Lego Star Wars: The Force Awakens

Man vet som regel hva man får med Lego-spill. Både oppbygningen og mekanikkene er generelt ganske like, med noen finjusteringer og forbedringer for hver utgivelse. De siste årene har jeg derf begynt å føle stagneringen snike seg inn på serien. Det meste har rett og slett vært som klipp og lim av de tidligere spillene, bare med nye figurer. Dessuten har ikke humoren vært like god hele veien. Etter å ha spilt Lego Star Wars: The Force Awakens forstår jeg hvorfor det har vært slik. TT Games og TT Fusion må få jobbe med et kildemateriale de brenner for, og det har de til de grader fått her.

Inspirasjonen fra Star Wars renner nemlig nesten over i hver eneste detalj i spillet, og TT Fusion er heller ikke redde for å sette sitt eget preg på opplevelsen. Her får vi ikke bare spille gjennom en mer humoristisk tolkning av filmen, som ofte fikk meg til å le høyt, men også sidehistorier som passer meget godt inn i universet. Å se hvordan Han Solo og Chewbacca fanget rathtar-ene, og hvordan C-3PO fikk den røde armen sin, var veldig underholdende. Begge disse og flere av de andre sidesporene kunne lett vært med i en av filmene, med noen få åpenbare unntak. Forfatterene skal ha utrolig mye skryt for hvordan de har klart å blande sammen det beste fra både Lego og Star Wars.

Det skal allikevel nevnes at innlevelsen til tider ødelegges av svak implementering av filmdialogen og svake sceneoverganger. Lyden er mye bedre enn den var i for eksempel Lego Marvel Avengers, men av og til kommer den klassiske "snakke i en boks"-lyden som ikke passer sammen med de utallige nye dialogene skuespillerene fra filmen har lagt til. Jeg kommer nok aldri til å glemme at de fikk Harrison Ford til å si "Wookie cookies" mange ganger, men håper samtidig på å glemme scenene som starter eller kuttes brått.

Har du ikke unaturlig høye forventninger til gameplayet vil du ikke bli skuffet på dette området heller. Puzzles, slåssing og klosseknusing er fortsatt kjernen av det hele, men de nye endringene gjør det mer variert. For å løse puzzlene i hvert oppdrag må du bruke de ulike karakterenes egenskaper, noe som er bedre balansert enn på lenge. Mye av dette skyldes det nye "multi-builds"-systemet. Enkelte ganger vil man nemlig kunne bygge to, tre ulike ting av en haug med klosser. Tingen du har bygd kan senere knuses igjen for å bygge en de andre. Da jeg testet en tidlig versjon av spillet virket nytten av dette å være minimal, men i den ferdige versjonen er det mye bedre. Her må du finne ut hvilke av karakterenes egenskaper og hvilken rekkefølge du skal bruke for å lykkes. Noen kombinasjoner lar deg dessuten finne hemmeligheter, mens andre fører deg videre. Slik føles hver utfordring både variert og underholdende.

Eller, ikke hver eneste utfordring. Enkelte av dem er nemlig unaturlig lette, selv til et Lego-spill å være. Særlig Stormtrooperne, med Finn i spissen, skiller seg ut i negativ forstand. Her skal du bare bla deg gjennom en kleskarusell slik at den tredeltefiguren på skjermen blir til en Stormtrooper. De tre eller fire plaggene man ikke kan bruke er røde, og det rette er kritthvit. Dermed handler det bare om å trykke på noen knapper et par ganger til den åpenbart rette kombinasjonendukker opp. Absolutt ingen reell utfordring, uansett årsgruppe.

Heldigvis går dette raskt i glemmeboken når man igår videre. Slåssingen er nemlig også forbedret, blant annet med implenteringen av dekningsbaserte skytesekvenser. Av og til kommer man til plasser hvor man kan søke dekning. Da beveger man seg mellom tre områder for å drepe et bestemt antall fiender, og gjerne en boss-liknende figur på slutten. Sistnevnte er gjerne en puzzle i seg selv, hvor du ofte må bruke en bestemt ferdighet eller noe i miljøet for å skade fienden. Siktingen vil nok føles litt klønete for den eldre garde, siden det er den relativt simple varianten hvor autosiktet viser en stor firkant rundt den nærmeste fienden, og du må finjustere hvor du treffer innenfor dette området. Dette er uten tvil ment som hjelp for de minste, men vil føles upresis for de mer erfarne. Konseptet er allikevel underholdende takket være blandingen av puzzle og action.

Kampene i luften føles også relativt gode. Både X-vingene, TIE Fighterene og Millenium Falcon kan lett styres mellom hinderene du møter, i de til tider ganske store og åpne områdene kampene foregår i. Som tilfellet også er med de vanlige nærkampene, kan du ofre kombomåleren din for å få et superangrep som uskadliggjør en rekke fiender på en gang. Å se en enorm haug med Lego komme susende mot seg etter et slikt angrep er alltid gøy.

Med så mye positivt er det derfor så synd at de tekniske problemene ikke stopper med lydsvakhetene og sceneklippingen. Du må dessverre også venne deg til å se karakterer bli sittende fast i miljøet, noe som av og til betyr at du faktisk må starte oppdraget på nytt. Som oftest er det ikke så veldig merkbart, men når det først skjer er det utrolig kjedelig.

TT Fusion har likevel lyktes veldig godt med å slå sammen disse to gigantene. Folk som liker Lego-spillene vil like Lego Star Wars: The Force Awakens, og det samme gjelder for Star Wars-tilhengere. Liker du begge deler? Da er dette helt klart et spill du bør vurdere å skaffe deg. Til tross for at vi i hovedsak fortsatt snakker om de "godt brukte" Lego-mekanikkene, og noen tekniske svakheter, føles dette som et friskt pust. Humoren vil få både store og små til å le, Star Wars-fan eller ei. Samtidig skaper de nye funksjonene en mer variert opplevelse, som gjør det mye artigere å lete etter de hundrevis av skjulte hemmelighetene som gjemmer seg underveis. Kraften har våknet både for Lego og Star Wars.