Mercenaries 2: World in Flames

Destruktivt, eksploderende og ødeleggende er en stor del av Mercenaries 2: World in Flames. Derfor sier jeg velkommen til krigen i Venezuela.

Utvikler: Pandemic Studios
Utgiver: EA
Sjanger: Action
Plattform: Xbox 360/PS3/PC/PS2
Spillere: 1
Spillere online: 2
Aldersgrense: 16+
Utgivelse: 4 September 2009

Jeg sitter i min trofaste seng, der min tv er fylt av en brun kontrast. Med engang skjønner jeg hva folk mener med at spillet er brunt. Jeg velger hovedperson fort, for å komme igang med spillet. Svetten siger ned fra min dystre panne, jeg får hallusinasjoner av lastingen og når jeg endelig får prøvd det, kommer det en følelse av glede og skuffelse samtidig. Velkommen til min tanke om Mercenaries 2: World in Flames!

I starten av spillet kan du velge mellom tre karakterer. Alle med hvert sitt utseende, og gode og dårlige egenskaper. Mattias Nilsson er vel han de fleste vil velge, han er på coveret av spillet og de fleste bilder som er lagt ut av spillet inneholder som regel denne svenske karen. Du hører vell på etternavnet hans Nilsson at han er svensk, og hans gode egenskap er at han får fortere opp livet, noe som er postitivt. Men Mattias liker også å starte kamper mot andre, men samtidig og ødelegge og eksplodere alt som finnes. Chris Jacobs, derimot er en amerikansk tøffing. Hvorfor han er en tøff kar er fordi han begynte tidlig i millitæret, og vokste opp blant en far som general, og en mor som også jobbet på samme stedet. Chris er personen jeg valgte, hvorfor? Han har et utrolig kult utrykk i fjeset, en skikkelig millitær veteran med sigar i munnen til enhver tid. Den gode egenskapen hans er vel den beste av de alle, nemlig å bære mer ammo. Det er også en jente, hun har navnet Jennifer Mui. Hun flyttet tildig til Venezuela fordi hennes mor og far skilte seg da hun bare var ti år, etter det har hun fått en skikkelig tøff oppvekst, med både vold og skyting. Denne ung-jentas gode egenskap er at hun løper fortere, noe som er bra - men man kjører som regel bil, så det blir lite gåing i spillet.
Det jeg må si om hovedpersonene er at de er utrolig forskjellige, alle har sin egen smak og utstråling. Dette bør Pandemic Studios få kjempe skryt for, alle hovedpersonene har også nogenlunde kjente skuespillere som styrer stemmes deres.

Som jeg har nevnt tidligere er vi med i en krig i det krigsherjede landet Venezuela, eller ikke krig - men borgerrkig. Det er alle baser mot alle, og du prøver så godt du kan og opprettholde en grei kontakt med hver av de. Noe som alltid ikke er like lett, hele storyen går egentlig ut på å jobbe som en leiesoldat (mercenarie) der du dreper folk, og tar bilder av de. Du sprenger byggninger, båter, og egentlig alt som er. Du gjør også enkle og opplærings oppdrag hos dine rekrutter som jobber for deg. Historien er helt grei, med et preg av en solid krig. Men det er slik at du ikke alltid skjønner hvorfor du blir sendt ut for å drepe de og de, er det for at den ene basen skal ta hevn på den andre, eller er det fordi basene har få oppdrag å gi?

Nå til spillets elementer, som både skuffer og gleder. Grafikken er middelmådig, en helt ok grafikk. Den er fylt av grønne og brune kontraster samtidig med en fin dyd av flamme-farger som kvikker opp skjermen din når du sprenger ting. Jeg har aldri vært en grafikk hore, og derfor setter jeg ikke grafikken så høyt i min vurdering av spill, så derfor vil jeg si at Mercenaries 2: World in Flames har en helt grei grafikk.
Lyden syntes jeg er grei, det er eksplosjoner, det er alarmer og det er snakk om å finne leiemorderen hele tiden. Til tider er det tåpelig lyd også, la meg ta et eksempel: Når du er i nærheten av hun som hjelper deg snakker hun med deg, selvom du har dratt din vei. Der jeg står på andre siden av rommet hører jeg fortsatt henne viske ting om hva jeg bør gjøre, god idé og ha en som hjelper deg - men når denne personen er totalt ikke-kunstig intellegs så blir det helt feil. Gameplayet er ok, fiendene fyker rundt som to esler midt i ødemarken, mens bilfysikken er en blanding av GTA: Vice City og Driv3r. Ellers er gameplayet på kjøretøy helt greit, utenom tanksen. Som er tåpelig, irriterende og ufornuftig. Knappene burde bli brukt til mye mer fornuftige ting en det de har gjort her. Nå til holdbarheten, spillet er langt. Men det var det, uten en solid og god online-del skuffer spillet. Du kan jo selvfølgelig runne spillet med en venn, og ødelegge forholdet til den vennen. Dere kommer til å si: "Faen a, møtte du dø nå" og lignende. Egentlig er spillet teknisk sett langt bak nåværende gode spill.

Min konklusjon er at spillet er greit. Ikke noe mer, og ikke noe mindre. Spillet er også gøy for folk som liker å ødelegge for andre, både ødelegge biler, trær, folk og bygninger er dette spillet noe for deg. Er du ute etter et solid skyte-spill til 16år vil jeg heller anbefale Call Of Duty: Modern Warfare. Men alt i alt et helt greit spill for 150kr som jeg kjøpte spillet for, hadde jeg kjøpt det for fullpris (599kr) tror jeg, jeg hadde begynte å grine. En usaklig svak 6 i karakter.

Grafikk: 7/10
Lyd: 5/10
Gameplay: 5/10
Holdbarhet: 6/10

Spillet har en utmerket idé, men heller dårlig utført. Ingen god 2'er av serien.