Tomb Raider: Underworld

Lara Croft begynner å dra på åra som sexy spillheltinne. Men på tross av sin lange karriere, er hun tilbake. Og hun er like akrobatisk, utforskende og stilig som før.

Det hele begynner når Lara, på vei opp fra kjelleren etter sitt siste eventyr, blir overrasket av en eksplosjon fra overetasjen. Etter å ha klatret over brennende treverk, gapende hull samt åpnet en dør med den hendige "grapple hooken"; er jeg fremme i den store hallen i Croft Manor. Her får jeg vite at man faktisk kan svinge seg i "grapple hooken", noe jeg igrunn hadde regnet med. Etter noen lette hopp og sprett finner jeg butleren og en av kompanjongene prøve å bryte seg ut. De ser Lara og åpner ild. Hva i alle dager er det som skjer?

Det er opp til dere å finne ut, og mens dere gjør det vil dere få besøke flere eksotiske steder. Et varmt og frodig Thailand, dystre katakomber og et regntungt Mexico. Det visuelle i Tomb Raider: Underworld skuffer så godt som aldri. Men noen feil synes, av og til, så alt for godt. Selv opplevde jeg å bli hjemsøkt av en strek av lys, som skjærte gjennom alle skygger. Men til syvende og sist er dette ren småpirk,

Gameplaymessig handler Tomb Raider om å finne ut hvordan man kommer seg fra A til B. Om man må flytte på en steinblokk, klatre opp steile vegger, eller henge i en kant noen hundre meter ovenfor bakken. Det finnes generelt bare en vei, men det holder i første omgang. På mange måter kan Tomb Raider sammenlignes med et puzzle-spill: Du får et problem, og må finne løsningen. Spillet inneholder også litt action, og noe kjøretøy. Men disse, og da spesielt skytesekvensene, er ikke av samme kaliber som de overnevnte puzzle-oppgavene. Skytingen, som er en gjenganger på brettene, er rett å slett å holde inne museknappen. Samtidig kan du prøve å hoppe unna den rasende tigeren, edderkoppen eller panteren. Men av erfaring kan jeg fortelle deg at det er lettere sagt enn gjort.

Den mest irriterende faktoren i spillet må være kameraet. Det er ofte jeg bommer på saker ting, rett og slett fordi jeg ikke kan se hvor jeg skal. Kameraet kan heller finne på å zoome inn på Laras veldreide bakende, byste eller krasje i et usynelig "anti-kamera forcefield". Selv om dette ikke skjer så altfor ofte, er irritasjonsfaktoren såpass stor at jeg føler jeg må nevne dette problemet.

Dersom du er etter et skikkelig godt puzzle-/adventurespill er det ingen tvil. Du vil like Tomb Raider: Underworld, og klare å elske det for hva det er. Om du vil ha et actionspill har du nettopp kastet bort to minutter ved å lese denne anmeldelsen.