Fable II

Jeg sitter her nå, fire år etter en av mine yndlingspill hadde release, nemlig med oppfølgeren Fable 2. Peter Molyneux har det med å skape store forventninger til spilla sine, jeg prøvde å ikke hype meg selv på dette spillet, men det ble rett og slett umulig.

Jeg sitter derfor igjen med en liten skuffelse, men likevel føler jeg at Molyneux innfridde på de fleste partier og Fable 2 er et av de bedre spillene jeg har vært borti.

Fable 2 starter med at man spiller med en liten gutt eller jente med navnet Sparrow. Etter å ha gjort noen små oppdrag i barndommen blir søsteren din drept av Lucifer, den onde personen i historien, og du blir skadet. Men da alt er på sitt mørkeste får du en ny kompanjong nemlig hunden. 10 år senere er du voksen og klar for hevn, historien er igang.

Hunden har en ekstrem viktig rolle i Fable 2 og er med deg fra start til slutt, den hjelper deg med å finne skatter og lukter seg frem til steder hvor du kan grave. Men med en hund følger også et viss ansvar, hvis han blir skadet må du gi ham en matbit for at han skal blir frisk igjen, hvis han er redd må du oppmuntre han. Man har muligheten for å rett og slett bare stikke fra hunden hvis den er skadet, men jeg føler et slikt sterkt bånd med hunden at det har jeg ikke samvittighet til.

I tilegg så kan hunden din hjelpe deg i kamper, hvis du har prestert å få en fiende ned i bakken kan han angripe dem. Akkurat den funksjonen er ikke helt god og han blir ofte bare stående på siden og bjeffe. I tilegg så skjer det en sjelden gang at han setter seg fast i gjenstander.

Spillets handling foregår i en verden som kalles Albion, den samme som i enern. Den er kraftig forstørret og er en livlig verden med pen grafikk og flotte farger som fører til at man får en ordentlig eventyr følelse da man spiller. I tilegg så er lydeffektene veldige gode og gjør opplevelsen mye bedre. Atmosfæren er bare helt magisk da man går rundt og valser i Bower Lake.

I Albion er det egentlig nok å gjøre du har flere måter å skaffe deg penger på , eks ved gambling, trehugger, smed, leiemorder og mer. Det tar ikke så veldig lang tid å arbeide seg opp penger. Hvis du videre invester i hus kan du få en større income, dette er en liten sum man får hvert 5 minutt hvis man eier noe.

En ting som er kraftig forbedret i forhold til enern er hvordan man kommuniserer i spillet, dette gjør man med expressions, du har relativt få expression i starten, men etter hvert som du jobber deg igjennom spillet så får du flere expression og du kan utrykke deg mer spesifikt. Ved hjelp av dine handlinger og expression får innbyggerne i en by et forhold til deg.

Hvis du har nettop vært hyggelig mot dem eller gjort et "snilt oppdrag" kan det hende de følger etter deg og kanskje til og med blir forelsket i deg. Men hvis du truer dem og er en korrupt person så blir de redde for deg og prøver å holde seg unna. Men det er et problem som oppstår ved visse situasjoner hvis hele landsbyen blir forelsket i deg, og det kan de gjøre, både kvinner og menn. Så får du en folkemengde som følger etter deg konstan, og det kan være litt vanskelig å komme seg fram.

En annen ting som er også kraftig forbedret er "combat" systemet. Lionhead har klart å putte inn masse forskjellige kampteknikker på en veldig lett måte, hvor X er lik sverd, Y er pistol og B er magi. Siden Fable er et rpg så får man exp, i Fable 2 får man exp etter hvordan man slåss, eks. blå exp hvis man bare bruker sverdet og gul exp hvis man bruker pistol. Man kan selfølgelig mikse alle disse kamp ferdighetene sammen som fører til en kulere kamp og mer exp. Og med mer exp får man muligheten til å oppgradere magien muligheten til kraftigere skudd osv. Det eneste jeg har noe å kommentere innen for kampene i spillet var at det ble litt for lett til tider.

Men Fable 2 innfører også noe nytt som er ikke så vanlig i spill, iallefall enda. Nemlig dette med at dinne valg vil påvirke hvordan du ser ut og hvordan folk vil reagere på deg, hunden din vil også forandres gjennom dine valg. For er det noe Molyneux har snakket om så er det at valgene dine vil få konsekvensr, og stemmer delvis.

Ved flere anledninger i historien blir du tvingt å ta vansklige valg, og noen av dem får deg virkelig til å begynne å lure hva i huleste skal jeg gjøre nå. I tilegg blir du lagt press på under flere av disse valgene som gjør alt mye verre.

Og så er vi tilbake på konsekvensene da, er de virkelig så store, nei det er dem ikke. Ikke ved de fleste iallefall. Det er bare ved et par anledninger i hovedhistorien at dine valg vil få store konsekvenser.

I tilegg så har det blitt innført en online del på Fable 2, du har mulighet til å hente inn en annen person inn i verdenen din, slik at han kan se hvordan den ser ut. Han har muligheten til å gjøre akkurat det han vil hvis du inviterer han, til og med kanskje drepe kona de.Men selve onlinen er ikke særlig og ikke noe å skryte av, man ser begge avatarene på samme skjerm som fører til at man kan gå begrenset fra hverandre. I tilegg så kan ikke personen du inviterer inn bruke sin egen avatar, han må bruke en avatar som er allerede lagd av Lionhead.

Hvor lenge man vil bli sittende og spille Fable 2 er en annen sak, hoved historien er ikke veldig lang. Slik at hvis man vil at spillet skal ha en lenger levetid så er det lurt å gjøre litt sideoppdrag og gjøre andre ting på siden, utforske verdenen og for eksempel stifte en familie for at spillet skal bli mer komplett.

Fable 2 har en atmosfære jeg ikke har vært borti hos mange spill, verden føles levende og jeg kan trygt anbefale dette spillet til alle som har noe interesse for rpg spill.

+ Hunden, atmosfærem, bra kamp system, vakker verden.

- Litt for lett, dårlig co-op, lang innlastningstid