Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Batman: Arkham Asylum

Batman er tilbake, men det er også hans verste fiende Joker som har lagd en fryktelig plan, Gothams eneste sjanse for fred hviler i det The Dark knights hender.

Batman er enda ung selv om han har vært på markede siden 30-tallet. Første gang verden slo kjennskap på Batman var i detektivtegneserier på denne tiden. Helt siden den gang har den mørke hevneren bekjempet kriminalitet i Gothams mørke bakgater.

Batman har forandret seg kraftig de siste 70 årene. Ikke bare har forskjellige folk skrevet om han, filmet han og lagd spill om han, men samfunnet har endret seg og derfor også Batman. Han startet som en rolig mann med navn Bruce Wayne, men har nå blitt en brutal og mørk skikkelse. Det er nok Hollywood som virkelig har gjort Batman så brutal som det han er i dag. Bare se på den forrige kinofilmen The Dark Knight. På en måte så er det kanskje ikke så bra at han har blitt så brutal, men det virker som det er det som trekker folk til seg. Folk vil ha vold! Jeg vil ha vold! Batman er egentlig ikke som mange av de andre superheltene for han har ikke superkrefter. Spiderman og Superman er gode eksempler på superhelter med krefter, men Batman har noe de andre ikke har nemlig rå muskelstyrke og leketøy av høyeste kvalitet. Han trenger ikke uovermenneskelige egenskaper for å banke alle som står i hans vei. Batman har som sagt vært med i flere spill, men disse er ikke noe man kan skryte av. Det har vært elendige spill som ikke har holdt mål. En så kul helt burde ha et spill som matcher han, noe som endelig har skjedd i Batman: Arkham Asylum. Dette spillet er ikke basert på noen film av Batman og derfor har ikke utvikleren måtte streve med å få spillet klart i tide til filmen kom. Bare så på Terminator Salvation spillet. Arkham Asylum er basert på tegneserien av Batman noe som gjør seg utmerket på spill.

I begynnelsen trodde de fleste, inkludert meg at dette kom til å bli nok et dårlig lisensspill, men etter som jeg så mer av spillet følte jeg at dette kom til å bli noe stort. Jeg elsket alt jeg så og jeg var trollbundet at det nye kapittelet til The Dark Knight. 27/8 fikk jeg rett i at dette var et bra spill. Det var en ære å putte dette i maskinen. Jeg ble forelsket fra første stund og jeg gledet meg til og endelig få oppleve spillet vi alle har ventet så lenge på.

Spillet sparkes i gang med en filmsekvens der vi ser helten vår eskorterer Jokeren til Arkham Asylum. Alt ser ut til å gå etter Batmans plan, men han føler at det er mer på gang enn han selv kan tenke seg. Jokeren har latt seg fange alt for enkelt og det er det som bekymrer Batman. Vi blir med engang introdusert for den bitre sjefen av asylet kalt Warden Sharp. Jokeren blir satt fast i en seng og ført nedenunder for å bli låst inne på en kald celle. Men jokeren har alt nøye planlagt og med hjelp fra en hau av tilhengere og Harley Quinn klarer han å rømme videre inn i asylet. Nå starter jokerens plan og Batman er spesielt invitert.

Jeg blir overrasket over hvor bra de har lagd personen og de fantastiske karakteristikkene til karakterene er rett og slett herlige. Alt viker så ekte og så alt for bra. Jeg må ærlig innrømme at når personer er så nøye gjennomtenkt som dette er jeg solgt. Jokeren og Batman er rett og slett herlige. I Batman: Arkham Asylum har blitt valgt ut de perfekte skurkene som har plaget Gotham i alle disse årene. Det er snakk om skurker som Killer Croc, Poison Ivy, Bane, Scarcrow og mange flere. Vi får også muligheten til å løse gåter som The Riddler har plassert rundt på øya. Det er synd at Riddler ikke er dirkete med i spillet, men hans spennende gåter holder lysten til å fortsette spillet oppe. Men selvfølgelig den beste av alle skurkene er Jokeren. Han er genial, han er slem, han er gal og ikke minst morsom. Jokeren puster liv i spillet og uten han ville ikke dette spillet vært noe særlig moro. Eller hvert fall ikke så gøyalt som det er nå.

Men det er ikke bare personlighetene til personene som vekker min oppsikt fra første stund. Det er først og fremst designet på asylet som er fantastisk. Det er en atmosfære og et miljø som rett og slett er herlig skapt. Vi blir dratt inn i galehuset og man merker med engang at dette ikke er et sted man vil bo. Det er i dette asylet at Batmans mareritt begynner og et mesterverk av et spill tar form.

De første minuttene av spillet er rett og slett herlige og da er det vel flott at hele spillet er like flott som de første minuttene. Spillet er på ingen måte likt sånn sett, men stemningen bærer hele veien gjennom og det er ingen tvil om at Rocksteady har gjort en fabelaktig jobb for å holde interessen for spillet oppe så lenge. Spillet har variasjon og det var egentlig det eneste som kunne felle spillet i mine øyne, men heldigvis slapp vi at dette ble repeterende spill. Vi vet alle at det finnes nok av de spillene.

