Fable II

Fable 2 er det siste spillet til konsoll som har stått på agenaden min. Jeg har skutt, fektet og tryllet meg gjennom Albions vide verden, og har levert min mening!

Forhold til rollespill? Jeg? Nei, mine forhold til rollespill har for det meste vært fordomsfulle. Da jeg tenkte på rollespill før jeg spilte Fable 2, tenkte jeg på små japanere som løp rundt med overfancy hårsveiser og tryllet og beseiret troll og gikk opp nivåer i forskjellige ferdigheter, som magi. Ganske nedverdigende meninger. Disse meningene har sikkert gjort at jeg har gått glipp av alt for mange perler. Jeg hadde overhodet ingen planer om å kjøpe Fable 2, noe jeg heller ikke gjorde. Men broren min, derimot. Jeg leste litt rundt og fant ut at spillet hadde høstet god kritikk, og jeg bestemte meg til slutt for å prøve det.

I Fable 2 starter du som den fattige gutten som løper gatelangs med din søster. Ho kaller deg bare "Little Sparrow", på ekte britisk vis. Dere blir vitne til en mann som skryter av sine magiske ting, og han presenterer en liten, magisk boks som gir kjøperen et ønske. Boksen koster 5 gull, så det er bare å samle inn penger. Da blir du kastet inn i spillet, og må gjøre noen innbyggere tjenester for å tjene dine første penger for å få råd til den magiske boksen. Noen tjenester senere får du råd til boksen, og du og søsteren din løper til et sted og ønsker dere å komme inn på slottet til Lord Lucien, for det virker som et flott sted. Med varm mat. Intet skjer, inntil kvelden. Da kommer en kar og sier at dere er invitert inn til Castle Fairfax, slottet til Lucien. Der blir søsteren din skutt, og Little Sparrow ønsker hevn. Der starter eventyret for din del - hevnen!

Du har da storyen servert. Den varer dessverre ikke for evig, og heller ikke særlig lenge for noen. Det spørs selvsagt på hvordan du blander spillingen din. I tillegg til denne storyen har du forskjellige jobber du kan ta, som vedhugger, smed, bounty hunter osv. I tillegg får du oppdrag av forskjellige folk. Jobbene blir veldig kjedelige i lengden, mens oppdragene var et mer opp-ned-moment ved spillet. Noen oppdrag var ganske kjedelige, mens andre var artige og selvsagt interessante. Jeg tok en blanding hvor jeg gjorde akkurat det jeg fikk lyst til; kanskje et par oppdrag på storyen, så tjene litt penger ved å være smed, hjelpe en stakkar med å løse et mysterium, før jeg kanskje tok et oppdrag til på historien. På den måten følte jeg ikke at Fable 2 var en kort affære, slik flere mener.

Spillets historie ble for min del ganske interessant. Det "gode, gamle dager"-preget hvor man fekta med sverd og moret seg med de gamle pistolene sitter rett og slett som et skudd. Det ble sånn at jeg gledet meg til å spille videre. En annen ting som gjorde det ganske kult var det at alle snakket skikkelig britisk. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, helt til jeg en dag helt tilfeldig spørte en kompis om gamle navn på steder fra engelsk ordboka i en kjedelig engelsktime, og kom over at Albion ("verdenen" hvor Fable 2 foregår i) var gamle navnet på England. Det var noe jeg ikke var klar over, og da kom den "så klart"-følelsen fram. Det som selvsagt dro spillet litt vekk fra virkeligheten igjen var bruken av magi, flere av monstrene og ting som det. Du kjemper for eksempel mot store jordtroll som dukker opp fra bakken, noen slags ånder, skjeletter osv.

Fable 2 er også et spill som tør å stå på egne ben. Litt rar humor og merkverdige dialekter er bullseye, og stygge folk er frastøtende stygge. Spillet fungerer ikke som mange andre spill, hvor personene liksom skal skildre det generelle menneske. Det klarer å være morsomt og lekent, samtidig som det er actionfylt og utrolig stilig. Til tross for alle de flåsete vitsene du vil høre, er spillet også dønn alvorlig. Det glipper aldri maska, og all spillingen blir en fortreffelig opplevelse hvor du opplever liv og røre på høyt nivå!

