Kingdom Hearts HD 2.8: Final Chapter Prologue

Kingdom Hearts er bygget på en av de merkeligste ideene i spillbransjen. Kombinasjonen av Disney og Final Fantasy høres veldig sprøtt ut, men Square Enix har bevist at de kan levere solide spillopplevelser basert på dette flere ganger. I år fyller serien 15 år, og etter at den har vært innom en rekke plattformer har den nå vendt hjem til der alt startet, på Playstation.

Det nyeste slippet har fått det enkle og greie navnet Kingdom Hearts HD 2.8: Final Chapter Prologue, og er en samling med spill til Playstation 4. Den består av Nintendo 3DS-spillet Kingdom Hearts: Dream Drop Distance, en helt ny fortsettelse til Kingdom Hearts: Birth by Sleep og en film basert på Kingdom Hearts χ[chi]. Det første vi tar for oss er Dream Drop Distance, spillet som dessuten står for det meste av tyngden i pakken.

Som du kan lese mer om i vår anmeldelse av Dream Drop Distance, handler spillet igjen om Sora og reisen rundt på forskjellige planeter. Det er også mulig å spille som Riku, men det byr ikke på noen vesentlige forskjeller. De har noen egenskaper som den andre ikke har, men det stikker ikke noe dypere enn som så.

Dream Drop Distance fortsetter der Kingdom Hearts II sluttet, og Sora og Riku forsøker å oppnå tittelen Keyblade Master. Underveis må de besøke en rekke sovende planeter, og selvfølgelig får historien noen vendinger etter hvert som du eventyrer deg fremover. Noe mer skal vi ikke røpe av historien, men vi kan si så mye som at gamle fans av serien vil kjenne igjen mange referanser til tidligere spill.

I likhet med Birth by Sleep eller Kingdom Hearts II kan verdenene her føles både tomme og triste. Vi opplever Paris slik vi kjenner den fra "Ringeren i Notre Dame", men de eneste som finnes i byen er hovedpersonene fra filmen. Utenom mellomsekvensene virker altså områdene altfor store i forhold til hva de inneholder, og det føles bare som en lang og ensom vandring å bevege seg fra A til B. Dette var ikke noe merkbart problem i 3DS-utgaven med det blir veldig tydelig i HD på en stor skjerm.

I mitt gjensyn med Dream Drop Distance dukket opp flere irritasjonsmomenter jeg ikke opplevde forrige gang, og ett av disse var historien. Kombinasjonen av Disney og Final Fantasy fungerte over all forventning i spill som Birth by Sleep og Kingdom Hearts II, men her fremstår det til tider malplassert og unaturlig. På den ene siden får vi barnevennlig humor og påtvungen latter, mens på den andre siden blir vi stilt overfor eksistensielle spørsmål om mellommenneskelige forhold. Jeg følte at Square Enix hadde mest lyst til å lage et Final Fantasy-spill, men at de ble holdt tilbake av Disney.

Historien er dessuten veldig forvirrende, og de som ikke kjennskap til Kingdom Hearts vil neppe forstå plottet. Det er mulig å lese seg opp på dokumenter i spillet etter hvert som du avanserer, men da må du også bruke mye tid på nettopp det. Dette kunne vært løst mye smidigere. Ellers er kontrollene og resten av gameplayet det samme, så dette kan du lese mer om i anmeldelsen lenket til tidligere.

Heldigvis er det positive ting å trekke frem her, og det er at spillet har fått en skikkelig overhaling. De ekstra kreftene har blitt utnyttet, og både områdene og detaljer som ved bruk av magi ser mye bedre ut. Spesielt er verdenen basert på Tron: Legacy mye flottere, og det skyldes forbedrede lyseffekter og blanke overflater. Dere som allerede har spilt Dream Drop Distance og likte det, vil sannsynligvis sette pris på en ny runde i denne versjonen.

Sammenlignet med remasters som Arkham eller Ezio-trilogien, har Square Enix levert et stykke arbeid som ligger langt over middels. Spillet bærer naturligvis preg av å ha vært til håndholdt, men som en remaster er dette på nivå med de beste.

Det andre spillet i pakken er 0.2 Birth By Sleep: A Fragmentary Passage (altså en enda rarere tittel), og her følger vi hovedfiguren Aqua rett etter hendelsene i Birth by Sleep. Vi starter i Realm of Darkness der målet er å finne en vei ut. A Fragmentary Passage føles mest som en tech-demo som skal vise hva Kingdom Hearts III kommer til å prestere. Spillets kreative overhode Tetsuya Nomura har dessuten sagt at dette spillet har omtrent samme styring som det kommende tredje spillet.

Unreal Engine 4 gir spillet et ekstra pent utseende, og kjente omgivelser fra steder som Askepott eller Snehvit og de syv dvergene ser virkelig pene ut. Effektene som benyttes til å vise de ulike egenskapene til Aqua fyller hele skjermen, og Kingdom Hearts har aldri sett bedre ut enn her.

Dessverre er ikke figurene like flotte å se på. Aqua ligner på en Barbie-dukke med lipgloss, og jeg merket ubehaget komme snikende hver gang kameraet zoomet inn på ansiktet hennes. Det er synd at hun nå ser ut som et stykke plast, særlig siden resten av spillet er så vakkert.

Kontrollene her er enklere enn i Dream Drop Distance, og det skyldes at A Fragmentary Passage er mer som en demo. Likevel er Aqua utstyrt med angrep, gjenstander og magi, og i tillegg låses det opp noen spesielle angrep i løpet av spillet. Selv tok det meg omtrent to og en halv time å komme meg gjennom i et rolig tempo, men da jeg var ferdig merket jeg at jeg mer enn noen gang tidligere gledet meg til Kingdom Hearts III.

Den siste delen av pakken er også den svakeste. Filmen basert på hendelsene i og rundt spillet Kingdom Hearts χ[chi] eller Kingdom Hearts X Back Cover er en rotete affære. Jeg vil ikke røpe noe av filmen, men den forsøker å håndtere en rekke elementer fra Kingdom Hearts-seriens allerede forvirrende historie. Til syvende og sist var jeg mer forvirret enn før jeg så den.

Kingdom Hearts X Back Cover virker som et forsøk på å gi serieuniverset mer dybde, og kanskje gi de ulike beina mer kjøtt. Den var til tider veldig underholdende, men den har også litt for mange forvirrende elementer. Det er også varierende kvalitet på stemmeskuespillet. Eksempelvis er den innledende fortellerstemmen frustrerende dårlig, mens The Master of Masters leverer et mesterlig stykke arbeid. Alle fans burde se denne filmen, og det til tross for at den etterlater noen løse tråder.

Dette er i grunn problemet med Final Chapter Prologue-pakken. Den inneholder produkter som alle har sine gode sider, men de snubler alle i sin egen rotete historieformidling. Dream Drop Distance er en veldig god remaster som til tross for tomme miljøer er underholdende. Kingdom Hearts X Back Cover balanserer mellom middelmådig og ok, og A Fragmentary Passage er selv med sin korte lengde det beste produktet i pakken. Kingdom Hearts HD 2.8: Final Chapter Prologue er vanskelig å anbefale til nye spillere, men samtidig nærmest et must for alle fans.