Spillmotoren fungerer som den skal og bekjemping av horder av jokerens lakeier går utrolig bra. Det er utrolig fin flyt i slåsskampene og Batman hopper lett fra fiende til fiende på noen sekunder. Mekanismen sitter som den skal og med muligheten til forskjellige kontringer og angrep blir det aldri kjedelig å slåss. Man får brynet seg på mange forskjellige fiender med forskjellige våpen, ferdigheter og spesialiteter. Man bekjemper alt fra store krokodiller til lojale undersåtter med bare knyttnevene til forsvar. Det er et helt spekter av fiender man får brynet seg på i Batman: Arkham Asylum og det er akkurat dette som har holdt meg våken noen netter.

Det er ulike måter å drepe fienden på i spillet for ikke bare er dette et spill som går en spesiell vei. Du kan nemlig velge ut din egen strategi å bruke den i forsøket på å stoppe jokeren engang for alle. Batman: Arkham Asylum er lagt opp slik at du kan velge å spille slik du vil. Er du en person som hater å vente på den perfekte anledning til å angripe kan du gå rett på. Enten du er passiv eller aggressiv så passer Batman til deg. Hele settingen er satt rundt aspektet med sniking og det er utrolig gøy å snike seg rundt og dra nytte av hvordan asylet er bygd. For å si det sånn så er det nok av steder der vår kjære flaggermus kan gjemme seg. Luftventiler er blant annet noe man kommer til å benytte seg av ganske ofte.

Likevel er det ett lite problem med selve snikingen i Batman. Selvfølgelig det jeg har nevnt fungerer ekstremt bra, men detektivmodusen ødelegger en del av opplevelsen i spillet. Det er selvfølgelig ekstremt kjekt å kunne se fienden gjennom vegger og å få muligheten til å finne spor, men man ser jo ikke alle de flotte detaljene i spillet. Man blir gående rundt å se blått hele dagen noe som til tider er ganske kjedelig. Det er veldig synd at det skal ødelegge så mye for opplevelsen siden man bruker modusen ganske mye. Men alt i alt så er detektivmodusen veldig nyttig og artig.

Det at Batman ikke benytter seg av slagvåpen eller skytevåpen er ikke en overraskelse siden han aldri har vært noen fan av disse, spesielt ikke skytevåpnene. Batman banker fiende etter fiende med knyttnevene og noen ekstremt kraftige bein. Det hjelper også at duppedingsene hans er effektive til å ta knekken på folk. Vi blir introdusert for mange forskjellige redskaper som Batman bruker. Noen av redskapene han benytter er: batarang, gripekrok, eksplosiver og diverse andre gjenstander. Det er en egen sjarm over å få lov til å benytte seg av gjenstander som har blitt alt for lite brukt i tidligere Batman-spill. En av de største skuffelsene med flere av de tidligere spillene i Batman universet er nemlig det at man bare har fått muligheten til å benytte seg av Batmans duppedingser noen få ganger og på veldig kjedelige måter.

Holdbarheten i Batman blir ganske mye reddet av "Challengemode" som er inkludert i spillet. I denne modusen møter du fiender og du skal drepe dem på forskjellige måter. Noe av det som skjer i modusen er at man skal drepe fiender på tid eller og få en bra poengsum. På PS3 versjonen har man i tilegg muligheten til å spille som Joker.

Grafikken i Batman er syk. Kommer nesten ikke på noen andre ord enn syk akkurat nå. Spillet er rett og slett overlegent på grafikk. Måten alt er lagd på og alle de velpolerte detaljene er så utrolig bra. Miljøet og måten grafikken drar meg med i spillet er rett og slett mesterlig. Det er absolutt ingen tvil om at dette er et pent spill. Alt er nøye gjennomtenkt og ekstremt godt utført. Jeg vil si at Batman Arkham Asylum er et av de vakreste spillene jeg har sett. Det er rett og slett herlig grafikk i spillet. Dessverre er det noen bugs som ødelegger opplevelsen på grafikken litt. Det er gjort litt småfeil her og der, men ser vi bort ifra dem et lite øyeblikk så er rett og slett Batman kvalifisert til å bli et av de peneste spillene i år.

Ikke bare er grafikken god i spillet, men også lyden. Det meste er bra når det kommer til musikk, effekter og stemmeskuespill. Joker har en fantastisk stemme og det er en drøm å høre på hans kommentarer. Stemmen får han virkelig til å virke helt fullstendig gal og det er en stemme som passer perfekt. Kunne ikke sett for meg en annen stemme på den lille jokeren vår. Stemmeskuespilleren skal ha mye skryt for å legge så mye jobb i joker. Det er derimot til tider et ganske dårlig stemmeskuespill på Batman. Som regel høres han utrolig kul ut, men det er noe som mangler. Ikke bare høres han umotivert ut til tider, men også mange av kommentarene til Batman kunne vært bedre gjennomtenkt. I tilegg sliter også visse biroller med samme problemet.

Dette er et av årets beste actionspill og det beste spillet som Batman har vært med i. Rocksteady har klart det andre har slitt med og endelig fikk verden se et spill med den mørke ridderen i storform. Et fantastisk spill på mange måter som er å anbefale på det aller sterkeste.

Karakter:
Gameplay: 9/10
Grafikk: 9/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 9/10

Pluss:
Kampsystemet, Grafikken som er gjort på figurene, Stemningen i spillet, Challengemode, Fantastiske stemmen til joker.

Minus:
Dårlig stemmeskuespill på enkelte figurer, noen grafiske feil, kunne vært litt bedre bruk av detektivmodusen.

Medlemsanmeldelser17
Samlet karakter: 9.1/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10