En ting som dessverre skuffet litt, var det at man noen ganger kunne velge mellom to ting; en god ting eller en ond ting. Som f.eks etter et oppdrag hvor jeg drepte en kar, kunne jeg velge å finne en nøkkel og slippe ut folkene han hadde tatt til fange for å selge som slaver, ellers kunne man stikke og la de bli slaver. Det er jo stilig det, men det ble alt for lite av denne moraldelen. Så vidt jeg kan huske var det ikke akkurat ofte man fikk valget mellom den gode eller den onde side, noe som gjorde det.. vel, ikke meningsløst, men en mindre verdsatt side av det ellers så vakre spillet.

Siden vi er innpå det, så var det slik at personen din tilpasset seg det du brukte mest. Hvis du er ond får du horn på hodet, mens hvis du er god får du glorie over hodet. Hvis du bruker mye sverd får du muskler, hvis du skyter mye blir du høyere, og hvis du bruker mye magi får du blå striper på deg. I tillegg får du arr og merker på kroppen hvis du dør mye, glødende øyne hvis du er slem, ødelagt hud hvis du får høy "korrupsjon", og finere hud og glinsende tenner hvis du er "pure". I tillegg blir du tjukk hvis du spiser mye. Uavhengig om du har lite liv eller ikke. Min person er en stor og tykk herremann med horn (selv om jeg selv mener at jeg gjorde mest bra, ikke slemt), dårlig hud (har dødd så mye), blå striper, høy, muskuløs. Vel, litt alt egentlig. Ufattelig stygg, hvertfall!

Områdene du får servert er fortryllende. Områder med masse særpreg gjelder for alle penga. Du har flott skog, litt mer dyster skog hvor du støter borti forskjellige monstre og banditter, storby, en annen by som ligger ved havet osv. Vakkert, meget vakkert. Det eneste er at du ikke kan løpe fra vannbyen til den flotte skogen og støte på mange flotte omgivelser. Du løper litt ut av byen, så blir du "teleportert" til den flotte skogen. Det er litt synd, for jeg er sikker på at opplevelsene kunne blitt enda bedre hvis vi hadde opplevd nyanseringen i miljøet mellom vannbyen og den flotte skogen. Det virker litt simpelt å bare legge "teleportering" mellom der. Grunnen som er lagt inn er at det tar så lang tid mellom stedene. Det står at det tar f.eks 18 timer å gå dit, og når du er teleportert er det gått 18 timer.

Fable 2 er et utrolig vakkert spill visuelt sett. De flotte fargene i de utrolige omgivelsene bygger opp denne eventyrfølelsen, som gjør Fable 2 til et fabelaktig eventyr, rett og slett. Folkene ser flotte ut, mens omgivelsene ser enda bedre ut. Lydsiden er også meget god. Vakker og episk musikk som passer settingene, folk som grynter med god engelsk aksent, bakgrunnslyder fra naturen og byene - alt sitter som hånd i hanske.

Ellers er holdbarheten god, og i tillegg til hovedoppdragene har du mangfoldige sideoppdrag og quests. Storyen er utrolig god, og bærer et veldig flott preg. Spillet er ganske spesielt og humorfylt, og tjener selvfølgelig på det, da det var vellykket. Grafisk er Fable 2 veldig bra, og lydsiden er kanon. Intet er som å slå av et par saftige gloser med en glad brite. Fable 2 er et utrolig bra spill, og Peter Molyneux og Lionhead får en fortjent klapp på skuldra fra meg!

Pluss:
Herlig setting, fabelaktige omgivelser, godhumor og britisk aksent.

Minus:
Mindre intelligent bikkjekompis, få vitale valg.

Grafikk 9
Gameplay 8
Lyd 9
Holdbarhet 9

9/10 - Et herlig eventyr drar en eventyrisk karakter!