Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Fahrenheit

Gjennom New Yorks stille gater flyr en enslig ravn. Temperaturen er langt under null og snøen faller som tett tåke. Gatene er folketomme, alle som har litt vett i behold har søkt ly for stormen og befinner hjemme med radiatorene på full guffe. Fuglen gjør ett raskt byks til siden for å unngå en lyktestolpe og tar deretter en brå høyre inn i ett trangt smug mellom ett ned snødd leilighetskompleks og en sliten kafé. Ravnen har flaks, ett vindu står på gløtt i den vesle kafeen, og den stivfrosne fuglen flyr raskt bort og setter seg på vinduskarmen for å varme seg.

Vinduet leder inn til kafeens toalett og innenfor står en mann i de sene 50årene foran ett pissoar. Fuglen kraer fornøyd. Mannen skvetter til og ser seg hastig rundt, men får ikke øye på fuglen. Rommet er skittent og er bare opplyst av en lampe som henger over vaskene på den borterste veggen, noe som får skyggene til å bli lange og truende. Mannen gjør seg fort ferdig og beveger seg i retning vaskene uten å merke den bisarre scenen som utspiller seg I en av avlukkene like bak han. I avlukket sitter en mann. Han har på seg en tykk vinterjakke, ullgenser og lyse bukser. Blodet renner i strie strømmer ned fra to dype kutt i hver av underarmene hans. I hånden holder han en blodig kniv. Han virker sterkt beruset og ser ikke ut som han er klar over sårene på armen. Utenfor avlukket har den eldre mannen nådd frem til vaskene, han skrur på kranen og begynner møysommelig å vaske hendene. Bak han glir døren til det innerste avlukket langsomt opp. Ut kommer mannen med kniven. Han sleper føttene bortover gulvet og kroppen hans blir herjet av kraftige rykninger. Han beveger seg langsomt i retning mannen ved vasken som enda har ryggen til han. Mannen ved vasken ser opp akkurat tidsnok til å se den andre stå bak han med kniven høyt hevet over hode. Han snur seg sjokkert rundt akkurat i det mannen hugger til med kniven. Kniven skjærer dypt inn i brystet på den gamle, og han faller om på gulvet. Gjerningsmannen setter seg overskrevs på den gamle og løfter kniven til enda ett hugg. Han hugger til, igjen og igjen før han slår armene ut, og lukker øynene. Lenge sitter han sånn, på knærne over den døde, med armene uthevet og øynene lukket. En rykning går gjennom kroppen hans og han deiser forover slik at han blir sittende på alle fire.

Lucas åpner øynene sine igjen. Han ligger på alle fire midt på gulvet. Under han ligger en eldre mann med flere dødelige knivsår I brystet. Det er blod overalt. Han reiser seg sjokkert og sjangler ett par skritt tilbake mens han stirrer fortvilet på den groteske scenen foran seg. «Hva har jeg gjort!?» tenker han og ser ned på de blod dryppende hendene sine. En svak lyd kommer fra vinduet idet en svarte ravn forsvinner ut i natten. Slik begynner Fahrenheit.


Mange spillprodusenter snakker om å skape en cinematisk spillopplevelse. Hva dette ofte innebærer er at spillskaperne bare putter inn noen korte in-game klipp som forteller biter av spillets historie. Få har til denne dag prøvd å lage en ekte interaktiv cinematisk spill opplevelse der du som spiller kan påvirke hvordan historien utspiller seg. Dette har Quantic Dream, skaperen av spillet Fahrenheit - og det kommende Heavy Rain til PS3 - bestemt seg for å rette på.

I spillet er du Lucas Kane, en helt normal person som akkurat har begått et ytterst voldelig mord. Saken er bare den at du ikke mente å gjøre det. Du kjente ikke personen og har aldri møtt han tidligere. Likevel ligger han nå, blodig og lemlestet, foran dine føtter og du står der med blod smurt utover hele kroppen og med mordvåpnenet I hånden. Hva skal du gjøre? Det er nemlig dette som Fahrenheit dreier seg om, å velge hvordan du vil håndtere senarioet du er satt inn i. Vil du styrte tankeløst og panikkdrevent ut av rommet med blod smurt over det hele, eller vil du prøve å skjule det du har gjort, gjemme liket og gå rolig ut I kafeen som om ingenting har hendt? Valget er fullstendig ditt og hvert eneste valg du gjør har konsekvenser knyttet til seg. Valg du har gjort helt I starten av spillet og som virker smart der og da kan komme tilbake og slå deg I trynet mange timer etter at valget ble gjort. Dette gjør at du begynner å tenke nøye over det du gjør og hvordan du velger å håndtere situasjonene du befinner deg i.

Historien I spillet er utrolig bra og føles som en slaks blanding av X-Files, CSI og The Matrix. Den utspiller seg både I fortid og nåtid og blir akkompagnert av et fremragende lydspor laget av filmkomponisten Angelo Badalamenti. Stemmeskuespillet er også hentet fra øverste hylle og du vil rett og slett ikke klare å skru av spillet før du har spilt den helt til slutten.

Du spiller ikke bare som morderen Lucas Kane, men også som de to etterforskerne Clara Valenti og hennes assistent Tyler Millers, som er satt på kafédrapet. Og vi får et like godt innblikk I hvem disse karakterene er, som det vi gjør med hovedpersonen Lucas. Dette gir spillet en unik tvist ettersom vi både spiller som morderen som prøver å ikke bli tatt av politiet og Politibetjentene som prøver å finne morderen. Dette lar deg se historien fra to synsvinkler, og du får ofte anledningen til aktivt å motarbeide deg selv ved å gjøre ting med enten Lucas eller Clara som vil gjøre det vanskeligere for den andre parten.

Gameplay-messig er ikke dette spillet noe mesterstykke, det er helt og holdent den gripende historien som driver spillet fremover. Ved siden av å kunne bevege karakterene rundt må du ofte ta I bruk gjenstander I spillet for å utføre visse oppgaver. Dette gjør du ved I å imitere bevegelsen personen gjør med analogstikken eller musen, som for eksempel å dra stikken/musen opp og ned hvis du skal koste gulvet med en kost. Under de mest intense scenene blir du nødt til å trykke på knapper som popper opp på skjermen for å få hovedpersonen til å reagere raskt på tingene som skjer. Dette er ikke noe vi ikke har sett før, men det får deg I det minste til å gjøre noe I scener som ellers ville vert helt uten deltagelse fra din side.

Det er lett å anbefale Fahrenheit, det har en dyp og pirrende historie som du vil ønske å se helt frem til siste slutt. Det gir deg et tonnevis av gjenspillingsverdi ettersom du ikke kan se alle senarioene på en gjennomspilling. Grafikkmessig er det ikke noe mesterverk, men fremragende stemmeskuespill, musikk og gode animasjoner hjelper til å veie opp for de ellers fattige teksturene. Spillet gjør en utrolig god jobb med og engasjere deg, og greier å puste nytt liv I en sjanger som de fleste trodde var død. Det er et spill som definitivt alle burde prøve og med prisen det sannsynligvis ligger på nå har du vel egentlig ingen ting å tape.


Pluss:
Stemningsfullt, fremragende historie, du vil ønske å spille spillet flere ganger, bra lydspor.

Minus:
Historien kunne sluttet litt bedre.

Grafikk: 7 (I forhold til forrige generasjons spill)
Gameplay: 7
Lyd: 10
Holdbarhet: 8

Karakter: 8

Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10