Kororinpa

Det var fredag ettermiddag, og vi hadde nettopp sendt bladet i trykken. Det er alltid en veldig behagelig stemning i redaksjonen etter vi har sendt avgårde blekka. Alle er slitne og trøtte men vi vet at nå kan vi ta det litt piano noen dager, og hente oss inn igjen. Frode hadde vært ute og hentet posten og kom inn med et spill i hånden. "Koooorooorrriiinpa?" leste han. Det gir ikke umiddelbart mye mening, men like ved siden av står det "Ball-rolling Maze Game", og det forklarer mye mer. Han kastet det over til meg, og jeg fyrte opp...

Kororinpa er utrolig intuitivt. I samme sekund som det starter, så skjønner du hvordan dette fungerer, og hva du skal gjøre. Gameplayet er fantastisk enkelt. Tilt Wii-moten for å bikke banen, så vil klinkekula rulle. Du styrer altså ikke kula, men banene, og du skal rulle deg gjennom labyrinter i tre dimensjoner. Nesten som en avansert versjon av gode, gamle Labyrith, det tre-spillet med to sånne skruhjul på siden.

Har du spilt Super Monkey Ball til Wii, så drar du nok kjensel på forklaringen, for det er i bunn og grunn samme spill. Du skal rulle en ball gjennom et antall baner - 45 for å være presis - og når du har rullet deg gjennom alle, så kan du ta alle en gang til, speilvendt. Stort mer enn det har ikke Kororinpa å by på. En og annen hemmelig bane, en two-player modus, og thats it. Du kan fint rulle deg gjennom dette på en kveld eller to, men det blir imidlertid noen hyggelig kvelder, om ikke annet.

Kororinpa er audiovisuelt ganske dårlig. Grafikken er ok, de fem ulike verdnene er sjarmerende og fargerike. I Candyland må du for eksempel ta non-stop-heisen opp til vaffelkjeks-etasjen, før du kan rulle ned sukkerbrødet og inn i mål. Midi-orkesteret har noen nynnbare gladlåter, men det hele er teknisk forholdsvis dårlig. På en annen side, det er jo selvfølgelig ikke teknikk Kororinpa handler om. Her er det bare spillbarhet og underhodningsverdi som gjelder, og der scorer dette høyt.

Om du har Super Monkey Ball, så trenger du strengt tatt ikke dette her... med mindre du har Segas rullende aper i en ramme over sengen. Kororinpa er nøyaktig likt, bare en anelse mindre masete. Dette er søtt som bare det, der du kan låse opp små griser og pingviner som du kan rulle rundt med, men når alt kommer til alt så er det bare Segas konsept i ny innpakning.

Jeg hører selv at jeg er ganske skeptisk i denne anmeldelsen, men Kororinpa var nøyaktig det jeg trengte på en sliten fredags ettermiddag etter en hektisk deadline. Det er stille og rolig, lekent, avslappende og ufarlig, men samtidig vanedannende, utfordrende og engasjerende. Det er kanskje ikke en instant classic, men det er et svært hyggelig bekjentskap. Jeg tok med meg spillet hjem den fredagen, og det er blitt veldig godt mottatt hjemme i kollektivet. Vi har sitti i fire-fem dager og rulla klinkekuler, med og mot hverandre, og det er hyggelig som bare det. Vi har rett og slett blitt litt hekta. Men det tar nok ikke så grusomt lang tid før det er glemt igjen, og vi finner noe annet å konkurrere i.