Det er liten tvil om at originalitet har blitt en mangelvare i spillbransjen, og man ser oftere og oftere skamløs kopiering av velkjente konsepter fra titler med en bred tilhørerskare. Inversion følger i fotsporene til disse spillene og er fullstendig blottet for selvstendige eller egenutviklede ideer. Dessuten velger utvikleren å kopiere et suksesspill fra 2006, noe som er ille nok i seg selv, men kopieringen har åpenbart ikke gått helt på skinner.
Allerede i de første scenene skjønner man at noe har gått alvorlig galt under etableringen av plottet, som antagelig kun eksisterer som stikkord på en brukt serviett. Plottet er like fengende som skrapelyden laget av gaffel mot tallerken, og det hjelper veldig lite at man har introdusert en rekke logiske brister og løse tråder i den meningsløse storyen. Den kleine og uholdbart dårlige dialogen presenteres av uengasjerte skuespillere, og heldigvis er lyden såpass ubalansert at musikk ofte kamuflerer dialogen, slik at man ikke klarer å følge med. Musikken er åpenbart også helt tilfeldig valgt, for den passer ikke til situasjonene og ødelegger stemningen mer enn noe annet.
Kort fortalt handler spillet om to barske politimenn blir overrumplet av en gjeng sinte vesener som klatrer opp av hull i bakken. De fremmede mennene er ikledd brune rustninger og har store skytevåpen dekorert med skarpe knivblader. Heldigvis har alle storbypurker med seg et par svære automatvåpen i politibilen slik at man kan respondere på situasjonen etter protokoll. På et tidspunkt har en av politimennene en kone og en datter, men så er det noen som dør og noen som forsvinner, og jeg må helt ærlig si at jeg kunne ikke brydd meg mindre.
Politifolka kan bruke biler og betongblokker, biler og vegger som dekning slik at man unngår å dø hele tiden. Hadde bare dekningssystemet fungert som forventet, da. Jeg aner ikke hvor mange ganger barskingen av en politimann har blitt stående og ta i mot kuler med brystkassa fordi han ikke står nøyaktig på den flekken som utviklerne hadde satt av til at det var ok å søke dekning. Akkurat det samme problemet finner man på alle de 1411 stedene som man enten må sparke opp en dør, klatre opp en skrent eller åpne opp en port - er du ikke på riktig punkt, så skjer det ingen verdens ting.
Opplevelsen blir også krydret av kompisen din som i tide og utide skal komme med kommentarer til ting som skjer på skjermen. Han er dog litt utfordret på ordforrådet, og bruker derfor gjerne den samme setningen flere ganger etter hverandre. Han har også en lei tendens til å løpe mot fienden som en hodeløs høne før han dør hundrevis av meter unna der du er. Utvikleren har tydeligvis forutsett dette, slik at man får et ti-talls sekunder på å løpe bort til ham og klappe han på skuldra. Da får han gjennopprettet helsen sin, og du slipper å bli utsatt for kameraten din døde igjen-skjermen. Om du rekker frem før han stryker med da...
Visuelt sett er spillet helt ok. Teksturer varierer fra uhyre grumsete og udetaljerte til relativt bra, men lastetiden blir av og til litt lang på noen av teksturene slik at de blir skarpere mens du ser på dem. Detaljer som å bli blendet av motstanderens lasersikte er jo kult, men det er vel ikke akkurat banebrytende lenger. Det at en del gjenstander er knusbare er jo også moro, men det klarer ikke bære et helt spill på sine skuldre. Animasjonene hjelper ikke spillet særlig da de stort sett er relativt dårlige og voldsomt kunstige.
Man får i løpet av spillet tilgang på en rekke våpen som fungerer slik man forventer. I tillegg får man en dings som kan påvirke tyngdekraften noe som grovt misbrukes i nesten alle spillets gåter. Det er samme prosedyre hver gang - så om du klarer å løfte en tønne og skyte den på en knusbar hindring - vel så klarer du nok de fleste gåtene spillet kan by på. Noen ganger vil man også endre gravitasjonens retning slik at man kan gå på vegger og tak. Dette er jo i og for seg stilig og det hadde vært veldig interessant om man kunne utviklet dette konseptet mer - men muligheten er veldig begrensede og er mer en gimmick enn noe annet.
Jeg trodde tredjepersons actionspill var relativt enkle å lage. Spesielt når man kopierer en vinnerformel som Gears of War. Likevel klarer man å glemme å fikse helt grunnleggende ting som å balansere ut lyden, passe på at musikken i det minste passer litt til det som skjer på skjermen i videosekvenser og begrense bruken av ufattelig dårlig dialog og kanskje krydre opplevelsen med noe mer enn litt halvhjertet gravitasjonsmanipulering. Inversion ser brukbart ut på papiret - men i praksis fungerer det ikke bra i det hele tatt.