Metroid: Zero Mission

Jeg lader armkanonen min. Skuddet går av, og jeg treffer målet med dødelig kraft og presisjon. Det som en gang var en dødelig drage, ligger nå, død, på bakken og rører seg ikke. Jeg skyter et missil til for å være sikker. Den er død.
Jeg er Samus Aran, og dette er slutten på begynnelsen!

Det er ikke ofte det kommer et spill som er så bra at det fortjener en remake, men det er enda sjeldnere at remaken blir bedre enn originalen! Metroid: Zero Mission er et slikt spill. Det er fortellingen om dusørjegerens første oppdrag.

Metroid på NES viste seg å være en stor suksess, og med god grunn. Man ble fort avhengig av denne perlen, selv om det var utrolig vanskelig. Zero Mission er samme spillet gjort om for å glede nye spillere. Mange nye elementer har blitt lagt til, og dette bidrar veldig mye til holdbarheten på spillet!

Historien er dog den samme. Samus må ødelegge lederen for de Zebsariske rompiratene, Mother Brain. Underveis får hun Power-ups som gjør at hun får tilgang til nye steder. Det er god avstand mellom disse power-upsene, og de er passe kraftige. Men hva er det som skiller Zero Mission fra originalen? Veldig mye har blitt oppgradert. Du finner "Long-beam" mye fortere i Zero Mission, og det var den avgjørende faktoren til at jeg fortsatte å spille. I originalen, tok det en god stund før du kunne skyte strålen din utfor skjermen, og det var ufattelig irriterende å bare kunne skyte to meter foran deg, samt å måtte stå nesten helt inntil fienden.

Her finner du noen Chozo-statuer som forteller deg veien videre. Det hjalp veldig mye på spillbarheten, fordi jeg slapp å måtte løpe rundt som en hodeløs kylling for å finne ut hvor jeg skulle! I tillegg har man et kart i Zero Mission, og tro meg når jeg sier at kartet er livsviktig! Om du har spilt originalen, vet du hvor kjipt det er å traske igjennom Zebes uten kart! Mye har blitt oppgradert, og det hjelper ufattelig mye på helhetsinntrykket på spillet.

Bossene er ufattelig moro å sloss mot, men det som er litt synd, er at mange av dem er så ufattelig lette. Så snart du finner ut hvordan du tar dem, er de ikke noen problem! Du trenger bare missiler, og eventuelt oppladde skudd. Selv sistebossen er utrolig lett, men det lar jeg gå, fordi på slutten har det skjedd noe stort, så Samus er overpowered og helt badass!

Grafikken er fantastisk bra. Den er ikke mye forskjellig fra Super Metroid, eller Metroid Fusion, men det er mer enn greit! Jeg elsker animasjonene på Spritesene som bygger opp Samus og fiendene. Det er akkurat som å ha en SNES i lomma. Du kan enkelt se detaljer på drakten Samus har på seg, og du kan enkelt se andre detaljer som for eksempel svake punkter på fiendene. Den er virkelig noe for seg selv! Det er utrolig deilig å løpe igjennom de samme korridorene til den samme musikken mens du bekjemper de samme fiendene som i originalen. Andre små detaljer har blitt lagt til. Nå ligger det steiner i bakgrunnen, røtter i forgrunnen etc. og dette gir en mer tredimensjonal følelse. Cutscenes er det også i Zero Mission, og de er tegnet for hånd. De er ufattelig detaljerte, og ufattelig stemningsfulle!

Lyden er enda mer fantastisk, da du kjenner igjen de gamle klassikerne som har blitt oppgradert. Bassen og mellomtonene i de forskjellige soundtracks du finner i spillet, er så bra at du får en tåre i øynene. Alle som liker serien har hørt "Brinstar theme" som i ettertid har blitt kjent som selve kjenningsmelodien til serien, men aldri har du hørt den som nå. Det er utrolig å løpe igjennom de trange klaustrofobiske gangene mens denne musikken spiller i bakgrunnen mens du prøver ditt beste for å overleve en flokk fiender. Lydeffektene i spillet er også veldig troverdige, og jeg elsker den svisjelyden som kommer når du hopper i en trippel saltomortale. Skuddene og eksplosjonene er også utrolig godt laget. For en lydhore som meg, er dette kos!

