Last King of Africa

Jeg har sagt det før, men jeg må si det igjen: Nintendo DS er den perfekte konsollen for pek og klikk spill! Last King of Africa er en liten perle av et spill til DS, og selv om det ikke er et såkalt pliktkjøp-spill er det jaggu verdt å ta en titt på. Det er belgieren Benoît Sokal som står bak dette historierike eventyrspillet, som først kom ut på PC under navnet Paradise. Nå ringer det kanskje ingen bjeller hos de fleste, men han er en dyktig spillutvikler som har gitt oss spill som Syberia og Sinking Island, høyt aktede pek og klikk eventyrspill som virkelig setter standaren for hva vi skal forvente oss av historiekvalitet i spill.

Last King of Africa utspiller seg i et fiktivt sentralafrikansk land som heter Maurania. Det er naturlig beskyttet på alle kanter og har av denne grunnen utviklet et unikt plante- og dyreliv. Landets konge, Rodon, har de siste årene blitt en innesluttet og dyster mann. Han var tidligere ansett som en god og vis konge, men han er nå blitt en hensynsløs tyrann. Som følge av kongens personlighetsomveltninger er opprørsstyrker i ferd med å ta kontroll over landet. Opprørere skyter ned flyet til kongens datter, som er på vei tilbake til Maurania fra Geneve, hvor hun har bodd i mange år, og hun våkner i et lukket harem uten minner eller ledetråder om hvem hun er. Herfra utvikler spillet seg til en tidvis engasjerende historie om en ung jente som desperat forsøker å unnslippe en krig i et annerledes og fremmed Afrika samtidig som hun må finne ut hvem hun er.

Underveis møter hun personer og reiser til steder som er både unike og fascinerende, blant annet det innesluttede urfolket Molgrave som i følge sine skikker aldri kan sette sine ben på bakken og må leve for alltid i landsbyer i trærne. Historien, til tross for at den er rimelig rolig og altfor kort, er velskrevet og ganske spennende. Figurene man møter på er varierte, annerledes og fascinerende - et eksempel er gruvearbeideren Bill som er blitt så forelsket i dypet han har jobbet i de siste ti årene at han ikke lar seg overtale til å forlate gruven selv om den holder på å bli oversvømt.

Grafikken i Last King of Africa er jeg kjempefornøyd med. Jeg minnes klart og tydelig når 3D grafikk kom for alvor, og mange spill gikk fra vakre og detaljerte malte 2D bakgrunner til stygge pikselerte 3D omgivelser. Jeg skjønte aldri hvorfor vi på død og liv måtte ta til takke med dårligere grafikk i spill bare fordi teknologien som ble brukt var mer avansert. DS'en er ikke en maskin som lett kan skildre store 3D omgivelser, og alle bakgrunnene er derfor håndmalte og en fryd for øyet. Figurene er gjengitt i 3D og beveger seg naturlig og flytende gjennom de statiske omgivelsene. Jeg så bare et par tilfeller av grafiske glipper der hovedpersonene gikk over skjermen på en måte som var helt umulig i forhold til bakgrunnen, men jeg følte ikke at det trakk så veldig ned.

Lyden i Last King of Africa er nok den største skuffelsen med spillet. Jeg forstår at spillutviklere har store begrensninger når de skal lage et spill av dette kaliberet til en maskin som Nintendo DS, men det er likevel lov å variere - bare se hva de fikk til før i tiden med midi musikk. Lydsiden er repeterende og som oftest rimelig uinspirerende. Et stort pluss i margen er derimot mellomsekvensene hvor det er fint koreograferte lydeffekter og glimrende stemmeskuespill.

Det er alltid to ting jeg ser mer på enn alt det andre når jeg spiller eventyrspill. Det første er historien, og det andre er gåtene og oppgavene vi blir presentert for. Gåtene i Last King of Africa er mange og varierer fra de små åpenbare, slik som å tenne på en lampe med lighteren for å få nok lys til å utforske et rom, til de vanskelige man bruker tid på, slik som å fange en rømt panter med primitive Molgrave-redskaper. Felles for alle oppgavene er at de har en underliggende logikk som gjør dem rimelig enkle å forstå seg på, og etter min mening litt for enkle. Oppgaveløsningen gikk altfor fort.

Det aller beste med Last King of Africa er bruken av DS'en sin touchscreen. Stadig vekk blir man bedt om å bruke stylusen, og det føles mer eller mindre alltid like naturlig. I det ene øyeblikket vrir man om nøkkelen på en bil, og i det neste skrur man ut skruer for å feste et par med tenningsplugger til en detonator. Ja, man får sprenge ting i Last King of Africa.

Alt i alt er Last King of Africa en fornøyelig eventyropplevelse. Det største minuset er at gleden er kortlevd, og før man vet ordet av det er man ferdig. Hvis du liker historiedrevne spill med lett til middels vanskelig tenking og oppgaveløsning er dette et veldig godt valg. Hvis du vil utfordre kreativiteten mye mer og vil ha et eventyr som er betraktelig lenger er Runaway 2: Dream of the Turtle et annet fryktelig godt eventyrspill til DS.