Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mafia: Definitive Edition

Mafia: Definitive Edition

Hangar 13 er tilbake med nok en gangsterklassiker, bygget fra bunnen av for et moderne publikum.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Hangar 13 har ikke hatt det letteste løpet de siste årene. Joda, Mafia III endte til slutt opp med å selge flere millioner eksemplarer. Samtidig mottok det ikke den gode mottakelsen fra anmelderne man kanskje hadde håpet på, noe et nytt studio absolutt kunne trenge når de skulle forsøke å markere seg ved siden av en annet Take-Two-partner som også sysler med åpen verden-spill som handler om kriminelle imperier (jeg tror du vet hvem jeg snakker om). Hvis man skal tro Jason Schreier (tidligere Kotaku-gravejournalist som nå jobber for Bloomberg) ble en rekke prototyper slått ned på, og moralen var lav hos studioet. Det hjalp ikke at Mafia II: Definitive Edition var en middelmådig affære som her på Gamereactor endte med en snittkarakter på 6,7.

For å si det enkelt trenger Hangar 13 en seier, og en komplett nyversjon av det originale Mafia virker ikke som et dumt sted å begynne. Det første kapitlet er tross alt anerkjent som det beste i serien. Det ble lovprist for sitt banebrytende design, interessante tilnærming til spillerfrihet, og et tungt fokus på realisme som var ganske innovativt, i det minste på den tiden. Å bringe spillet tilbake burde derfor minne oss på hva serien er i stand til å levere, samtidig som at studioet får nye krefter med en garantert suksess. Vinn-vinn, ikke sant?

Vel, for å få det på plass med en gang: Nei, dette er ikke en vinn-vinn for Hangar 13, og jeg kan ikke la være å tenke at muligheten til å gi oss en ny, ambisiøs versjon av en elsket klassiker har blitt litt bortkastet. Det betyr imidlertid ikke at spillet er dårlig, langt ifra. Men før vi kan gå videre og i dybden må vi oppsummere hva som er nytt og hva som ikke er det.

Dette er en annonse:

Strukturen er den samme. Oppdragene, rekkefølgen, de grunnleggende mekanikkene og forholdet mellom den åpne verdenen og den lineære oppdragsstrukturen er identisk med det gamle spillet. På mange måter er dette fortsatt Mafia, og spillet kan ikke sammenlignes med for eksempel Final Fantasy VII: Remake, som hadde en langt mer ambisiøs skala når det kom til hvordan man håndterte og transformerte originalmaterialet som nyversjonen er basert på.

Mafia: Definitive EditionMafia: Definitive Edition

Naturligvis er ikke alt det samme som før. Dette er en nyversjon, en remake, og ikke bare en oppusset remaster, og det skillet er avgjørende. Først og fremst er spillet bygget opp fra bunnen av med Hangar 13s Illusion Engine, som også la grunnlaget for Mafia III. Det tredje spillet blir ikke akkurat husket for å være spillet med den mest solide tekniske grunnmuren, og motoren leverer ikke det man kan kalle bergtakende grafikk, men resultatet er fortsatt et spill som ser ut som noe fra 2020 og ikke bare en antikvitet som har blitt rengjort med litt spytt og en pussefille.

Ny og oppdatert grafikk, moderne fysikk og mer realistiske ansiktsanimasjoner. Så langt alt vel. Og det er ikke alt! Alt stemmeskuespill har blitt spilt inn på nytt, og de nye skuespillerne låner bort utseendet sitt til motion capture-scenene. Lydsporet har blitt pusset opp og låter enda mer imponerende enn før. Det meste av arbeidet har derimot blitt lagt ned i nydesigent av selve byen, Lost Heaven. Det var en prosess som involverte et dypdykk i studiet av amerikanske storbyer på 20- og 30-tallet, og resultatet er mer særpregede distrikter og en arkitektur som gjenspeiler disse forskjellene.

Dette er en annonse:

Nye stemmer, nye scener, en ny by og nypolert grafikk og fysikk - ikke verst, eller hva? Etter bare noen få øyeblikk med spillet får du følelsen av at ambisjonene har vært høye nok til at man med rette kan kalle dette for Mafia: Definitive Edition. Dette er virkelig en ekte remake og kanskje det første steget på veien mot suksess.

Mafia: Definitive Edition

Hvordan er det så å spille spillet? Vel, det fungerer fint, og det er unektelig noen øyeblikk hvor denne nyversjonen virkelig klarer å fange både ånden av originalen og samtidig føre spillet videre inn i den moderne æraen. Det leverer akkurat det en solid nyversjon burde gjøre, men det er ikke uten noe alvorlig rusk på veien, og noen av disse manglende er ... vel, ganske alvorlige.

