Historien om Silent Hill

Det første Silent Hill-spillet kom ut til Playstation i 1999. Spillet ble raskt kjent som et spill som leverte bra skrekk, og fikk god omtale fra spillpressen. Alenefar Harry Mason er på reise til feriebyen Silent Hill, et sted i USA, sammen med datteren Cheryl. På veien krasjer han bilen og lille Cheryl forsvinner. Harry synes han skimter datteren gjennom den tette tåken og følger etter for å ta henne igjen, men det blir alt annet enn lett. Feriebyen har nemlig blitt invadert av hudløse monstre som angriper alt som rører seg. Men Harry må finne Cheryl igjen, hun er alt han har igjen etter at konen hans døde.

Konamis utviklergruppe, Team Silent, disket opp med skrekk som var noe utenom det vanlige. I stedet for action og splatter, knyttet de skrekken opp mot rollefigurenes desperasjon, og dermed ble skrekken mer psykologisk og mye mer personlig. Spillet ga mange muligheter for kamp, men oftest var det best å bare snike seg forbi monstrene. Grafikken var også særegen. Svakt lys og dype skygger ble brukt til å skape forvirring og tvil, og Playstations korte opptegningsdistanse var smart skjult bak tett, hvit tåke. Paletten av brune, skittengrønne og grå farger, ispedd blodrødt, fikk de råtnende interiørene til å bli virkelig ekle og dystre.

Musikken var også noe for seg selv, og utfylte den klaustrofobiske handlingen og knugende grafikken perfekt. I stedet for actionfanfarer og melodramatiske Psycho-fioliner, hadde Silent Hill et neddempet, melankolsk lydspor som hentet mye fra både jazz og rock. Silent Hill solgte så bra at Konami bestemte seg for å følge opp suksessen.

Silent Hill 2 kom ut til Playstation 2 i 2001. Her møter vi James Sunderland, som har fått et brev fra sin avdøde kone Mary, hvor hun ber ham om å møte henne i Silent Hill. James reiser til den forlatte byen for å undersøke om Mary virkelig befinner seg der. På veien møter han andre som er like desperate som ham selv, og finner mer ut om sin avdøde kone enn han noen gang hadde ønsket.

Nå hadde Team Silent virkelig funnet oppskriften, og presenterte et skrekkspill som var helt nyskapende og særegent. Skrekken hadde blitt enda mer personlig, og selv om monsterdesignet var vemmelig, var det spillfigurene selv som var det nifseste. Plottet ga også svar på hvorfor monstrene i Silent Hill vedvarte, og hintet til at skrekken kunne ha en funksjon. Kampsystemet hadde blitt grundig forbedret, og var mye mer treffsikkert enn før, men hovedpersonen var fortsatt en vanlig mann uten kamptrening, som snublet i sine egne føtter når han var sliten.

Også grafikkmessig var Silent Hill 2 mer fokusert. Playstation 2s høyere oppløsning og sterkere grafikkmotor ga designerne mer å boltre seg med. Aldri før hadde så dystre, forfalne, skitne og råtnende miljøer blitt vist i noe spill. En dramatisk lyssetting og et spesialtutviklet kornfilter skapte effektivt marerittstemning. Silent Hill 2 viste en verden i psykisk og fysisk forfall, men likevel var det noe merkelig vakkert med den brutale estetikken. Kanskje skyldtes det Akira Yamaokas melankolske, men melodiske lydspor.

Silent Hill 2 introduserte også seriens mest kjente monster, den voldsomme Red Pyramid, bedre kjent som Pyramid Head. Pyramid Head har, som alt annet i spillet, en sterk kobling til spillfigurene og en klar grunn til å være der. Sluttkampen, hvor James endelig kjenner sannheten slik at han kan bekjempe Pyramid Head, er kanskje den mest symbolske og unike i noe spill.

Silent Hill 2 la grunnlaget for flere kapitler om den stille byen, og i 2003 kom Silent Hill 3 ut. I motsetning til Silent Hill 2, er Silent Hill 3 en direkte fortsettelse av det første Silent Hill-spillet. Her møter vi unge Heather, som blir sittende fast i et kjøpesenter hvor folk har blitt byttet ut med enorme monstre med klubber til hender. Det var kanskje mange som ble skeptiske da de hørte at hovedpersonen skulle være en tenåringsjente, men Heather er faktisk den modigste og mest klartenkte av alle Silent Hill-hovedpersonene. På samme måte som sine forgjengere, er det kjærligheten til sine nærmeste som får henne til å overleve skrekken, og bevæpnet med bare en liten kniv, gyver hun løs på monstre som er flere ganger større enn henne selv. Kanskje unikt for spill, er det her kvinner som er skyld i all galskapen, men også kvinner som ordner opp og får alt (vel, nesten alt) til å bli som det skal igjen.

