Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Black

Black. Hvis man velger å slå opp på Black i ordboka, er definisjonen skyting, eksplosjoner og rein moro. Ikke noe annet. For Black er ikke noe annet.

Black er til tider genialt, men også irriterende i stor grad. Det er herlig å gå løs med hagle, maskingevær og granater, uten å måtte tenke taktikk. Stor sett alt kan sprenges/ødelegges og hver bane er lange og fulle av fiender. Og det er ikke unormalt hvis en fiende tåler et helt magasin med M5-skudd i brystet.

Som nevnt over kan de fleste omgivelser ødelegges, noe som er veldig stilig å se på. Desverre så kan man se "sømmene" på mye av det som kan ødelegges, slik at man ser hva som kan ødelegges og hvordan det kommer til å se ut. Det ødelegger litt av sjarmen.

Det pleier som regel å være mere enn 100 fiender på hver bane. Men desverre så er alle ganske like på utseende, og ingen av de er spesielt smarte. De plasserer seg gjerne ved siden av tønner med høyeksposivt innhold, tar ikke fem flate øre for å løpe rett inn i eget minefelt og står stille selv om kompanjongen de snakker med blir skutt.

Banene er lange, gjerne lengre enn en time, og inneholder et par "checkpoints". Dessverre kommer ikke disse så ofte. I dette spillet skulle man heller hatt muligheten til å lagre fritt, slik at man hadde sluppet å spille lange områder om igjen.

Det var det negative. Så over til det positive.

Grafikken er nydelig. Noe av det lekreste uansett plattform i forige generasjon. Eksplosjoner, støv og kuler fyller skjermen og man sitter nesten å flirer for seg selv når man har sendt en rakett mot en bygning og bygningen raser sammen. Hver gang man lader våpenet, så blir man midlertidig "nærsynt". All fokus flyttes til våpenet, og omgivelsene blir utydelige i noen få sekunder. Nydelig detalj.

Det er nok av våpner til å tilfredstille selv den mest våpengale av oss, og på hver bane er det et hemmelig våpen man kan finne. Uansett om man vil snike seg rundt hjørner i ren Sam Fischer-stil, eller løpe rett frem i Rambo-stil, så har man mulighet til det.

Historien er litt tynn, men presenteres lekkert i form av sepiafarget videosekvenser. Men hvem bryr seg? Historien er bare en unnskyldning for å kunne løpe løpsk med våpen.

Black har fire vanskelighetsgrader; Easy, Normal, Hard og Black Ops når man har klart Hard. Er man lur så spiller man på Normal eller Hard. Da får man nemlig Silver Weapons, altså muligheten til å spille alle baner om igjen med uendelig ammunisjon. Dette øker spillbarheten mange hakk. Ikke noe er som å gå bananas med uendelig bruk av RPG!

Totalinntrykket til Black er litt splittet. Det er knall moro å gå beserk, spesielt med Silver Weapons, men dumme fiender trekker ned helhetsinntrykket. Spillet er litt kort, man bruker i underkant av ti timer på en gjennomgang, men med Silver Weapons kan man spille gjennom flere ganger.

Dersom du er klar for eksplosiv moro, så kast en granat, ta en health-pack, lad geværet og storm til butikken uten å se deg tilbake. Du vil ikke angre!

Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10