Først og fremst er det ikke akkurat en skjønn forening vi ser her mellom grafikkmotoren fra Mafia III og den underliggende strukturen fra det originale Mafia. Akkurat som i Mafia III er bevegelsene til Tommy Angelo nokså klønete. Det er lett å se hvor upresist kontrollsystemet faktisk er, enten man beveger seg fra A til B, går i eller ut av dekning, eller går i trange områder som på dekket til en dampbåt eller den lokale brygga. Selv om kanskje ikke alle higer etter tyngden i bevegelsene man fikk i Red Dead Redemption 2, er det akkurat dette Mafia: Definitive Edition mangler. Du er aldri i tvil om at du beveger en digital avatar fremfor å faktisk være Tommy selv, noe som absolutt hemmer innlevelsen.

Mitt aller største og kanskje mest kontroversielle ankepunkt mot spillet er imidlertid at det føles som en bortkastet mulighet at Hangar 13 har brukt så mye tid på å designe byen på nytt når det er så lite å gjøre i Lost Heaven. Ja, jeg er klar over at det originale Mafia bruker byen som kontekst, og det var ikke så mye en åpen verden som et 3D-lerret som gjorde at den lineære historien og oppdragsstrukturen ble brakt til live. I likhet med L.A. Noire og Mafia II er det i Mafia en ganske lineær fortelling, som ikke er et problem i seg selv. Men som spiller føler du et konstant sug etter å utforske byen ytterligere, noe spillet på sin side aldri gir deg en grunn til å gjøre. På akkurat dette området hadde det kanskje vært en god idé å gå bort fra den originale visjonen og heller skape noe nytt. Ikke i form av unødvendig eller kjedelig fyllmasse, men kanskje man kunne introdusert en par kriminelle ledere, butikker man kunne ranet eller muligheten for å kjøpe seg nye klær. Du har ingen penger i spillet, så det koster deg ikke noe å fylle drivstoff eller bli stoppet av politiet. Koblingen din til den fysiske verdenen du vandrer rundt i er så tynn at du mister motivasjonen for å gå andre stier enn de spillet har utpekt for deg. En nyversjon burde ta tak i slike ting, for hva er ellers poenget?

Mafia: Definitive Edition

Heldigvis byr Mafia: Definitive Edition fortsatt på solid underholdning hvis du bare glemmer det bortkastede potensialet den åpne verdenen kunne bydd på og behandlet spillet som en lineær opplevelse. Selv om skuddvekslingene, biljaktene og de lange kjøreturene mellom destinasjonene ikke akkurat er innovative, faller de inn under «ikke fiks det som ikke er ødelagt»-kategorien. Takket være det helhetlige lineære designet føles også hvert oppdrag nokså særpreget. Det er noen begrensninger, som at det bare finnes rundt ti våpen i spillet, og etter at man har blitt kjent med den M1 Garand-lignende riflen, Thompson-maskinpistolen og haglen er det ikke mye mer å hente her. Jeg vil derimot anbefale å spille spillet på Classic-vanskelighetsgraden, som gjør politiet smartere og skjuler fiendene på minikartet. Det gir spillet en langt mer realistisk følelse og sørger for at politiet ikke går arbeidsledige. Du kan fikse og justere på nesten alt av spillet mange parametere, fra politiets oppmerksomhetsnivå til hvorvidt du vil styre bilene med manuelt gir.

Går man fra oppdrag til oppdrag med Classic-vanskelighetsgrad er spillet slettes ikke et dårlig action-eventyrspill, og selv om historien verken er en perle og aldri har vært det blir den fortsatt fortalt på effektivt vis. Takket være den akseptable grafikken, det brukbare stemmeskuespillet og et virkelig utsøkt lydspor, får man sakte men sikkert et forhold til menneskene man møter. På toppen av det hele er det nok leven i hvert oppdrag til at underholdningsverdien er sikret.

Mafia: Definitive Edition

Dessuten er det mye å si om den tilfredsstillende kjøreopplevelsen. Hangar 13 har klart å beholde vekten og følelsen av kjøretøyene fra denne tidsepoken, samtidig som at kjørefølelsen er god nok å kjøre til å følge etter bilene man jakter på. Samtidig minner dette meg på mitt største ankepunkt: Hvorfor kjøre på sideveier og utforske når det ikke finnes noen interessante mål?

Hvis du ville ha mer, hvis du drømte om at dette skulle bli Mafia 2.0 - en nyskapt og modernisert versjon av alle aspektene som gjorde originalen ikonisk i en finpolert pakke med nytt innhold - vil du bli skuffet. Det du får her er en nyversjon som er relativt tro mot kildematerialet der man har gjenskapt det visuelle med en ny motor, men ikke mer enn det. Jeg skulle virkelig ønske at spillet bød på noe nytt, men det får man dessverre ikke. Det er synd for Hangar 13, et studio som virkelig kunne trengt en seier, men de må tydeligvis vente litt lenger på sitt store gjennombrudd. Spillet er slettes ikke inkompetent; tvert imot er det ganske underholdende. Jeg skulle bare ønske det var flere nyheter jeg kunne fortelle deg om.

HQ
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Gode oppdrag, Akseptabel historie, Imponerende lydspor, Solid bilfysikk, Flott verden.
-
Fullstendig tom verden, Upresis styring, Tekniske problemer her og der.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content