Inazuma Eleven

En ting skal japanerne ha: De er et folkeslag med forholdsvis åpent sinn. For oss vestlige mennesker kan det fort se ut til at ingenting er for sært for det japanske folk. Kanskje var det nettopp derfor Japan var det dominerende landet på spillmarkedet i så lang tid; ingen idéer er for sære å prøve ut.

Om ikke annet skal spillstudioet Level-5, best kjent i Norge for Professor Layton-spillene, ha ros for å ha fisket frem en original sjangerblanding med spillet Inazuma Eleven. Se for deg samlemanien fra Pokémon, fotballkontrollen fra Football Manager, karakterdesign fra Yu-Gi-Oh og spesialegenskaper hentet fra Dragonball, så skjønner dere litt av hvilken salig blanding Inazuma Eleven består av.

Man kan si hva man vil om sluttproduktet, men unikt er det ihvertfall. Konseptet har tydeligvis jobbet seg opp til en solid fanbase i Japan, for spillet har senere blitt fulgt opp med tre spill til DS og Wii, tegneserie og en animeserie.

Forsvar skolens ære
Sentralt for handlingen står målmannen og ungdomsskoleeleven Mark Evans, kaptein for skolelaget til Raimon ungdomsskole og barnebarnet av en legendarisk målmann. Mark har derimot langt å gå for å nå opp til bestefarens rennomé: Skolelaget sliter både med rekrutteringen, motivasjonen og prestasjonene.

Dermed er det duket for nedleggelse av laget, med mindre de klarer å beseire regionsmestrene Royal Academy i en vennskapskamp. Med fire mann for lite på laget må ikke Mark bare trene opp et umotivert lag, han må også skaffe nok spillere til laget. En naturlig kandidat som peker seg ut er utvekslingsstudenten Axel Blaze, en tidligere legende innenfor skolefotball som av mystiske årsaker har lagt fotballkarrieren på hylla.

Den beste måten å trene opp et fotballag på er nettopp ved å spille fotball. I klassisk RPG-stil vil det på din vandringsvei dukke opp tilfeldige fiender som har funnet ut at fotballbanen er arenaen for konfliktløsing. Når man blir utfordret til en kamp havner man rett på en fotballbane, og her er det om å gjøre for den lille gruppa du har med deg å spille etter beste evne.

Med jevne mellomrom spiller man større fotballkamper mot andre skoler for å kunne fortsette historieprogresjonen. Kampene styres ovenfra med DS-pennen, og under dueller får man et knippe valgmuligheter. Engasjementet stiger fort under kampene og det hele ser ganske bra ut grafisk sett, men dessverre hindrer et slapt kontrollsystem disse i å fungere optimalt. Det skal ikke mye til før spillerne fyker dit de vil fremfor dit du vil.

Superangrep og flammespark
Seire gir erfaringspoeng som gir deg større ballkontroll, ferdigheter og ikke minst spesialegenskaper, som mange av seirene i Inazuma Eleven står og faller på. Og her snakker vi ikke om evner som å score på hjørnespark eller treffe mål fra andre siden av banen.

Nei, vi snakker om tjue meter høye hopp, flammende spark, lynraske bevegelser og telekinetiske triks. Som tatt rett ut ifra hvilken som helst shonen-serie, med andre ord. Og urealistisk som det er til tross, så gir disse egenskapene en ekstra smak i kampene. Man vet aldri når et ellers perfekt lagspill kan bli ødelagt av fiendens superkombo og frustrasjonen er et faktum.

Men så faller Inazuma Eleven sammen. Når man ikke spiller kamper kan man gå rundt i byen eller på skolen og rekruttere nye spillere. Spillet har hundrevis av spillere å by på, og det hele gir nesten en liten Pokémon-følelse. Dessverre er det lite som skiller de enkelte spillerne fra hverandre, og man kan fint klare seg i spillet med kun den originale lagoppsetningen.

Det tungvinte systemet hvor man må gå via manageren din for å speide etter nye talenter gjør heller ikke prosessen mer motiverende. Enhver spiller tilhører et element, som gir styrker og svakheter mot andre elementer, men dette har null relevans i praksis. Nytt utstyr er det lite å hente av. På toppen av det hele krones spillet med horribelt stemmeskuespill. Da hjelper det lite at den trivelige musikken er komponert av Yasunori Mitsuda, komponisten bak bl.a. Chrono Trigger og Mario Party.

Konklusjon
Level-5 ender opp med å sparke ballen i eget mål: Det hjelper dessverre ikke med en frisk idé når spillet er sykt. Har man bekjentskaper som digger Pokémon og vil prøve seg på Football Manager kan Inazuma Eleven fungere som en fin overgang. Alle andre kan smøre seg med tålmodighet og vente på utgivelsen av Pokémon White & Black i mars.