Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Rocket League

Reglene i Rocket League er like enkle som i en fotballkamp, men mulighetene er flere. Nei, det er faktisk som en fotballkamp. En brutal en, og uten røde kort. La oss si det så enkelt som at det er to mål, en ball og fotballspillere er byttet ut med biler. Da har du denne avhengighetsskapende synderen i et nøtteskall.

Du kan selv velge hvor mange som skal spille på hvert lag, til en viss begrensning. Deretter går startskuddet og i løpet av en match på noen minutter er det selvsagt om å score flest mål. Dette kan gjøres alene mot datastyrte biler, via split-screen og online både på egen hånd eller også der via den delte skjermen vi gæmlis-gamere digger.

Bilene kan prydes av alt mulig, farges, og også velges motordur til. Her er vi nede i små detaljer som gir din bil en særegen personlighet. Og tingene vinner du i bøtter og spann, selv om du taper eller vinner. Det gjør det enda mer fristende å spille.
Jeg har prøvd dette på Xbox, og den konsollen har i tillegg også utstyr og biler preget av ting og tang fra diverse spillunivers som Halo, Gears Of War og Oddworld. Andre spillplatformer har også sine egne utsmykkninger.

Det som gjør dette så avhengigskapende til tross for sitt simple og repeterende gameplay, er lysten på å vinne. Den samme lysten som griper Mario Kart-gamerne tilbake til sine kamper og løp. Dessuten er det ikke bare en modus, eller en mengde like og kjedelige baner å velge mellom. Du kan velge å spille med en diger fotball, skli rundt på isen etter en hockey-pukk, prøve å denge en ball i målkurven i en basketball-lignende modus, samt enda fler som vil holde deg fast til rattet og få deg til å fortsette selv om du begynner å bli litt lei. Dette er dessuten av den type spill du når som helst kan plukke frem kun for å spille noen matcher for så å legge det bort igjen.

Kunsten her er å mestre teknikkene. På banen er det spredd boots-kuler som fyller opp evnen til å kjøre raskere, altså booste avgårde. Bilene må ofte manøvre seg på fiffige måter for å både score og redde mål. Noen ganger synes jeg bilene ikke svinger brått nok selv om jeg bruker knappene som skal til.
Man kan også hoppe med bilene, samt ta salto i ulike rettninger, hvilket vil kunne skyte ballen i alle mulige rettninger. I tillegg kan man ved hjelp av bootsen mens man hopper, kunne fly. Alle disse manøvrene har stor innvirkning på kampen, og skal du faktisk vinne må du kunne mestre dem. Det er derfor viktig at kontrollene fungerer, og bortsett fra noen ekkle svinger til tider så funker de meget bra. Man får det lett i fingrene hvilke knapper man skal bruke

Et minus jeg har ved spillet er de datakontrollerte bilene man kan velge å spille mot. Ikke for å være en dårlig taper, men jeg synes vanskelighetsgraden mellom Rookie (den enkleste) og neste grad Pro er en litt brå overgang. Her burde det nok vært en grad i mellom. Jeg brukte en god stund for å mestre denne overgangen, og selv om man føler mestringsfølelse så blir Rookie alt for lett og Pro alt for vanskelig på et punkt.
Dessuten er historiedelen Season litt lite å skryte av egentlig. Her kunne de kanskje spe på med litt mer innhold.

Lydsporet er helt ok. Du kan velge om du vil ha det stille under en match, eller spille av ulike låter som går i loop i tittelskjermen. Begge deler funker like greit da også disse låtene passer spillet godt.

Alt i alt er Rocket League et morsomt og avhengighetsskapende spill man lett kan like. Jeg trodde først det ville bli kjedelig og repeterende, men jeg ble bitt av basillen og gleder meg hver gang jeg tar det frem for å spille noen kamper, helst via split-screen med min bedre halvdel. Ja, for slike spill bør spilles med minst en levende person, og med både delt skjerm og online-muligheter er jo dette ikke noe problem.

Jeg setter karakteren 9 på grunnlag av holdbarheten til spillet. Ikke misforstå meg; holdbarheten er positiv. Du vil fengsles i lengre tider, legge det vekk og når som helst få lyst til å spille litt på det igjen. Grunnen til at jeg ikke gir full pott er rett og slett svingingen, spranget mellom vanskelighetsgradene og en lite fullført historiedel.
Alt annet ved Rocket League gjør det til et spill man må prøve før man kan si at det ikke er noe for dem. Det er ikke like morsomt å se videoer av det som det er å spille selv.

Tommel opp for å bytte ut utslitte fotballspillere med råe biler!

+  Mye innhold, avhengighetsskapende, morsomt, lett å sette seg inn i, mange gjenstander, fint for achivement-jegere

- Svingingen, brå vanskelighetsgrad, vassen historiedel

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10