Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Escapists 2

Hva? Hvorfor sitter jeg her, i fengsel? Fanget bak lukkede dører. Hva var min ugjerning? Samme det, for her sitter jeg uten å ha mulighet til å rømme. Det tror iallfall vaktene...

The Escapist 2 bygger videre på forgjengeren, men de drar i de rette snorene og gjør det så mye bedre. Fengselssimulatoren har virkelig utviklet seg, og det er fare for at du må legge av en del timer for å kunne rømme fra det. Bokstavelig talt.
Ja, for det er jo det som er poenget her. Du blir innsatt i forskjellige fengsler av ulik vanskelighetsgrad og må selv planlegge hvordan du skal rømme.

Hvert fengsel er innredet på ulike vis, og gjøremålene forholder seg også deretter, og til ulike tidspunkt. Når en ny dag gryr må du møte til oppstilling. Er du ikke her innen tiden går ut, kan du forvente deg totalt avstenging av fensglet og en tøff straff. Møter du opp, har de ingenting på deg og dagen kan begynne.
Det er ulike måltider, jobber, treningsøkter og dusjing. Alt det du vil finne i et klassisk fengsel. Du trenger hovedsakelig bare å vise deg til de ulike øktene, men møter du ikke opp til dem blir du ikke straffet slik som du blir om du unngår opptellingsmøtet morgen og kveld. Vaktene blir bare litt mer mistenkelig om du sluntrer unna.
Mellom øktene har du fritider, men du må likevel handle på en lovlig måte. Vaktene ser helst at du ikke snoker rundt på steder du ikke burde være.

Du må tenke som en skurk, skal du overleve her. Det å løfte vekter i gymsalen gjør deg sterkere. Leser du bøker blir du smartere. Det er en RPG-fasade rundt spillet som ellers blander action og en god del puzzle-elementer. Du må lære deg å kjenne fengselet. Du må planlegge hvert skritt av rømmningen. Det er en stor gåte å løse, og det er mange muligheter her. De fleste tenker man ikke over med det første.
Dessuten kan man nå også samarbeide via splitscreen eller online, noe som kan by på et mer morsomt fengselsopphold. Det er alltid greit å ha en makker. Spiller du splitscreen kan tekst desverre bli litt smått å lese. Jeg måtte iallfall på med brillene og bøye meg frem mot skjermen for å tyde skriften.
Man kan nemlig gjøre oppdrag for andre innsatte for å tjene litt gryn, og da er det greit å kunne lese hva oppdraget ditt går ut på. Det er med andre ord ingen tale i spillet. Mye foregår i snakkebobble-form.

Spillets grafikk har fått en ny og vakrere fremstilling. Du ser alt fra oven, og det kan minne om et 80-talls spill med tanke på utseendet. Det har sin sjarm og trekker ikke ned noe som helst.
Musikken er helt grei. Man legger til slutt ikke så mye merke til den da fokuset blir satt til å pønske ut en rømmningsplan.

Jeg må si at opplærings-fengselet ikke gjør store jobben i å lære meg hvordan jeg kan rømme. Det gir en skisse, men resten av tenkingen må jeg selv stå for da jeg våkner i mitt første fengsel. Det er også oppdelt i flere etasjer denne gangen. Det er en noe bratt lærekurve her, og det kan bli litt vanskelig for yngre spillere.

Jeg spilte dette med min samboer. Vi samlet ulike gjenstander, gjorde oppdrag og lære oss å kjenne fengselet slik at vi kunne finne den beste måten å rømme på. Dagene gikk. Vi begynte begge å bli litt oppgitte. Hvordan skulle vi komme oss på baksiden av murene? Hva kunne vi gjøre som vi enda ikke hadde prøvd?
På den 16. dagen hadde vi planen i boks. Vi hadde nok ressurser og laget nok verktøy til å legge en god plan. Da natten kom, skrudde vi ned ventilen inne i hver vår celle. Vi klatret opp og løp gjennom ventilene vi allerede hadde utforsket på dagen. Desverre fikk vaktene og vaktbikkjene nyss i at vi var borte. Vi hadde skrudd på ventilene igjen. Ingen visste hvor vi var.
Vi løsnet ventilen til et rom i første etasje. Et rom som grenset til høyre hjørne på selve fengselsveggen. Vi ventet til det rette øyeblikket før vi hoppet ned og begynte å slå oss gjennom veggen med en hakke. Vel ute løp vi mellom lysene som sirkulerte på bakken. I skyggen greide vi å file oss gjennom det store nettinggjerdet før noen fant ut hvor vi var. Hjertet dunket raskere og raskere. Filen min ble ødelagt, men min makker hadde heldigvis med en ekstra, og hun fikk hull på gjerdet slik at vi kunne rømme med en stor lettelse.

Dette utgjør kjernen i Escapists 2. Den følelsen når man har lagt til rette en real plan og greier å fullføre den. Bare planleggingen i seg selv er dyrebar. Dette krever at de små grå virkelig henger med. Samarbeider man, gjør det det hele mer interessant. Jeg er stolt over å ha løst gåten, selv om det gikk med hele 16 dager (i spillets tidsløp), men nå er jeg klar for å prøve meg på neste fengsel. Eller skal jeg prøve å finne flere måter å rømme på i det samme fengselet igjen? Mulighetene er mange og bare fantasien kan sette grenser her.
Men tror du at du greier neste fengsel like raskt? Nei, det trenger ikke være tilfelle da det selvsagt blir vanskeligere jo lengre du kommer. Et nytt fengsel betyr nye utfordringer og at du må lære deg å kjenne det. Med andre ord kreves det en del teft og tålmodighet fra spillerens side, men for en lettelse når man har knekt koden!

Anbefaler med dette The Esapists 2 på det sterkeste for de som vil ha noe å bryne seg på. Jeg trekker det ned til en 8-er rett og slett fordi det kan bli litt vanskelig og frustrerende til å begynne med. Her er det ingen myk start. I tillegg vil nok de fleste merke at det hele kan bli litt repeterende med mange like oppdrag og gjøremål. Bortsett fra dette småpirket er denne fengselssimulatoren en verdig utsmykkning å ha i samlingen.

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10