Kan The Last of Us: Part II bli en flopp?

Forventninger er skumle ting. Noen ganger kan de hjelpe ved at spill underholder mer enn forventet, men det virker som om det motsatte er mye mer vanlig. Da snakker jeg ikke bare om at folk blir skuffet siden de gikk inn med altfor høye forventninger, for popularitet har mange negative konsekvenser. Kan The Last of Us: Part II bli et prakteksempel på dette og totalt mislykkes?

Jeg spør siden det har vært merkelig å følge markedsføringen og reaksjonene til denne de siste årene. Det startet så smått i desember 2016 da spillet ble avduket på PlayStation Experience-messen. Undertegnede var i salen, og jubelen var øredøvende da Fireflies-symbolet dukket opp på lerretet. Denne overdøvet en annen forståelig reaksjon i deler av salen: "Hvorfor?". The Last of Us' avslutning er ekstremt god, så det er ikke rart mange frykter at en oppfølger bare vil kunne ødelegge noe av effekten. En av grunnene til tvilen er selvsagt alle teoriene som går om historien. Virket Joel litt gjennomsiktig i PSX-traileren? Kan det være at han er død, og bare noe Ellie innbiller seg? Hva er det Ellie ønsker å hevne? Internettforum er stappfulle av fanfiction og teorier. Noen av disse faller ikke i smak hos alle, men det er bare barnemat i forhold til reaksjonene som kom året etter.

For i oktober 2017 ble publikum virkelig delt da Paris Games Week-traileren viste noen brekke en persons arm med en hammer, en død person hengende fra et tre med innvollene en plass de ikke bør være og et par andre ting som gjorde det ganske klart at The Last of Us: Part II vil være ganske mørkt og voldelig til tider. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Hvor noen roset Naughty Dog for å ikke vike unna kontroversielle temaer eller potensielt støtende innhold var det mange negative meninger også. "Utviklerne bruker bare vold for oppmerksomhet" og "Religion i et spill? Æsj." er bare et lite utvalg av grunnener til at folk snakket om kansellering av forhåndsbestillinger og boikott. Saken ble ikke særlig bedre da vi fikk se at Ellie "skandaløst" nok kysset en annen kvinne i E3-presentasjonen sju måneder senere. Neil Druckmann, Halley Gross og de andre forfatterene og utviklerne ble beskyldt for å ha en agenda, og politikk kan vi ikke ha i spill.

Temaene og presentasjonen i trailerene har altså vært mer enn nok til å få mange som vurderte å kjøpe spillet da de første ryktene begynte å gå til å kansellere de planene, men problemene for Naughty Dog og Sony stopper ikke der. Den tidligere Kotaku-journalisten Jason Schreier bestemte seg for noen måneder siden å minne folk på at Naughty Dog er kjent for å ha en ekstrem "Crunch"-kultur med svært lange arbeidsdager og høyt press. Dermed ble den mye omtalte "stem med lommeboken"-filosofien gjenopplivet. Plutselig var det ikke engang spillets skyld at noen sa et kjøp var utelukket, og det var ikke den eneste måten den virkelige verden har påvirket sjansene for suksess.

Pandemien har satt sitt preg på manges psyke og mentale helse, så spill har blitt enda mer brukt for å glemme virkeligheten en stund. Da kan jeg forstå at noen ikke ønsker å gå inn i et univers herjet av et forferdelig virus og hat, men i stedet søke tilflukt i nusselige Animal Crossing: New Horizons, Fortnite, Apex Legends og Call of Duty: Warzone som samtidig lar oss være litt sosiale.

Til slutt slenger vi drittsekken som bestemte seg for å legge ut spoilerfylte videoer fra The Last of Us: Part II på bålet (nesten lyst til å si bokstavelig talt). Når folk er livredde for at andre personer som har en IQ på mindre enn 40 og totalt mangler empati skal røpe hva som skjer i spillet nesten uansett hvor på internett man befinner seg er det klart at jungeltelegrafen ikke blir helt som Sony og oss positive ønsker. Da har jeg ikke engang nevnt de personene som ender opp med å se eller lese spoilerene og av den grunn bestemmer seg for å ikke kjøpe spillet siden de "allerede vet alt" eller bare blir enda mer overbevist om at temaer håndteres dårlig. Hackingen har fått større følger enn man kanskje først tenker, og er altså bare en bitteliten del av heksebålet som har reist seg mot The Last of Us: Part II og Naughty Dog.

Med såpass mange elementer som taler mot suksess for spillet blir spørsmålet: kan The Last of Us: Part II floppe? Vil nærmest alle anmeldelser slakte det, og vil Sony måtte nøye seg med færre enn åtte millioner solgte eksemplarer? La meg droppe den relativt nøytrale tonen jeg har forsøkt å holde meg til foreløpig og si: Det skjer ikke!

