Intervju: Warhammer-utvikler om sin vei inn i bransjen

Hvordan fikk du jobb hos Relic?

Når jeg ble tilbudt stillingen hos Relic, var jeg egentlig ikke på utkikk etter jobb; jeg hadde søkt meg inn på universitet for musikk, og rett før prosessen kom i gang fikk jeg en telefon fra Relic.

Når jeg var yngre spilte jeg det originale Dawn of War dag og natt - jeg var kjempefan av 40K og av Relic som utviklere. De var de første utviklerne jeg følte hadde fanget atmosfæren i Warhammer-universet. Ved siden av Dawn of War spilte jeg også ganske mange andre RTS - som Starcraft - og ble etter hvert ganske god. Vennene mine på den tiden foreslo at jeg skulle prøve profesjonell spilling hos World Cyber Game. Jeg deltok i innledende runder og kom til nasjonalfinalen i Toronto, hvor jeg vant. Deretter fikk jeg tilbud om internasjonale kamper i blant annet Dawn of War. Utviklerne hos Relic fikk nyss om at det var en flink spiller i Canada og ringte meg med et tilbud om jobb som spilltester og balanserer. Det viser jo bare at noen ganger holder det å være flink til å spille.

Hvordan klatret du opp til en toppstilling?

Den stillingen jeg har nå hadde jeg ikke hatt hvis jeg kun hadde vært god til å spille. Det lønner seg å være allsidig og ha en evne til å lære fort. Det hjelper også å være flink til å jobbe under stressende forhold - jobben er ikke alltid like glamorøs.

Hva slags utdanning har du?

Jeg hadde planlagt en utdanning innenfor spillprogrammering og jeg holdt ut to år på det vel ansette universitetet Waterloo før jeg skjønte at alle rundt meg var langt mer interessert i dette enn jeg var, og at det ikke var dette jeg ville jobbe med resten av livet. Det var ikke det at jeg ikke var glad i spill, men selve programmeringsdelen appellerte ikke lenger. Jeg ville studere musikk og videreutvikle det jeg allerede kunne der, og rett før jeg kom i gang fikk jeg altså en telefon fra Relic.

Hvilke jobber har du hatt tidligere?

Som dere vet, hadde jeg en litt spesiell inngang i bransjen. Når jeg var flittig student med toppkarakterer var jeg fast bestemt på å skaffe meg en ordentlig programmeringsjobb med feit lønnsslipp og kjøpe meg et fint hus. På et eller annet punkt ble jeg plutselig litt mer jordnær, jobbet på et gatekjøkken i noen måneder. Det var en åpenbaring. Den andre jobben min var i en elektronikkforretning.

Siden du allerede jobber spillbransjen, hva tror du er best: en bra utdanning på papir eller en fin portefølje? Har du noen tips til de av oss som vil inn i spillbransjen?

Utdanning innenfor spillutvikling har ikke kommet seg veldig langt, med tanke på at spillbransjen fortsatt er så ung. De fleste i bransjen har svært ulike bakgrunner og utdanninger. Spillbransjen er ung nok til at de som vil inn, mest sannsynlig får en sjanse hvis de spiller mye og er lærenemme. En god utdanning kan få deg inn i en lavere stilling som programmør, men en god portefølje kommer man også langt med. Det er nok snakk om en kombinasjon av de to, men også å ha det jeg kaller "gamer-intellekt", hvilket vil si at man har spilt masse og er villig til å stå på for i det hele tatt å komme inn i bransjen. Alle vil ha en fot innenfor, alle tror at de har fenomenale ideer, men det er sjeldent tilfellet. Jeg er ikke her for å ta fra dere motet, men det lønner seg virkelig å stå på hvis man er seriøs.

Hvordan er det å være så ung i en såpass krevende sjefsstilling?

Det er mye arbeid, klart. Men det er også mye som er veldig gøy: man får reise, møte berømte mennesker og folk stopper deg på gata og sier "du laga det spillet! Jeg elsker det spillet!". Det er kanskje ikke helt sånn, men man får jo reise mye og møte mange kjente spillutviklere. Det er ekstremt høyt press på spillutviklere. Spillet må være bra, det må selge og det skal gjerne være noe man ikke skjemmes over å knytte navnet sitt til. Det er greit med de små pausene man får, hvor en kan reise rundt og vise frem det man har gjort.

Jeg er heldig som jobber for Relic og er heldig fordi jeg med hånda på hjertet kan si at jeg liker det jeg holder på med, samtidig som jeg jobber med en spillserie jeg selv setter pris på. Å være ung i en avgjørende stilling gjør det hele litt skremmende, men min manglende selvtillit overskygges av at det alltid er fryktelig mye arbeid som skal gjøres. Når noe må gjøres legger man frykten bak seg; det handler om å fullføre et spill folk liker.

Hva er det mest krevende ved å være flerspillerdesigner?

Flerspiller er forskjellig fra enspiller fordi det som kanskje gjør én spiller glad, kan ha motsatt virkning på den neste. Sett at jeg gir spiller A et svært gevær som dreper spiller B umiddelbart; da går spiller As gledesmåler opp og spiller Bs går ned. En av utfordringene er at man er nødt til å lage et balansert spillmiljø hvor døden alltid skal føles rettferdig. Det er vanskelig å gjøre alle fornøyde, og det inngår i jobben som flerspillerdesigner.

Har du alltid vært interessert i Warhammer?

Jeg var definitivt ikke hardbarka entusiast fra starten av, men når jeg var rundt 10-11 fikk jeg øynene opp for figurmalingen og brettspillet. Jeg syns historien var veldig interessant og har fulgt universet siden dengang.

Hvilket aspekt ved Warhammer liker du best?

Historiene. Når jeg var yngre hang jeg en del på den nærmeste spillsjappa og fikk de fleste historiene fortalt fra de ansatte der.

Har du en yndlingsrase?

Den første jeg samlet på var Space Wolves, og det syns jeg også er den beste. Jeg syns egentlig Space Marines er litt for stereotypiske og rett fram, men denne underrasen syns jeg hadde en interessant bakhistorie og en kul måte å slåss på. Dessuten hjalp det at de var enkle å male; når jeg begynte var jeg ikke helt dreven på denne delen av Warhammer.

Helt til slutt, noen spørsmål fra leserne våre:

Har du et bilde av moren din på pulten?

Ikke den på jobb, men jeg har det på den hjemme. Av faren min også da.

Kan du spise med spisepinner?

Ja. Jeg elsker sushi, og vokste opp i et asiatisk hjem.

Kan du noen selskapsdanser?

Ingen, men dans virker spennende. Hvis det er én ting spillbransjen tar, så er det fritiden din.

Og det var vår porsjon spørsmål. Tusen takk for tiden, Joshua!