inspirert av tegneseriene og gjenskapt på vanvittig levende vis. Stemmeskuespillet er flott gjennomført, og alle de snedige kommentarene han kommer med er like hysteriske hver gang. En annen ting som forsterker presentasjonen er selve introduksjonen, som nevnt ovenfor. Eskorteringsoppdraget, der du skal spasere gjennom Arkham med Jokeren fanget foran deg, er fullt av herlige detaljer, og man får lyst til å stoppe opp og utforske alle kroker rundt omkring.

Konseptet er simpelt, men allikevel herlig fengende; Jokeren lot seg bli fanget av Batman frivillig, ganske enkelt fordi han ville hjem til sinnssykehuset og ta over kontrollen. Idet vaktene tar hånd om grønnhårede tullebukken, klarer han å slå dem ned og rømme. Dermed har Jokeren kontroll over hele Arkham, inkludert den gigantiske kolleksjonen kriminelle. Festen er i gang.

Det første du legger merke til i spillet - etter den overnevnte atmosfæren - er det overraskende flytende kampsystemet. Etter å ha sett noen trailere syntes jeg slåssingen så repetiv og stiv ut, men det viste seg at det var rett og slett utrolig behagelig å meie ned Jokerens bøller på så brutalt vis som overhodet mulig. Kampsystemet baserer seg ganske enkelt på å trykke et par knapper til riktig tid, men Batmans supertriks er varierte og det føles aldri kjedelig i lengden. Noe jeg syns er litt trist er fiendeutvalget. Joda, enkelte av Jokerens bøller har spesielle våpen eller tåler ekstra mye, men ellers er fiendene stort sett like. I neste omgang håper jeg fiendene er litt mer varierte.

Å løpe fram og starte store slagsmål er dog ikke den eneste måten å knerte skurkene på. Til min store glede er Arkham Asylum også stealth-basert. For de uvitende er stealth altså en spilltype som baserer seg på å unngå oppdagelse av fiendene. Å gjemme seg bak objekter eller på mørke plasser for deretter å drepe én og én fiende er den klassiske stealth-metoden. I dette spillet er det akkurat slik; snik deg rundt, gjem deg i skyggene og angrip fiendene bakfra - det er utvilsomt den smarteste metoden hvis du ikke vil bli oppdaget. Er du mer en tilhenger av nærkamp blir det selvfølgelig mye tid til dette også, og du kommer til å støte på plasser der snikerier blir umulig.

Frihet er et sentralt element i spillet. Du kommer til å gå igjennom mange av de samme områdene flere ganger, men samtidig er det alltid et eller annet sted du sannsynligvis aldri har utforsket skikkelig. Arkham Asylum starter i avdelingen for "Intensive Treatment," og etter at du er ute derfra har du en hel øy å boltre deg på. Arkham Island består av en svær gårdsplass med videre inngang til alle de forskjellige avdelingene. Det er også forskjellige grotter og skjulte innganger å utforske, noe som for min del gir ekstra spilletid.

Relativt tidlig i spillet får du en digital melding fra den klassiske Batman-skurken Edward Nigma, bedre kjent som The Riddler. Riddler presenterer et stort utvalg gåter som kan løses, spredd utover hele øya. Gåtene består av mystiske setninger og hint, og for å løse disse må du rette blikket mot et objekt du tror er riktig svar. Riddler har også lagt ut såkalte "trophies," grønne spørsmålstegn som er godt gjemt overalt på Arkham. Et herlig og originalt gameplayelement, må jeg si. Liker du mystiske gåter og noe å lete etter kommer denne delen av spillet virkelig til å glede deg.

Batman dukket for første gang opp i tegnseriebladet Detective Comics i begynnelsen av 1939. Han var da mest kjent som en mesterdetektiv, og dette har utviklerne heldigvis ikke glemt. Ved et enkelt knappetrykk aktiverer du "Detective Mode," som gjør at Batman kan se gjennom vegger og planlegge angrepene bedre. Med Detective Mode kan du også finne svake punkt på vegger, som deretter kan sprenges og utforskes. Bak disse veggene ligger det som regel et trophy eller svaret på en gåte. Denne modusen brukes også til etterforsking av fingeravtrykk og lignende. Enkelte oppdrag handler om å finne kidnappede personer, og dermed må Detective Mode brukes for å se de ellers usynlige fingeravtrykkene. Smart, eller hva?

