Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Elder Scrolls V: Skyrim

De fleste vet hva Skyrim er. Det har prydet seg frem siden det først kom til den forrige generasjons konsoller i 2011, og nå har det kommet til de fleste systemer og med bedre kvalitet og et klype DLC-er. Jeg vil legge til at jeg anmelder dette på grunnlag av Special Edition. Man må liksom ha med seg alt av hva man kan fra dette spillet.


Tradisjon tro starter du som en fange. Du sitter i en kjerrevogn som frakter deg og to til gjennom Skyrims snødekkede landskap. Dere skal alle henrettes. Allerede her får vi se at Skyrim er et mer brutalt spill enn sine forgjengere, da bøddelen slår økseskaftet ned og kapper hodet av en jarl som står forran deg i køen til å bøte med livet. Den andre fangen blir beskutt med piler i et noe misslykket rømningsforsøk.
Hele tiden høres mystiske lyder som et ekko i de majestetiske fjellene. Vi finner raskt ut hva lydene hører til, for like før du blir et hode kortere dukker en gigantisk drage opp! Det oppstår panikk og du greier å komme deg unna det hele med nød og neppe. Nå ligger Skyrims verden for dine føtter, og det er opp til deg hva du vil gjøre her.

Hovedhistorien vil jeg holde munnkurv på meg selv over, men jeg kan røpe at om du følger historien vil du etter hvert finne ut at du et Dragonborn. Den som kan snakke dragenes språk og bruke kraften det bringer med seg. Videre vil du også raskt finne ut at det er et fiendtlig oppgjør mellom to klaner innad i Skyrim. Hvem du joiner vil gi konsekvenser for hvordan spillet urtarter seg senere.
Dessuten er det haugevis av quest-er som har interessante plot bak seg, så hovedhistorien kan lett komme i skyggen av disse. Når jeg sier haugevis av quest-er, mener jeg haugevis. Det er bare å finne frem egenmeldingsskjema, proppe fryseren full av mat, gå til innkjøp av ett års kaffeforbruk og belage seg på mange timer forran skjermen. Du vil med andre ord ikke gå tom for ting å gjøre her med det første. Et eventyr er i vente.

Gameplayet fremmer også følelsen av å virkelig være der. Knappene setter seg raskt i fingrene. Menyene er gode og oversiklige. Det kan være litt mye ladeskjermer her og der, men i forhold til hva det var på utgavene fra 2011, er Special Edition meget rask. Ikke noe irritasjonsmoment.

Om historiene er gode, er landskapet selve rosinen i pølsa. Det er formidabelt. Det er majestetisk, vakkert, depresivt, kjørlig og mektig. Jeg kom ikke på flere ord i farten, men det finnes sikkert flere som kan prøve å beskrive hvordan det er å være i Skyrim. Jeg vil påstå dette er det vakreste og mest stemningsfulle spillet jeg har spilt. Grafikken sitter med andre ord og er i seg selv en god grunn til å spille Skyrim.
Mange ganger har jeg tatt meg selv i å bare speide over de åpne slettene som ligger under en innholdsrik himmelvelving i det solen er på vei opp. Hjort løper rundt og laksen yter i elvene. Mammutter trasker omkring, et knippe soldater vandrer etter veien og langt i det fjerne kan jeg se en by. Det hele føles så ekte og virkelig, på grunnlag av at fantasy-klisjeene blir brukt godt etter boken.

Ja, er du fan av Ringenes Herre og fantasy generelt, vil du lett kunne like Skyrim. Ikke bare det visuelle, nei også den vellagde musikken som ingen ringere enn Jeremy Soule står bak. Den er landskapet verdig, og selv kampmusikken er bygget opp mot et kraftigere lydspor enn i tidligere Elder Scrolls-spill. Hjemplassen til Nordene sparer ikke på kruttet når det kommer til braske instrumenter og et godt støypet kor som runger ut av full hals. Jeg spiller aldri Spotify i bakgrunnen når jeg er i Skyrim. Det regnes som synd og skam i mine øyne.

Om ikke spillet i seg selv byr på nok, noe det absolutt burde gjøre for alle og en hver, finnes det også noen tilleggspakker som for eksempel lar deg reise til Solstheim, en øy vi fikk oppdage i en tidligere DLC for Morrowind. En annen DLC lar deg få mulighet til å kjøpe tomter hvor du kan utforme dine egne hus ved å samle materialer og bygge selv. En byggesimulator med noen begrensninger, men en helt grei måte å fordrive tiden på. Desverre er det ei heller like lett å sette ting og tang slik man ønsker da den fordømte tyngdekraften har en vesentlig betydning.
Det finnes også mange morsomme modder som lar deg vri og vrenge på spillet, og selv om jeg selv foretrekker å holde meg unna slikt må jeg innrømme at jeg har lekt litt med dette også.

Helheten av Skyrim, det femte kapittel i The Elder Scrolls er en solid kampstein som virkelig er et underverk. Det treffer blinkskudd på både story, varighet, grafikk, gameplay og musikk. Vanskelighetsgraden er i tillegg godt tilpasset, men også justerbar.
Jeg har ofte rost Morrowind for å være det beste Elder Scrolls-spillet, men her snakker vi et spill som regjerte for meg for godt over ti år siden. Morrowind var min introduksjon til rollespill av dette kaliber. Vi snakker nostalgi. Og den nostalgien må kjempe hardt, for Skyrim har det beste grunnlaget for å være seriens toppspill i mine øyne.

Alt i alt vil du her få en stor pakke proppfull av ting å gjøre, uforglemmelige stunder preget av en fortryllende atmosfære, følelsen av å være i en virkelig levende verden og et spill som legger seg på minnet. Det er med andre ord ikke uten grunn at spillet er populært selv i dag, flere år etter det kom ut. Så det er bare å ruste seg klar med rustning og sverd, for plutselig møter du på en illsint drage...


+ Alt, egentlig.

-
Ikke like fritt som Morrowind, noen bugs og litt mye repeterende dialog. Småpirk altså.

Medlemsanmeldelser12
Samlet karakter: 9.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10