Ta disse teoriene om historien og spoilerene jeg ikke har sett for eksempel. Jeg kan forstå at at noen kanskje mister noe av interessen etter å ha fått vite noe om temaene, skjebnen til figurer og lignende, men er virkelig dette nok til å stoppe deg fra å kjøpe et spill du i utgangspunktet gledet deg til? Med fare for å høres ut som en klisjé: er det ikke reisen, og ikke målet, som ofte er viktigst? Søren heller. De aller fleste visste at Titanic sank før de så filmen, men det har ikke stoppet den fra å bli en av verdens mest sette og anerkjente filmer. Vær så snill, ikke la deg stoppe denne gangen heller.

Så har vi påstandene om at Naughty Dog bare inkluderer voldelige hendelser, figurer med ulike seksuelle legninger og raser for oppmerksomhetens skyld. Idiotisk! Du kan godt mislike fremstillingen av noe, men her snakker vi om utviklere som i flere tiår har vist at de vet hvordan man skaper en gripende historie med troverdige figurer. For all del, ikke kjøp spillet om du ikke takler lesbiske eller bifile personer, synes det er vanskelig å se vold i spill eller skyr unna noe så snart religion er inne i bildet, men ikke skyld på at det skyldes en agenda fra utviklerne eller at det er dårlig fremstilt etter å bare ha sett en bitteliten del av hva som venter. "Nei, jeg vil ikke se Titanic siden trailerene viser at Jack er asiat eller afroamerikaner. Filmskaperne er bare ute etter å få oppmerksomhet. Det kan jo ikke være ekte kjærlighet". Jeg vet ikke om jeg skal synes synd på disse folkene eller kalle dem amøber, men heldigvis tror jeg det er såpass få av dem at verken anmeldelser eller salgstall vil lide nevneverdig.

Da har jeg mer sympati med dere som er ute etter spill med en lettere tone i disse dager. Vi er alle forskjellige, og etter en rekke samtaler med både virkelige venner og noen av dere de siste månedene er det tydelig at flere er inne i en tung periode som virkelig minsker lysten på et spill hvor det uten tvil vil være sekvenser som vil kunne få selv Alex Rosén og Teletubbies til å deppe. Nok til å ikke kjøpe spillet slik at det er klart til humøret eventuelt er klart for det? Kanskje for noen, men ikke så mange at det blir en flopp salgsmessig.

Siden jeg uansett er inne på salgstall må selvsagt denne "stem med lommebok"-mentalitet nevnes også. Ja, Sony vil selvsagt merke det om spillet selger mye mindre som følge av en Crunch-biokott, men det er mange problemer med denne måten å si fra på. Punkt nummer en er at de aller færreste holder ord, og ender opp med et kjøp uansett. Som internett viser er det lett å være stor i munnen, men ikke leve opp til det i praksis. Det viktigste for min del er uansett at flere utviklerstudioer, deriblant Naughty Dog i en rekke tilfeller, deler ut bonuser til de ansatte basert på spillenes Metacritic og/eller salgstall. Hvem tror du taper mest på boikotting av spill da? Sjefene som sliter med å finne nok ting å bruke penger på eller de lenger ned på rangstigen som får planene om å kjøpe seg hus eller bli kvitt lån ødelagt av tapte bonuser? Dessverre har ikke jeg svar på hva som virkelig hjelper, men det virker som om boikotting kanskje vil merkes for selskapene på lang sikt, men skade hardtarbeidende utviklere på kortere sikt. Rockstar, utviklerne av GTA V og Red Dead Redemption 2, blir jo stadig bedre etter at deres kultur ble belyst i mediene, så forhåpentligvis er det nok for Naughty Dog også. Uansett hva både tror og håper jeg at salgstallene ikke påvirkes spesielt mye av dette.

En skikkelig utblåsning det var godt å få ut der altså, men kort sagt er sjansen for at The Last of Us: Part II blir en flopp nærmest ikke-eksisterende. Her snakker vi om et studioet som kun ansetter de aller beste i bransjen, og de som er villige til å jobbe under såpass krevende forhold må være så kvalitetsfokuserte og stolte over arbeidet sitt at det er null tvil om at vi får en finpolert opplevelse fra A til Å. Kan du bli skuffet? Selvsagt, men da handler det om disse skumle forventningene som i mange tilfeller ingen ting kan leve opp til. Objektivt sett kan vi ikke se frem til noe annet et produkt som minst er bra og et stykke oppe på den øvre halvdelen av den å så populære anmelderskalaen. Dermed vil i alle fall ikke jeg bruke ordet flopp eller mislykket.

Salgsmessig avhenger det jo selvsagt også om hva du betrakter som en flopp, men selv med alle kontroversene og debattene ser jeg ingen grunn til at spillet havner langt under de realistiske målene Sony har. Med mye uflaks kan det hende at Spider-Man sine rekorder lever veldig trygt, men i skrivende stund liker jeg lå tro at folk er fornuftige nok til at The Last of Us: Part II havner på pallen for de bestselgende eksklusivene uansett hvilken konsoll denne generasjonen. Kanskje endrer jeg mening etter å ha spilt det, men da har jeg i alle fall ikke dømt det uten en god grunn. Jeg håper du ikke gjør det heller.