Mario Kart Wii

Det er det Mario roper med sin italienske aksent og lystige stemme. "Jo, takk" svarer jeg og setter opp "førerkort", og brummer ut med to kompiser.

Ja, for Mario Kart er multiplayer! Det er det som er spillet! Å le høyt i det du sender et rødt skall inn i han som ligger foran deg, eller raser forbi vennene dine som en kanonkule.

Natten kommer og gutta må hjem, og jeg tar over hele skjermen. Starter opp en GrandPrix, og det er akkurat som før, bare ikke like morsomt når du kjører forbi mostanderne. Gameplayet er som på de tidligere spillene, bare med litt forbedret grafikk. Banene fra tidligere spill er også med. Koselig å kjøre de. Minuset er at halvparten av spillets baner er fra gamle spill, halvparten er nye. Føler meg litt snytt. Betalt full pris for gammelt innhold?

"Hovedhistorien" i spillet er at du kjører grandprix. Det er tre vanskelighetsgrader med 8 grandprix hver. Hver grandprix har 4 baner. En grandprix tar fra 15 til 30 minutter, om du vinner første gang du kjører gjennom de, og slipper å kjøre gjennom på nytt.

Fremgangen måles på førerkortet ditt. Når spillet startes dukker det opp fire tomme førerkort som du kan linke til en Mii. På førerkortet merkes det av hvilke grandprix i hvilken vanskelighetsgrad du har fått gull/sølv/bronse i. Så når du har fått gull i alle grandprix i en vanskelighetsgrad er hele raden for vankelighetsgraden fylt med gull-merker. Du får også en rating over hvor godt du har kjørt banen. Dette er et alfabetsystem, og du ser det bare når du har valgt et grandprix på en vanskelighetsgrad, og vurderer om du skal kjøre det eller ikke. Denne ratingen gjør at det nytter å kjøre banene for å forbedre seg, selvom du fikk gull. For å få ALT av bonusstuff fra grandprixen, må du nemlig både ha gull, og A-rating. Det er dessuten timetrials.

Om du kobler deg til nettet får du utdelt en vennekode. Wii er kjent for disse kodene sine, og det er det jeg missliker med den. Bortsett fra det å spille med venner, så er onlinedelen veldig grei, bortsett fra at det tar litt tid å koble seg opp, men når du er i gang fungerer det fint. Det flotte er at man kan spille to spillere online, på delt skjerm. Det er også artig, at før spillet starter, så får du se hvor de forskjellige spillerne kommer fra, via en tredimensjonal jordklode. Ganske tøft.

Om du spiller online alene, blir det som å spille vanlig, bare at du forbanner andre navn en navnene til de kjente Nintendo-figurene. I tillegg er det en MarioKart Channel du kan legge i Wii Menu med stats fra dine venner og fra hele verden. Enda en ting du kan gjøre, er å laste opp tiden din, og hvordan du kjørte på en bane, eller laste ned andres. Slik kan du og en kompis ha en liten duell og hele tiden gjøre hverandre bedre til den store MarioKart Wii-kvelden, eller noe slikt.

Lyden er typisk Nintendo. I menyene er det glossy musikk, som i Wii Menu, og når du kjører er for det meste gamml og kjent Nintendo-musikk. Dette gir en koselig stemning. Når du velger karakteren du vil kjøre med, har de et klassisk utrop for å uttrykke sin glede over at du valgte dem. Typisk Mario Kart og Nintendo. Når du kverker noen med bananskall, kommer karakteren din også med utrop. Du kan låse opp flere karakter, samt bruk av Miier, ved å klare grandprixer med gull og A-rating som nevnt tidligere i anmeldelsen. Det samme gjelder biler.

Den store nyheten med Mario Kart Wii er vel kontrollene. Det alldeles ingen ny kontroll, bare et plasthjul du setter Wiimoten inn i, så fungerer det som ratt. Du gasser med 2-knappen som er lett tilgjengelig når du holder rattet, likevel vil det bli vondt og ubehagelig om du skal kjøre en time eller to. Selv synes jeg den reagerer altfor tregt og er altfor lite sensitiv, men venner av meg elsker dem. Jeg vil ikke trekke pga "rattet", siden noen liker det, men jeg vil anbefalle å prøve å finne spillet brukt, og evt. kjøpe et billig "ratt" fra Brooklyn el.

Alt i alt er MarioKart Wii et morsomt spill, spesielt når du spiller på delt skjerm med venner. Alene kan det fort bli tamt, repeterende og til tider svært irriterende. Har du bare EN kompis tilgjengelig, be han komme over og ta en runde splitscreen online, mye greiere enn å bruke det ødelagte vennesystemet.

Spillet er et godt og sikkert kjøp til alle Wii-eiere, som bruker Wiien primært når de har folk på besøk, men også de som vil kose seg en kveld med Wiien sin, så lenge man ikke spiller for lenge om gangen, og ikke forventer at det å spille med venner online skal bli en fantastisk opplevelse. Mangelen på en koselig Nintendo-historie trekker for min del. Med en bedre story, flere nye baner og enda mer action, ville dette blitt en sterk femmer!

Til slutt vil jeg si at karakteren for grafikk er satt i forhold til at det er en Wii man spiller på.

Historie: Ingen historie
Grafikk: 9/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 7/10

Karakter: 7/10