Mass Effect Legendary Edition-anmeldelse

Det var vel bare et tidsspørsmål før EA bestemte seg for å pusse opp den meget populære Mass Effect-trilogien, og nå har remasterene altså blitt en realitet. Etter å ha spilt gjennom originalen for første gang og oppfølgerne på nytt sitter jeg igjen med en god følelse.

For her er det på godt og vondt ikke noe poeng i å skrive om historien, det generelle gameplayet og alt det andre både Frode Haugen (hvil i fred), Adrian Berg og Martin Sollien tok opp i sine anmeldelser av spillene. Dette er tross alt ikke såkalte remakes hvor Bioware har endret på historien eller gjort store endringer gameplaymessig. Jeg skriver store siden det velkjente studioet faktisk har gjort mer enn å pusse på det grafiske, og det i større grad enn mange nok tror.

La meg uansett starte med presentasjonen fordi det selvsagt er den som står i fokus her. Da er det en glede å fortelle at man virkelig ikke trenger en sammenligningsvideo eller noe for å se forskjellen. Mass Effect Legendary Edition har aldri sett bedre ut på konsollene. Ikke misforstå. Man trenger ikke akkurat å ha skarpe øyne for å se at disse spillene er henholdsvis fjorten, elleve og ni år gamle, men Bioware har gjort langt mer enn gjennomsnittet. Spesielt klærne og lyssettingen har fått seg reale overhalinger. Å se hvordan solen skinner i små detaljer i Shepard og gjengen sine romdresser og hjelmer får virkelig de elskede figurene til å virke mer ekte. I alle fall så ekte som store rollespill to generasjoner gamle kan få til.

Enkelte ganger må jeg nemlig bare humre litt av hvordan ansiktene og animasjonene ser ut. Alt fra Shepard sin stive løpestil og hvordan leppebevegelsene ekstremt sjelden er i nærheten av hva som sies til hvordan både du og fiender plutselig skifter stilling for å gå i dekning. Ting har virkelig tatt store steg de siste årene, noe spesielt det første spillet bærer preg av.

Som sagt skal Bioware likevel ha mye ros. Ser man bort fra utdaterte animasjoner, litt vel spillaktige områdedesign med en ganske lineær sti hvor ting man kan bruke som dekning er plassert meget kunstig og litt tamme partikkeleffekter kan jeg godt forstå at en Photo Mode er inkludert. Flere av planetene ser ikke bare bedre ut takket være høyere bildeoppløsning og bedre farger, men også ved at utviklerne har tatt seg noen kreative friheter ved å flytte et par ting som virkelig øker lysten til å bare se utover horisonten eller ta et skjermbilde, samt oppdatert en del teksturer slik at gress, tåke og lignende skaper en bedre atmosfære.

Akkurat hvor imponerende disse endringene er vil avhenge av hvilke grafikkmodus du spiller på. Denne samlingen lar deg velge mellom kvalitetsmodusen som fokuserer på å ha maks oppløsning fremfor bilder i sekundet og ytelsesmodusen som prioriterer bildeoppdateringen (60 fps på alle utenom Series X som har 120). Jeg har spilt på PlayStation 5, og selv om dette bare betyr en liten oppgradering av PS4-utgaven har det vært lettere å se forskjellene på modusene. Enkelt sagt vil jeg helt klart råde deg til å velge kvalitetsmodusen, for begge konsollene klarer generelt å holde seg til 30 og 60 fps på henholdsvis de gamle og nye konsollene. Enkelte stup ned til femti, og i noen få tilfeller rundt førti, må du regne med i et par filmatiske sekvenser og mer actionfylte gameplay-deler, men det er helt klart verdt det for min del med tanke på at spillenes nedgradering av oppløsningen på ytelsesmodusen påvirker opplevelsen mer enn noen få tilfeller av hakking.

Utseendet er uansett ikke alt når det ikke akkurat er en hemmelighet at flere aspekter av serien virkelig ble bedre for hver oppfølger. Derfor har Bioware virkelig brettet opp ermene og tuklet en del med særlig Mass Effect for å gjøre det mer likt to og tre. De mest omfattende er kontrollene. Selv om skytingen fortsatt føles mer tafatt og upresis i originalen er det langt fra like ille som før. Shepard har virkelig fått ekstra våpentrening når han/hun ikke bare kan bruke alle våpen uansett hvilken klasse du velger, men også føles mer presis og intuitiv. Personlig kommer jeg aldri til å like det sømløse dekningssystemet i originalen som stadig sliter med å reagere og føles naturlig hver gang, men til og med det har i det minste blitt mindre frustrerende.

Når vi snakker om frustrerende skal det selvsagt også fremheves at kontrollene for Mako-sekvensene har blitt endret slik at de er mye bedre, så nye spillere skal nok slippe marerittene mange av de gamle spillerne fortsatt sliter med etter å ha kjørt rundt med den.

Topp dette med kvalitetsendringer av menyene og noen fans-ønskede justeringer av et bestemt bilde, rasen til en slemming og et par andre ting jeg ikke skal røpe her, så er det liten tvil om at Mass Effect Legendary Edition byr på den beste opplevelsen du kan få med Mass Effect, Mass Effect 2 og Mass Effect 3.

Til tross for at ikke alle bugs, stive animasjoner og til tider utdaterte mekanikker er luket vekk er det nemlig ingen tvil om at Mass Effect Legendary Edition er noe enhver som har vurdert å spille denne fabelaktige trilogien igjen eller for første gang bør kjøpe. Visuelt kommer spillene aldri til å se bedre ut, kontrollene er mer like (og dermed ganske gode) gjennom trilogien og noen merkelige ting fra originalene har blitt fikset for å ikke gjenopplive hete debatter på internettfora verden over. Er det fortsatt noen tvil om at spillverden har tatt steg siden disse spillene kom ut for første gang? Nei. Er det uansett slik at trilogien i oppusset drakt byr på hundre timer med underholdning og følelseladde øyeblikk vi sjelden ser maken til? Uten tvil.