Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Overcooked 2

Er du fortsatt en påklagende Eivind Hellstrøm, en konsentrert Arne Brimi eller en storkjeftet Gordon Ramsay, kan du puste lettet ut. Det er tid for å gå bananas på kjøkkenet igjen!

Det første Overcooked-spillet mettet partyløven i meg, og når slutten var nådd ønsket jeg absolutt å se mer. Dette var et spill som fenget og gledet meg ene og alene fordi jeg hadde et levende individ å spille med, og fordi spillet utfordret samarbeidsmoralen på en helt annen måte enn mange andre spill greide. Nå er oppfølgeren her, og vi får selvsagt mye av det samme, samt litt til.

I løkland (!) har en horde zombier blitt vekket til "live"...eller ikke akkurat menneskelige zombier, men zombier i form av brød, altså unbread. Ikke undead! Her må selvsagt vi kokker hjelpe til å få bukt med denne trusselen ved å lage mat. Ja, jeg vet historien er tynn, derfor stopper vi der.

Som med det første spillet er det heller ikke historien som driver oss i dette. Det er gleden av å være på et kjøkken fullt av spetakkel og rot som du må få en brukbar strategi på slik at du kan servere de ferdige rettene uten for mange feil.
Ja, om du fortsatt ikke vet hva dette handler om så skal jeg forklare meg enkelt. Målet er å lage de forskjellige rettene som kommer inn på bestillingslappene. Dermed sanker man poeng som gir resultat i stjerner alt etter hvor godt man har gjort det. Det gjelder å ha en god konsentrasjonsevne og et godt samarbeid med en mulig partner om dere spiller flere. Å spille dette alene blir litt tragiskt for min del. Jo flere kokker jo bedre.

Denne gangen blir vi inntrodusert for en rekke nye oppskrifter og jeg må innrømme at det å lage sushi ga mersmak hos meg. Det å bruke en mikser ble derimot en utfordring. Vi får også bryne oss på noen retter fra debutspillet men jeg må si jeg savnet litt suppekoking og flere gamle oppskrifter. Likevel er jo dette en oppfølger og det er vel og bra at de vil utfordre oss med en ny meny, for jeg tror det ville blitt teit om de ikke ga oss nye oppskrifter. Hallo, det er jo en oppfølger!
Det kuleste er likevel at man nå kan kaste ingredienser på tvers av banen. Mange av banene er dessuten denne gangen mindre egnet for kjøkkenvirksomhet og vi får et variert knippe med omgivelser som gjør at det ikke føles for repeterende.

Både grafikken og musikken er noe lik forgjengeren. Grafikkmessig er det litt vakrere denne gangen, men musikkmessig trekkes vi mer unna de franske melodier som preget mye av musikken sist gang. Nå får vi mer kinesiske strofer som står godt til sushi...eller er det japanske? Med en horde zombie-brød får vi også høre en del halloween-innspirert bakgrunnsmusikk hvilket jeg likte svært godt. Jeg ønsker likevel litt mer varierte melodier, men det er småpirk fra min side.

Egentlig kunne jeg kopiert min omtale av det første spillet her. Ja, for kontrollene og gameplayet sliter like mye som det første gjorde. Man gjør ofte feil fordi man greier å plukke opp feil ingrediens eller feil gryte. Dette kan få fatale konsekvenser. Det er blitt bevist en rekke ganger hos undertegnede, men jeg vil også påpeke at stress også har en viss skyld i mange av tilfellene. Likevel blåser jeg meg opp som en lemmen og brøler ut strofer jeg ikke tror min bestemor hadde vært meget begeistret for å høre fra sitt barnebarn.
Til gjengjeld er oppfølgeren mye enklere enn debutspillet, og man trenger ikke kjempe for mye for å sanke tre stjerner på hver bane. Dette er et pluss for den yngre garde som kanskje ikke er like drevne på slike spill. Jeg mente at man burde unngå å gi Overcooked til en femåring. Det mener jeg fortsatt, gi heller bort Overcooked 2. Det virker som om skaperne selv forsto at det første spillet mer var egnet for litt eldre gamere om de skulle lykkes. Og ja; jeg mener fortsatt at bosskampen i det første spillet var et rent mareritt!

Spillet er alt i alt noe kort, men ei heller noe kortere enn forgjengeren var. Det er bare så morsomt at man gjerne skulle fått fler baner å bryne seg på. Kanskje utviklerne atter en gang vil redde skinnet ved å pøse på med litt DLC i form av nye baner og flere kokker å velge mellom?
Dette er uansett et spill man blir trist av å fullføre da man gjerne skulle hatt dobbelt så mange baner. Dette er positivt for spillet sin del, for det sier jo i seg selv at banene man har er så fulle av spilleglede at man ikke ønsker det skal ta slutt. Tro meg; jeg har spilt mange spill jeg har lengtet etter å få avslutte. Overcooked 2 er ikke en av dem.

Jeg velger nå å runde av da det ikke er stort mer å si om dette partyspillet som ikke er blitt sagt før. Synes jeg det var bedre enn forgjeneren? Vet ikke. Ærlig talt synes jeg de nesten er som to dråper vann tross sine små forskjeller. De ligner svært mye på hverandre selv om de også føles som to ulike spill. Jeg savner mange av banene fra det første spillet når jeg spiller Overcooked 2, og jeg vil savne mange av banene fra toeren når jeg spiller det første Overcooked. De er to spill som utfyller hverandre på en fin måte. De et såpass like at jeg derfor velger å gi dem lik karakter også. Det ene kan ikke eksistere uten det andre, og jeg håper og tror på en trilogi, for denne matlagingsgalskapen kan jeg visst aldri få nok av.

Nok en gang; bon apetitt!

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10