Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Half-Life 2

Det begynner å bli noen år siden Valve (utviklerne av Counter-Strike, Left 4 Dead m.m.) slapp ut Half-Life 2, og grafikken er kanskje ikke så revolusjonerende som den en gang var, men det er ingen grunn til å overse dette majestetiske spillet.

Knusende historie
For de som ikke kjenner til historien bak Half-Life, så skal jeg beskrive den i korte trekk: Du styrer Gordon Freeman, professoren og helten fra Black Mesa Research Facility, som reddet verden fra å bli tatt over romvesener fra en annen dimensjon. Dette hendte i Half-Life 1, men i oppfølgeren derimot, er det nye farer på ferde, og Freeman vekkes fra en slags dvale av den mystiske G-Man for å ta fatt i sitt nye oppdrag.

Denne gangen ser det ut til at verden har blitt tatt over av et intergalaktisk imperium ved navn Combine, som holder menneskeheten fanget i de siste tettstedene på jordoverflaten hvor det er mulig å overleve. På grunn av Freeman's prestasjoner i det første spillet, har han oppnådd status som en folkehelt, og blir derfor raskt gjenkjent av rebellene han treffer på i byen han ankommer helt i starten av spillet; City 17. Mens Gordon blir inkludert i motstandsstyrkene som jobber for å befri menneskeheten og sende Combine tilbake der de kom fra, jobber administrasjonen i City 17 på spreng med å finne og tillintetgjøre ham. Spillet tar altså utgangspunkt i Gordon Freeman's kamp mot Combine, noe som starter med en patetisk flukt gjennom byens kloakkanaler, men som ender med en episk revolusjon og storming av Combine-styrkens eget hovedkvarter, The Citadel.

Episk oppbygning
Half-Life 2 er et episk spill. Det er garantert et av de lengste spillene jeg har spilt, og det er helt genialt oppbygget og utformet. Måten man gradvis blir introdusert for nye fiender, våpen, karakterer og ikke minst aspekter ved historien, virker skikkelig gjennomtenkt. Gjennom spillet blir du dratt rundt på forskjellige områder som er veldig varierte. Her snakker vi om alt fra langstrakte kystlinjer til post-apokalyptiske spøkelsesbyer. Musikken og lydeffektene treffer også inn på de perfekte tidspunktene, noe som gir en maksimal stemning. Hva passer vel bedre enn enn denne episke truddelutten når man endelig møter sine allierte, etter å ha kjempet seg gjennom den zombie-infiserte byen Ravenholm? Det hele er så godt sammensveiset at det knapt er til å tro, og du vil garantert sitte og spille dette spillet en god stund før du en gang tenker på å ta en pause.

Tilfredsstillende gameplay
Half-Life 2 bør tilfredsstille de fleste FPS-entusiaster. Du får et godt utvalg av våpen: De vanlige gjengangerne som pistol, maskingevær og hagle, i tillegg til noen mer sjeldne varianter som Gravity Gun, et verktøy du kan bruke til å plukke opp objekter og kaste dem. Gravity Gun i seg selv er et strålende våpen, bare man tenker litt annerledes. Istedenfor å tømme magasinet til hagla, kan man heller bruke Gravity Gun til å plukke opp en brostein eller en bensinkanne, for så å kaste den mot fienden og gjøre stor skade. Den kan også brukes til å kaste fiendens egne håndgranater tilbake mot dem! Skyting er heller ikke alt du gjør gjennom spillet, det dukker også opp øyeblikk i kapitlene med hjernetrim, bruk av kjøretøy og også rene hinderbaner som i et klassisk platformspill.

Utvalget av fiender å pepre løs på er også variert. Vi har selvfølgelig Combine-imperiets soldater, som er hovedmotstanderne gjennom spillet, men også zombiene, som egentlig er vanlige mennesker overtatt av en Xen-livsform kalt headcrabs, er å møte på. Antlions, som er en annen livsform man vil møte på lengre ute i spillet, kan man faktisk kontrollere selv etter at man har fått tak i det rette verktøyet! De mest spennende og intense kampene du vil stå overfor i spillet er mot Combine-imperiets større enheter, som krigsskipene deres - og etter hvert de fryktinngytende «Striders», som er svære edderkopplignende vesener med en dødelig form for kanonvåpen. Det som skal til mot slike beist er en real omgang med Rocket Launcher. Alt i alt byr Half-Life 2 på mer enn nok action og variasjon i våpen og gameplay og fiender.

Valve har også gjort en virkelig god jobb når det kommer til de andre karakterene Freeman omgås i spillet. I veldig mange ellers gode spill trekker det ned at de andre rollene (NPC) er gjentatte stereotyper som ikke har noe unikt ved seg. For eksempel har de fleste FPS-spill en eller annen kvinne som skal være så vakker som overhodet mulig og virke uoppnåelig i starten men som man om mulig «får» etter hvert. Dette er ikke tilfellet i Half-Life 2. Her er den kvinnelige motparten i spillet den tøffe guttejenta Alyx Vance, som ikke akkurat er noen prinsesse, men en karakter man blir veldig knyttet til og som virker troverdig.

Ikke mye negativt å si
Det eneste negative jeg kan si om Half-Life 2, er at man i enkelte partier av spillet kommer over noen hinderløyper som fort blir litt for irriterende. For eksempel er det et sted hvor man må bruke Gravity Gun til å bygge en bro av gjenstander over en syredam, noe som både er tidskrevende og kjedelig. Heldigvis er ikke disse øyeblikkene mange og dominerende i spillene, og de blir generelt fort overstått.

Konklusjon
Konklusjonen min er åpenbar: Half-Life 2 er et fabelaktig spill. Man lever seg virkelig inn i rollen som Gordon Freeman, og det faktum at alt foregår fra hans førstepersons vinkel forsterker dette. Grafikken er perfekt i forhold til sin tid, storyen er slående, men det mest geniale ved dette spillet er den røde tråden som binder spillet sammen fra de første sekundene til de siste. Som en helhet kan jeg med hånden på hjertet si at dette er det beste spillet jeg noen gang har spilt.

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 8.2/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10