De fleste superhelters kjennetegn er, ja, superkrefter. Det finnes dog unntak, og Batman er et av dem. For Batman har vel ingen krefter uten om det vanlige? Det han i stedet for har, er et enormt utvalg fett utstyr. Det blir høy fokus på dette i Arkham Asylum. En alternativ måte å angripe fiender på er å slå dem ut med den gode, gamle Batarangen, en slags bumerang preget av et flaggermussymbol. For å komme opp til høyere avsatser må Grapple tas i bruk. Og for nedrivning av vegger ovenfor Batmans rekkevidde er Batclaw et passelig hjelpemiddel. Et annet kult hjelpemiddel er sprengstoffet.

Bosskamper er noe jeg alltid har likt. En episk duell mot en ekstra sterk fiende er alltid spennende. Arkham Asylum tilbyr massevis av fete bosskamper av variert kaliber. Nå skal jeg ikke røpe hvilke superskurker man skal slåss mot, dette ødelegger jo sikkert spenningen for mange, men jeg kan si så mye som at alle bossene er en fryd å gjennomføre.

En av de største grunnene til at jeg kommer til å spille dette spillet lenge fremover, er alt bonusmaterialet. I "Challenge Mode" kan du teste dine evner både når det gjelder nærkamp og stealth. Det finnes flere forskjellige moduser innenfor begge disse kategoriene. En nærkampmodus kan for eksempel gå ut på å banke alle fiendene som kommer mot deg på så flytende vis som mulig, aller helst uten å ta i mot noe bank selv. Du blir belønnet med poeng etter hvor stor flyten i slåssingen din er, og hvis du ikke tar imot noe skade får du ekstra bonuspoeng. En typisk modus innenfor såkalte "Predator Challenges," altså snikerier, vil være å knerte alle fiendene på så stille og raskt vis som mulig.

En annen form for bonusmateriale i Arkham Asylum er "Character bios" og "Character trophies." Førstnevnte er altså biografier om mange av Batman-karakterene. Når de dukket opp for første gang, hva deres spesielle evner er, osv. Du blir belønnet med biografier ettersom du løser gåter. Det samme gjelder Character trophies, som er utstillingsmodeller av forskjellige karakterer.

Grafisk sett er dette en ekte perle. Den detaljerte og mørke grafikken spiller en stor del i den fantastiske atmosfæren og bidrar til at stemningen blir enda bedre. Karakteranimasjoner er blant de lekreste jeg har sett, og all arkitektur er meget detaljrik. Lydsiden er også veldig god; musikken er akkurat som jeg forventet, lydeffektene funker og stemmeskuespillet er som regel bra. På noen karakterer er derimot stemmeskuespillet veldig kjipt. Batman selv har en monoton og uinspirert stemme, og mange av vaktene virker litt stive. Ellers er de fleste skurkestemmene veldig godt gjennomført, spesielt Jokeren og Harley Quinn.

Liker du et spill som varer en stund vil jeg si Arkham Asylum er et godt valg. Historien er akkurat passelig lang, og er såpass fengende at jeg kommer til å spille igjennom den flere ganger. Etter første gjennomspilling kommer du garantert ikke til å ha løst alle gåtene, så der ligger nok et argument til hvorfor spillet har så god replay value. Dessuten er det som sagt tidligere utrolig mange steder å utforske, og dette med Challenge Mode kommer også til å øke spilletiden betraktelig for mange.

Med en av de beste og mest varierte spillmekanikkene jeg har sett på lenge, er Batman: Arkham Asylum muligens det beste spillet jeg har spilt i år. Pluss på et fengende konsept, nydelig stemning og masse ekstrasnadder, og du har en umiddelbar klassiker. Jeg gleder meg til oppfølgeren!

9/10 - Årets spill?

Grafikk 9
Lyd 8
Gameplay 10
Holdbarhet 9

PLUSS
Variasjonen i gameplayet, karakterene, bosskampene, kampsystemet, alt ekstramaterialet, konseptet, atmosfæren.

MINUS
Lite varierte fiender, døllt stemmeskuespill på enkelte karakterer. En kjørbar Batmobil hadde vært kult!