Fallout 3

Så jeg spratt fornøyd hjem med en kopi av Playstation 3 Collectors edition av Fallout 3. og nå, etter noen uker, er dommen klar.

Denne gangen er spillet laget av Bethesda, som blant annet er kjent for Oblivion serien, og det merkes. Selve grunnbygget til spillet er nesten helt identiskt til Oblivion, både på bra, og på dårlig.

Fallout er satt i en postaspokalyptisk fremtid, hvor hele verden har blitt ødelagt, og samfunnet vi levde i er i oppbyggning. Spillet sparker i gang med deg som blir født. Du velger utseende ditt, navn og kjønn. Etter det får du spilt gjennom oppveksten din i Vault 101 (Et bomberom), og det fungerer som en slags tutorial, og grunnlag for historien i spillet.
Etter å ha fylt 19 år starter selve historien. Farne din, James (Med stemmen til Liam Neeson), forsvinner fra bomberommet hvor ingen drar fra, og vaktene er etter deg.
Når du endelig tar steget ut, blir du blendet av et skarpt lys, som snart legger seg, og avslører The capital wasteland. Ødemarken som er igjen av det som er igjen av Washington D.C etter at bombene smalt. Nå er oppgaven din å finne faren din.
Historien er ikke den mest originale, og selv etter en stund, hvor plottet utvikler seg, er den fortsatt forholdsvis tam og kjedelig, men er akkurat nok motivasjon til å holde deg gående. Heldigvis er det en del sideoppdrag du kan bruke som avbrekk.

Nå kan jeg begynne å utforske selve gameplayet ut for fult nå som jeg har tilgang til hele Washington å velte meg i. Det første som slår meg er at spillmekanikken er nesten helt identisk til Oblivion. Styringen føles likt, det merkelige tredjepersons vinkelen ser like merkelig ut, knappene gjør det samme, samme dialogsystem. Med andre ord, de som likte Oblivion føler seg hjemme med en gang. Men, er du i tvil om du kommer til å like Fallout 3 hvis du ikke likte Oblivion? Vel, spillene er såpass ulike ellers, og blir to helt forskjellige spill, at om du likte Oblivion eller ikke betyr ingenting. Dette er ikke bare et Oblivion med pistoler.
Men, dette er heller ikke noe vanelig førstepersons-skytespill. Å nei du. Her får du ikke så mye bruk for taktisk reloading eller strafing. Selv om det er like effektivt å plassere en patron eller to i skallen til en person, er det rollespill systemet og V.A.T.S som gjør dette helt unikt. Isteden for å bare skyte vilt rundt seg, og kaste bort de dyrebare skuddene, kan du når som helt gå inn i V.A.T.S (Vault-Tec Assisted Targeting System), lar deg sikte inn på hvilken som helst del av kroppen til fienden du vil drepe. Denne kroppsdelen har en viss prosent sjangse for å treffe. Denne prosenten endres etter hvilken våpen du har, hvor langt unna du er, hvor stor denne delen er, og hvordan statsen din er.
Er alt i boks, kan du nyte et slow-motion øyeblikk hvor hodet eller armen du akkurat skøyt av flyr grasiøst bortover. Like bra hver gang.
Men selve kontrollen hvor du ikke er i V.A.T.S, og du må sloss manuelt, er forferdelig klønete. Kontrollen er upresis, og et hodeskudd er like vanskelig som å vinne i lotto. (Litt overdrivelse).
Nærkamp er også helt likt som i Oblivion. Hvis du holder inne slåknappen for du et sterkere angrep.
Arsenalet ditt av våpen er bredt. Vi har maskingevær, shotgun, pistoler, flammekastere, miniguns, plasmarifler, laserpistoler, balltre, mini atombombe skyter osv. Veldig variert, selv om du kanskje ender opp med å bruke en eller to våpen fast.

Men, uheldigvis er det en del bugs som drar deg spilelt veldig. De mest alvorlige er allrede fisket med en patch, men det er fortsatt en del igjen som drar ned på karakteren. Spillet føles rett og slett som om det ikke er ferdig enda. Jeg har ved flere anledninger gått under bakken, og ikke kommet opp uten å måte laste fra forrige lagring, eller at spillet bare kjører seg fast, og ikke lar deg fortsette. Grafiske feil er det mange av, og jeg har selv opplevd hvite prikker som beveger seg langs kanten av teksturer, og svarte bokser isteden for objekter.
Også, siden det er bethesda vi snakker om , forventet jeg hauger på hauger med sideoppdrag, men ble veldig skuffet når antall sideoppdrag bare er 17 sideoppdrag i spillet. Disse oppdragene er selvfølgelig lange, med en egen historie, men selvom tar det ikke lange tiden for iherdige spillere å gå tom for oppdrag.
Men, det er ikke bare oppdrag som hjelper på levetiden. Du kan også lage egene ting ut fra tegninger. DU kan lage alt fra våpen, til rustninger, til sprengstoff, så lenge du har tegningen og utstyret du trenger. Det er også en del ting du kan samle, sånn som sjeldene Bobbleheads av vår alle elskede Vault Boy, som gir et ekstra poeng i visse stats, og kan legges til i huset ditt, hvor du kan se på de hele dagen.

Så, grafikken. Holder det mål? Vel, jeg kan si at grafikken er bra, men playstation 3 versjonen holder ikke helt opp med sine brødere på PC og 360. Hvorfor? Vel, tegnedistansen (Lengden du kan se) er veldig redusert, teksturene er utvakset og bleke, det er ofte lav Framerate (Få bilder hvert sekund). Men spillet ser fortsatt bra ut. Fargepaletten er kanskje ikke så variert. Det går mest i post apokalyptisk brun til ruingrå. Men det passer den postapokalyptiske futuristiske 50 talls stilen.
Områdene du beveger deg er variert nok til å holde øynene dine i live. Alt fra Brun ødemark, til urbane ruiner, til mørke huler og forlatte undergrundsbaner. Vi får til og med besøke en virtuell svart hvitt 50 tallsverden med noen uhyggelige beobere.
Det hele passer fint sammen, og ser fantastisk ut.
Fiendene du møter i spillet er tatt fra forrige spill. Super mutants og The Enclave (Det lille som er igjen av USAs styresett), gigantiske muldvarp rotter og løpske roboter hærjer ødemarka.

Så, alt i alt. Spillet er fantastisk bra, hvis du ser bort i fra spillets bugs. Greier du dette, og hvis du liker rollespill er dette et definitivt kjøp.

+Lang levetid, bra grafikk (ps3 versjon skuffer), herlig stemmeskuespill, bra gameplay.

-Kontrollen er til tider vrang i kamp, mange bugs, litt få sideoppdrag.