Kontrollene her helt like de i Metroid Fusion, og måten du spiller på er helt lik alle andre metroidspill i 2D. Du løper rundt for å finne Power-ups som kan gi deg tilgang til flere steder, og når du har tatt et knippe hovedbosser, vil det siste området bli tilgjengelig. Gameplaydelen har blitt oppgradert så mye i forhold til originalen, at det eneste jeg kan sette fingeren på, er at du ikke får instruksjoner på alle de tingene Samus kan fra før. "Shinespark" er en av disse ferdighetene man ikke får noen instruksjoner på. Man skal løpe så fort man klarer, og så sette seg ned for å "lagre" turboen du har fått. Du har to sekunder på å bruke den, og da farer du i en ufattelig fart rett opp i evigheten til du treffer noe, eller går under en viss grense på liv. Du farer nemlig så fort, at du mister liv i en latterlig hastighet. Selv om du ikke trenger å kunne dette for å klare spillet, er det et par Power-ups du går glipp av.

Jeg elsket dette spillet, og jeg spilte igjennom det fra start til slutt. Dette er plattforming på sitt aller beste, og som du liker slike spill, er dette et du bare må ha i samlingen! Dessverre er det velig kort, og det tok meg bare fire og en halv time å spille igjennom herligheten, men det var fire og en halv geniale timer! Og etter du har klart det, låser du opp originalen i all sin herlighet, så selv om du har spilt igjennom samme historien, kan du se forskjellene! Alt ettersom hvor flink du er å samle items i løpet av spillets gang, vil du på slutten kunne låse opp galleri fra tegnerne. Du blir overasket over hvor godt illustrert disse faktisk er, og det er ufattelig kult å se bilder av Samus klar til kamp, eller sexy bilder av Samus uten drakten.

Det neste avsnittet er et du bør hoppe over om du sitter og spiller spillet selv nå, eller ikke har lyst til å få en stor bit av historien spoilet nå.

Etter du har ødelagt "Mother Brain" vil den største forskjellen vise seg. I originalen, sluttet spillet der, men i Zero Mission blir Samus jaget etter hun har kommet i skipet sitt. Hun blir skutt ned, og kjæsjlander i Chozodia. Rompiratene er etter henne, og du infiltrerer skipet deres for å finne det du mistet da du nødlandet. Drakten din. Det er her Zero i "Zero Mission" kommer inn i bildet. Du spiller denne delen av spillet som Zero Suit Samus som nå har blitt kjent fra Super Smash Bros. Brawl.

Armert bare med en nødpistol som paralyserer fienden et kort øyeblikk, er ikke vold den beste utveien, og du blir tvunget til å snike deg igjennom luftekanaler og andre hemmelige ganger for å unngå å bli sett. Hvis du skulle være så uheldig at du faktisk blir sett, er det vill flukt som gjelder, da du ikke er kapabel til å drepe noe som helst før du får drakten. Når du endelig får den tilbake, byttes den skumle paranoide musikken ut med den velkjente theme-låta serien har blitt kjent for. Du dreper fiendene dine, som du for et øyeblikk siden fryktet mer enn noen boss, på ett skudd, og når du dreper sisteboss, flykter i et nødskip, skjønner du at dette spillet har blitt godt gjennomtenkt selv om det ikke var fra originalen.

Grafikk: 9/10
Lyd: 10/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Alt i alt er dette et spill som vil gripe deg med en gang, og føre til at du spiller igjennom det flere ganger! Det er en verdig remake av originalen, og i mine øyne hakket bedre! Dette er et spill du ikke trenger å tenke deg om du vil ha. Bare løp ut døra og kjøp det på nærmeste butikk!

9/10 Men så nær en tier at tieren blir flau!

Må si det er vanskelig å skrive på en inspirerende måte når du skriver i Word, og ikke direkte inn på GameReactors side.