Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bud Spencer & Terence Hill - Slaps And Beans

Det går som regel rett vest når filmer skal utvikles til spill, med noen få unntak. Men sjelden er vel biblioteket med filmer av denne karakteren gjort om til spill. Kan dette bety noe nytt og fortryllende?

Bud Spencer og Terence Hill er to komikonger som jeg har hatt mye glede av å se på skjermen oppigjennom tiden. "Watch Out, We're Mad!" er og forblir i mine øyne en brilliant film på lik linje som Trinity-filmene og resten av denne italienske duoens utrolig store filmsamling som ofte blir betenget som komedier og spagetti-westerner. Desverre døde Bud Spencer i 2016 og Terence Hill nærmer seg 80 år, så da kan vi vel trygt si at det eneste vi vil se dem sammen i nå er i spillform.

Man kan selv velge hvilken av duoen man vil være. Bud er en gorilla i menneskeform med krefter fra det hinsidige mens Terence er smidig og mer galant og smiler mer til verden. Dessuten er det mulig å samarbeide med en annen spiller via delt skjerm, hvilket jeg gjorde.
Det er ingen overraskelse at mye av spillet går ut på å banke livskiten ut av fiendtlige personer som måtte komme i dems vei. Noe annet enn et beat'em up-spill ville vært en fornærmelse for disse brutale karene som er viden kjent for sine overdrevne og humoristiske kampscener.

Spillet starter på prærien hvor det skal spises bønner på bålet. Terence spiller Trinity mens Bud er den likegyldige broren Bambingo. Raskt blir det heftige slagsmål når noen rappkjeftede cowboyer dukker opp. Alt dette foregår likevel på et filmsett hvor duoen har tilbrakt mye av sitt liv.
I løpet av spillets gang vil vi få se en rekke ting som refererer til deres filmer. Dette er kanskje spillets sterkeste kort. Altså; liker du ikke Bud og Terence, så har dette spillet veldig lite smakelig å by på for din del. I løpet av en blodfattig historie vil ankepunktet ligge på at hele spillet er laget for å minnes deres filmer. Alt annet her er uheldigvis av liten interesse.
En mengde geniale og også teite minispill dukker opp underveis. Dette for å avlaste oss når vi blir leie av å banke opp folk, hvilket kan bli repeterende og kjedelig i lengden.

Grafikken er av eldre merke. Med retro pixel-grafikk styres karakterene rundt på skjermen til fots, på hest, i truck eller i en velkjent rød Dune Buggy med gult tak. Man ser lett at dette skal forestille Bud og makkeren, og den retroe grafikken er egentlig helt ok. Desverre er kontrollene litt trege og karakterene beveger seg utrolig stivt. Det er et sidescrollingsspill, men maken til gange skal man iallfall lete lenge etter i filmene deres.

Musikken er tatt fra filmene. Der får vi Trinity-themet og den vekjente Dune Buggy-låta av Oliver Onions, samt en rekke andre sanger som spilles av og desverre hakker seg litt underveis. Lydeffektene er tamme og jeg savner muntlig dialog fremfor snakkebobler med tekst. Det er forresten forferdelig lange sekvenser hvor de står å preiker, men heldigvis kan dette skippes. Det er likevel et minus når spillerne heller vil skippe hva karakterene sier i historien, og det tyder mye på et kjedelig plott og langdryge momenter med svada.

Det største problemet jeg og min samboer hadde da vi spillte gjennom dette spillet, var alle feilene. Det er en mengde bugs her som dukker opp helt uten grunn. Dette er desverre bugs som tvinger deg til å starte levlene på nytt.
Ofte må man slå ut alle fiendene for å komme videre. På en bane var den siste figuren uslåelig da den bare ble stående helt stille. Vi kunne ikke slå han ned og han gjorde ingenting selv. Det var kun en utvei; nemlig å restarte.
Plutselig litt senere mistet samboeren min kontrollene over Bud. Hun var Bud og jeg Terence. Det merkelige var at jeg kontrollerte både meg selv og hva Bud gjorde, men han gikk ingen steder fordi han styrte en kran mens Terence ikke kunne slå noe mer.
Ofte ble også figurene våre byttet om mitt under spillingen. Da var plutselig jeg Bud og min samboer ble Terence. Utrolig irriterende!
Det mest irriterende var likevel da vi måtte starte hele kapittelet i en bane på nytt når vi hadde gjennomført det. Hver level i spillet er delt opp og når man fullfører kommer det opp "Level Complete!" med et sammendrag over hvor mange slag man har slått også videre. Vel, etter dette var vi plutselig der vi avsluttet levelen og kunne bare løpe rundt uten noen formål. Vi kom ikke til neste bane, det var helt umulig. Med sure miner ble vi tvunget til å starte hele levelen på nytt. En level vi hadde startet tre ganger underveis på grunn av bugs som resulterte i at vi også ble tvunget til å starte om igjen. Lavmål og et perfekt bevis på at filmspill ofte kommer med noen småskavanker. Vel, her snakker vi derimot om storskavanker!

"Bud Spencer & Terence Hill - Slaps And Beans" er et spill hvor det eneste positive jeg egentlig kan si var at man kan spille som filmheltene og kose seg med noen morsomme neveslag. Spillutviklerne bak dette burde selv hatt noen slike neveslag for resultatet av dette er rett og slett trist. Det blir som å si at et Super Mario-spill sitt eneste positive trekk er at vi får spille som Mario, mens alt man kan gjøre er teit.
Det største fellepunktet som river ned mye av karakterskalaen for de italienske bråkmakerne er desverre alle bugsene. Det er bak mål å bli tvunget til å starte en level på nytt fire ganger på grunn av feil i spillet. Som jeg beskrev er dette også radikale feil.
Det eneste man sitter igjen med er gleden over minnene fra filmene til Spencer og Hill som strømmer på når man ser duoen på spilleskjermen. Det meste av alt annet i dette spillet er derimot dritt. Dritt fra ende til annen.
En værre fornærmelse mot disse skuespillerne skal vi nok lete lenge etter.

Samlet karakter: 2/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10