Left 4 Dead

Left 4 Dead har vært i Valve sine tanker siden prototypen av spillet dukket opp sent i 2004. Fire år senere har spillet kommet ut, og Martin har likvidert tusenvis a zombier både alene og med kompiser.

Left 4 Dead er zombieslakt på høyt nivå. De fleste som har spilt andre zombiespill har kjapt funnet fort ut at det som regel ikke er så mange av zombiene om gangen, eller at de er forholdsvis sløve, nesten som dovendyr. Valve har gjort det stikk motsatte. De har puttet horder av zombier i både trange innemiljøer og store uteområder. I tillegg løper de kjapt. Lynkjapt. Til gjengjeld så faller de som med gurglende lyder fra munnen etter et par skudd i magen.Man finner fort ut at samarbeid er nøkkelen til suksess i Left 4 Dead, for hver person mindre man blir, så synker sjangsene for overlevelse betrakterlig. Man kan ikke løpe av gårde på egenhånd i Left 4 Dead, for spillet er nemlig designet slik at folk må holde sammen for å oppnå suksess. Skulle en eller annen idiot over Xbox Live løpe av gårde fra resten av teamet i med spray & pray våpen i verste Rambo stil, så vil den samme idioten bli stoppet av horder med zombier som blir sendt ut ettersom situasjonen spillerne befinner seg i, av en spesial-zombie, eller i verste fall en tank.

I spillet finnes det ikke bare vanlige zombier. Valve fant raskt ut gjennom testing at det å fyre på med 50 zombier fort ble litt kjedelig i lengden. Her måtte det mer krutt til. Valve løste dette ganske enkelt ved å implisere spesial-zombiene. Disse zombiene fører umiddelbart til mer variasjon i gameplayet, samt nye taktiske aspekter. Hunter, som er en av spesial-zombiene, har muligheten til å hoppe på og rive i hjel kroppene til de overlevende. Dette fører til at de andre overlevende må kjapt skyte eller slå vekk hunteren som sitter oppå kompisen. Smoker er en lur liten faen som lusker rundt på hustakene. Herifra haler han inn overlevende med den lange tunga si, og måten å fjerne denne på er omtrentlig som med en hunter; man slår vekk tunga, skyter tunge, eller skyter smokeren. Boomeren er den feite jævelen som løper haltende rundt og spyr grønn gugge på alle som kommer i nærheten. Den er den farligste av de normale spesial-zombiene, for om ikke den grønne gugge spyet som den sprer rundt seg gjør om hele skjermen din til et helt ubrukelig hjelpemiddel ved å gjøre alt uklart, så tiltrekker også spyet seg en horde med ca. 40 zombier som angriper den personen som ble spydd på.
Den siste og den farligste er tanken. Han fyren her gjør alt for å drepe deg som overlevende. Skuldrene hans er 2 meter breie og armene blir brukt til å rive opp asfalt og betong som skal kastes på deg, og til å slenge biler på deg. Mot han gjelder det virkelig å samarbeide, for han er rask også, og han tåler mye. Ekstremt mye.

Multiplayeren er der spillet definitivs skinner best. Selv om det faktisk kun finnes to forskjellige typer multiplayer, altså co-op og versus, så har disse to en meget høy replay value, og vil garantere deg mange timer med zombieslakt fremover. Spesielt versus moden er gøy. Har er det delt opp i to lag; fire personer skal spille fire overlevende, og fire personer skal spille fire infiserte. De fire overlevende skal komme seg fra punkt A til B uten å bli drept av de fire som spiller infiserte spesial-zombier. En heldig utvalgt av de infiserte vil også få muligheten til å entre rollen som tank. Denne delen blir veldig intens, spennende og ikke minst morsom. Menenskestyrte zombier blir som ofte smartere enn A.I. zombiene som finnes i spillet (merk dere ofte, det finnes mennesker som er dummere enn zombier også), og de som spiller infiserte har derfor muligheten til å planlegge å samarbeide om å ta ned de overlevende. Fremdeles her i versus moden, så vil det finnes enkelte idioter som bryr seg mer om kills, headshots, og guns blazin, enn samarbeid og det å fullføre brettet. Som oftest er det bare å la de ligge å bli spist dersom de blir angrepet. Det er liten vits å hjelpe dem opp igjen når du vet at de bare kommer til å gjenta den samme prosessen.

Valve har også lagt mye vekt på atmosfære. Lyssettng, musikk, og design spiller en viktig og sentral rolle i Left 4 Dead. Rent grafisk er ikke spillet spesielt imponerende. Teksturene er i lav oppløsning, og detaljnivået er ikke særlig godt. Det som derimot imponerer er hvordan Valve har klart å skape et post apokalyptisk scenario på en så virkelighetstro måte. Rundt om i verden finner man billys som står på og skaper en silhuett over gaten, man har lommelykt på våpenet som lyser op kun veien rett foran deg, og man ser enkelte lys i byggninger som er spredt rundt i byen. Banedesignet varierer. Totalt består spillet av fire campaigns, hvorav en av dem er i byen, en annen er i utkanten av byen og i kloakksystemet, den tredje er på en flyplass, og den fjerde er midt i mørkeste skogen. Atmosfæren har også en fin soundtrack over seg. Etter hvert vil musikken som blir spilt i spillet være gjenkjennelig alt ettersom hvilken situasjon du befinner deg i. Du merker straks at musikken blir intens når en horde med zombier kommer, eller at musikken blir farlig skummel i bakgrunn av heksa som gråter. Heksa i spillet er, for å nevne det, en av de mer sjeldne zombiene på lik linje med tanken. Hun er ikke spillbar i versus moden, men i single player og co-op så er hun en zombie som sitter alene og gråter, og hun må i høyeste grad ikke forstyrres, da ligger du tynt an. Flashlights av, stoppe med skyting og gå sakte forbi.

Left 4 Dead er en spillopplevelse som i høyeste grad bør oppleves med en kamerat eller over internett. Spillet blir fort kjedelig alene, da det du må nøye deg med er fire campaigns som hver tar ca. en og en halv time å fullføre. Ingen versus mode. Generelt sett så har spillet også lite innhold i forhold til hva spillet potensielt kunne hatt. Left 4 Dead føles på en måte litt som uferdig versjon av et spill, de to modusene som er der har en meget høy replay value, men i lengden blir det fort kjedelig å spille Left 4 Dead med tanke på at spillet har forholdvis lite variasjon. Det er kun 5 forskjellige skytevåpen, pluss pipebombs og molotov cocktails, i tillegg til et par objekter som kan utnyttes i campaignen som bensintanker og gastanker.
Spillet halter litt på det rent grafiske, selv om antall zombier, og atmosfære gjør opp for dette, og alt skjer uten framedrops. Lyden på både våpen, zombier, og den horroraktige musikken, setter prikken over i'en. Left 4 Dead bør, i aller høyeste grad, spilles med musikk. Våpnene høres utrolig troverdige ut, og gurglelydene zombiene lager er både ekte og bidrar til skikkelig atmosfære. Dette er spill som så absolutt bør oppleves. Selv ser jeg frem til mange flere timer med hysteriske momenter både offline og online, men for de som er ute etter noe mer så vil ikke 500 kroner være verdt det.

Grafikk: 7
Gameplay: 8
Lyd: 10
Holdbarhet: 7

Pluss:
Gøy online, gøy å slakte uendelige mengder med zombier, strålende atmosfære, perfekt lyd.

Minus:
Lite spill for pengene, få moduser, haltende grafikk rent tekninsk.