Banjo-Kazooie

Jeg graver nok en gang fram den gamle Nintendo 64'en min og blåser støvet av den gamle, utslitte stikka mi. Jeg putter Banjo-Kazooie inn i maskinen og slår på bryteren. Straks spillet begynner og jeg hører den velkjente musikken husker jeg at dette er ett spill som har satt sitt merke på barndommen min.

Banjo-Kazooie var ett av de første platform/adventure spillene jeg fikk og samtidig ett av de beste jeg noen gang har spilt.

Historien starter med at Banjos lillesøster Tooty, blir kidnappet av den onde heksa Gruntilda (en veldig stor og stygg gammel heks), og dermed må Banjo og Kazooie klatre opp i "Gruntilda's Lair" for å redde henne.

Den onde planen til heksen Gruntilda er en jeg aldri har hørt maken til, Gruntilda vil ved hjelp av en maskin (som hun knapt får plass inne i selv) stjele ungdommen og skjønnheten til Tooty slik at hun ser bedre ut selv.

Til å begynne med løper man rundt i "spiral mountain" for å lære seg de grunnlegende tingene for å overleve; svømme, klatre, sloss, osv.
Alt dette lærer man av Bottles, en nærsynt muldvarp som har muldvarphull steder du aldri skulle tru at nokon kunne bu.
Bl. a. inne i "Clanker" (en hval som Gruntilda bruker som en gigantisk søppelbøtte).

Man må spille seg gjennom flere baner for å komme seg oppover "Gruntilda's Lair" underveis i disse banene må man skaffe seg et vist antall "jiggys" som altså er puslespill biter, Disse kan du igjen bruke for å åpne nye baner med (ettersom man samler puslespill biter er det jo ikke rart at man pusler ett puslespill for å åpne nye baner). Det er alltid 10 "jiggys" i hver bane.
Samtidig må man også samle noter for å åpne notedørene slik at man får tilgang til flere etasjer i dette tårnet.
Gjennom hele spillet bør man også samle tomme "honeycombs" som skal gi deg mer maks liv når du samler 6 av dem.

Mumbo Jumbo er en trofast hjelper som kan forvandle deg til forskjellige dyr som passer til terrenget på de respektive banene f. eks. blir man til en krokodille i en sumpbane.

Som sagt er det flere baner i dette spillet og noen av favorittene mine er "Mad Monster Mansion" og "Click Clock Wood".
"Mad Monster Mansion" er definitivt den skumleste av banene på spillet, noe som jeg ikke helt likte (jeg HATET den) da jeg var liten (7-8 år bare), men som jeg elsker nå.

"Click Clock Wood" er delt opp i fire deler, en for hver årstid. Hele banen omkranser ett gigantisk tre som du kan klatre et godt stykke opp i (selv om det er veldig langt opp igjen å klatre), men bare opp til ca. halvveis.

En av puslespill bitene du skal samle får du hvis du klekker ett egg (nei, man ruger ikke på det. Man hopper oppå det, og bruker nebbet til Kazooie på ett plaster på egget og knuser det). Fuglen som kommer ut skal jeg da ta vare på og mate gjennom alle fire årstidene.
En annen "jiggy" får man ved å vanne en blomst slik at den gror og slår ut i blomst dette gjør man ved å få en kamel (som man møter i en tidligere verden) til å spy ut det vannet som den hadde lagret i kroppen. Dette hadde jeg allerede gjort før så kamelen ble ganske sur.

Mot slutten av spillet må man gå gjennom et svært spillebrett der man må svare på forskjellige spørsmål fra ting du har fått vite gjennom hele spillet, spille minigames og sloss mot minibosser på nytt.
Etter å ha klart denne "quiz" lignende tingen, klarer Banjo endelig å redde Tooty.
Men han har enda ikke beseiret Gruntilda, så etter en liten pause tilbake i huset til Banjo med en artig cut-scene er det tilbake til å redde verden.

Gameplayet til Banjo-Kazooie er fantastisk man beveger seg med den analoge stikken, hopper med A og angriper med B. Man kan bruke massevis av forskjellige kombinasjoner med A, B, Z og C-knappene. F. eks kan man bruke benene til Kazooie til å få feste til å gå opp bratte bakker.

Historien handler da altså om den stygge, feite heksa som ville bli fin (herregud, jeg kan ikke fatte at jeg nettopp skrev det). Så derfor vil hun stjele ungdommen til stakkars lille Tooty.

Grafikken er så god som N64 klarer å prestere til ett spill som er så omspennende som Banjo-Kazooie, og passer perfekt til platformspill.

Lyden, da spesielt musikken passer perfekt til grafikken og områdene og elementene som du beveger deg i f. eks. hvis du dukker under vann følger musikken også etter deg under vann, dvs at lyden blir mer "undervannisk", med tregere musikk og mykere toner.
Lydeffektene er ikke like gode men de holder likevel mål.

holdbarheten er fantastisk, jeg kunne først spilt gjennom hele spillet, også kunne jeg spilt gjennom det en gang til, også kunne jeg spilt gjennom det enda en gang. Så bra er det.

Gameplay: 10/10
Historie: 9/10
Grafikk: 10/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 10/10

Pluss: Den fantastiske stemningen jeg får når jeg spiller dette.

Minus: Må jeg skrive noe her... Historien kunne kanskje vært litt mer engasjerende.