Little Dragons Café

Skaperen av Harvest Moon, Rune Factory og Little King's Story har satt på grytene og kokt opp et helt nytt spill! Denne gangen er det ikke en bondegård eller et kongerike som skal gjenoppbygges. Nå er det en café som skal driftes og en drage som skal oppdras!

Historien i Little Dragons Café dreier seg rundt en familiedrevet café langt ute i gokk en plass. Den drives av en mor og hennes to barn. En bror og søster som plutselig befinner seg i en litt uheldig situasjon når deres mor på mystisk vis har falt inn i en dyp dyp søvn som hun ikke våkner fra. Der står de altså, uten å vite hva de skal gjøre, eller hvordan de skal klare å drive caféen alene. Frykt dog ikke, for plutselig dukker en trollmann opp fra ingensteds. Med seg har han et drageegg og forteller søskene at moren deres har drageblod i seg, og den eneste måten å vekke henne fra den dype søvnen på er ved å oppdra en drage. Ganske merkelig scenario, men historien her er ment til å være enkel og, ja, litt humoristisk.

Little Dragons Café kombinerer forskjellige sjangere, uten å helt gi sin fulle dedikasjon til noen av dem. Det er litt café-simulator, det er en liten dose rollespill, et snev action og samtidig et rytmespill. Dette hørtes kanskje ganske forvirrende og kaotisk ut, men det er ikke så stressende som det virker, nettopp fordi spillet har inkludert alle disse elementene i sin aller simpleste form.

Dagene starter med at man løper ut fra caféen for å hamstre inn ingredienser og oppskrifter som man kan bruke til å lage mat og utvide café-menyen. Etter hvert som man utforsker mer så åpner man opp nye områder å utforske. Deretter hjelper man litt inne i caféen ved å servere og betjene gjestene, og det er egentlig essensen i spillet. Etter hvert vil spesielle gjester dukke opp som driver historien fremover, men dette skjer i et ganske så rolig tempo.

Dette er et spill man kan slappe av med, ikke noe man spiller når man søker action og spenning. Faktisk er det det aller mest «chille» spillet Yasuhiro Wada har laget. Her er det ikke snakk om noen tidsfrist på å bli ferdig med et mål. Man kan ta akkurat den tiden man trenger, og det er heller ingen straff for å sluntre unna arbeidsdagen, fremgangen i historien går bare littebitt tregere. Her trenger du ikke tenke på at noe må plantes, vannes eller stelles med. Det man trenger finner man når man går ut døra hver dag.

Historien drives fremover ved at man forbedrer ryktet til caféen. Dette gjøres selvsagt ved å servere god mat og ha en oppdatert meny. Når ryktet er godt nok vil spesielle gjester dukke opp som av diverse grunner har et dilemma i livet som kun kan løses ved et kortere opphold hos Little Dragons Café. Etter hvert som man spiller får man også flere medhjelpere som kommer og hjelper til i caféen. En glamorøs ork som vil være kokk, og en lat alv som drømmer om å bli en stor musikker, er to eksempler på figurer du introduseres for tidlig i spillet.

Matlagingen i spillet gjøres via et enkelt rytmespill som ikke er så altfor krevende, og selv om du ikke skulle klare å få inn rytmen og treffe alle notene, så vil retten fortsatt bli laget. Så igjen, det er ikke noe særlig man blir «straffet» for i spillet.

Spillet er nok kanksje litt for chill, og mangelen på særlig utfordring og mestring gjør at man kanskje blir litt fort lei den rolige og idylliske tilværelsen. Spillet prøver egentlig mest bare å fortelle en historie eller et eventyr, noe den visuelle stilen gjenspeiler ganske godt. Det nærmeste man kommer spenning i spillet er ved å utforske områdene utenfor caféen for å jakte på ingredienser og oppskrifter.

Men vent, er det ikke en drage med også? Jo, det er det, og din dragekompanjong er kanskje aller mest viktig når du skal ut og utforske. Til å begynne med har din lille drage ingen særlig spesielle evner, men etter hvert som historien går fremover, så vil han vokse seg større og større, og hver gang så får han nye egenskaper som lar ham hjelpe deg når du er ute på eventyr. Dette kan være alt fra å ødelegge hindringer som står i din vei, flytte på steiner eller ta seg av fiender. Dette åpner opp nye områder for deg og du kan undersøke steder som før ikke var tilgjengelig. Det er også mulig å endre på fargen til dragen ved å gi den forskjellige typer mat, uten at jeg helt ble klok på hvordan dette fungerte. Jeg ga min røde drage mat som skulle gjøre ham grønn, men endte opp med en oransjegul drage istedenfor. Så, ja, ikke spør meg...

Spillets største problem, iallefall på Switch, er at det er en del ytelsesproblemer. Når Switchen er docked så hakker og lagger spillet noe hindsides. Det er nesten vondt å spille det. Håndholdt så yter spillet bedre, men det er fortsatt en god del merkbare rykk og napp, noe jeg syntes er ganske merkelig da grafikken ikke virker spesielt krevende, og det er heller ingen store effekter med i spillet som burde påvirke ytelsen slik. Et annet problem er at kontrollene føles veldig upresise, og når man løper rundt og sliter med å hoppe opp på en plattform, eller føler at figuren ikke helt lystret når du peker i en retning blir fort nok et frustrasjonselement. Kanskje kommer det en fiks som kan få ordnet opp i dette?

Spillet er en slags zen-opplevelse. Noe man setter seg litt ned med etter en stressende hverdag med en god kopp te, og spiller en rolig økt før man finner på noe annet. Det er ikke mye som gir en lyst til å spille time etter time, likevel var det noe med spillet som fikk meg til å komme tilbake for et par minutters spilling i ny og ne. Kanskje fordi jeg trengte noe å ta en pause med.

Men ytelsesproblemene som skaper irritasjon vil nok kjapt rive deg ut av kveldsroen, for de er der som en plagsom flue som nekter å slutte å fly rundt hodet ditt, og selv om du skulle sitte med konsollen i fanget så er det vanskelig å ikke la seg irritere, og i enkelte tilfeller påvirker denne laggen også timingen i rytmedelen av spillet, noe som bare er ekstra irriterende.

Alt i alt er Little Dragons Café et søtt spill, men klarer ikke engasjere like mye som for eksempel Rune Factory eller Little King's Story, og blir derfor litt for middelmådig til tross for at det hadde sine øyeblikk og kunne trekke meg tilbake her og der.