Kampsystemet var hovedsakelig som før, men Team Silent hadde forbedret grafikken betraktelig. Nå herjet de med spesialeffekter som blødende vegger med dråper som rant i ulikt tempo og tåke med varierende tetthet. Akira Yamaoka hadde laget to fantastiske kjenningsmelodier som passet perfekt til spillet.

Silent Hill 4: The Room kom ut bare et år etter sin forgjenger, og handler om Henry Townshend som lever et rolig men anonymt liv i byen South Ashfield. En dag blir han låst inne i leiligheten sin, og på badet dukker det opp et mystisk hull i veggen som leder ut til en mørk og dyster verden, overrent med monstre og spøkelser.

Silent Hill 4: The Room er det spillet i serien som er mest forskjellig fra de andre, og bare en liten del foregår i Silent Hill. Så lenge man er inne i Henrys leilighet, sees alt i førsteperson, og ikke i tredjeperson, som er det vanlige for spillserien. Stedene som Henry kommer til, er sterkt avgrenset, og han må dra tilbake til leiligheten for å komme til neste område. Utviklerne hadde også prøvd å gjøre kampsystemet mer dramatisk ved å legge inn storangrep og slitasje på våpnene.

Grafikken var forbedret i forhold til Silent Hill 3, men plottet var mye blodigere enn før. Flere av ofrene er oppkalt etter amerikanske massemordere, og dør på grusomme måter, med Henry som motvillig tilskuer. Gåtene var også eklere og mer moralsk tvetydige, og fridde mer til brekningsrefleksen enn til nakkehårene. Verre var det at hovedpersonene føltes tilfeldige og den psykologiske dybden som hadde preget de tidligere spillene, virket som om den hadde avgått ved døden. Mange spillere mislikte alle endringene, og Silent Hill 4: The Room solgte ikke like mye som sine forgjengere. Var dette slutten for spillserien?

Hva bringer så fremtiden? Det kommer flere Silent Hill-spill, men det har skjedd store endringer på produksjonssiden, og prosessen har ikke gått knirkefritt. Silent Hill 0rigins skal etter planen komme ut på slutten av året til PSP. Spillet er, som tittelen antyder, en prequel, og foregår i Silent Hill før det første spillet. Her er lastebilsjåføren Travis hovedperson, men det er bekreftet at flere kjenninger er med; Alessa, Dahlia, Dr. Kaufmann og Lisa Garland. Silent Hill 0rigins er det første spillet i serien som ikke er utviklet av Konamis Team Silent. Oppgaven falt først på Climax Entertainments avdeling i Los Angeles, men så ble utviklingen flyttet til studioet i London, og slippdatoen utsatt. I de første trailerne, hadde spillet et siktesystem og kameraplassering som minnet om Resident Evil 4, men i de nyeste trailerne, er kameraet tilbake til den låste posisjonen det alltid har hatt. Hva disse endringene vil bety for det nye spillet, vil bare tiden vise.

På sommerens E3, ble det også kunngjort at et helt nytt Silent Hill-spill, Silent Hill V, er under utvikling. Det nye spillet skal komme ut til både Playstation 3 og X-Box 360, og handler om Alex Shepherd som kommer hjem etter krigstjeneste i utlandet. Broren hans, Joshua, har forsvunnet, og Alex drar til den lille byen Shepherd's Glen for å spore ham opp. Silent Hill V er heller ikke er utviklet av Team Silent, men Akira Yamaoka er med som produsent og står fortsatt for musikken. Det vil nok vare til godt ut i 2008 før vi kan reise tilbake til Silent Hill, men det er bare å begynne å glede seg, eller grue seg...

Artig fakta: Akira Yamaoka har laget musikk og lydeffekter til samtlige Silent Hill-spill. Han stod også for musikken til Silent Hill-filmen som kom ut i 2006. Yamaoka-san har siden Silent Hill 4: The Room, også vært med på å produsere serien. Til Silent Hill 2, laget han to hundre ulike lyder av fottrinn. Han meldte seg frivillig til å lage musikken til det første spillet, fordi han mente han var den eneste som kunne gjøre det riktig.

Artig fakta: Alle Silent Hill-spillene har flere ulike slutter, alt etter hva spilleren gjør og hvordan spilleren oppfører seg mot de andre spillfigurene. En av sluttene er laget bare for moro skyld, og inkluderer en flygende tallerken.

Artig fakta: De fleste spillene har minst én scene som er spesielt minneverdig, og som virkelig får håret til å reise seg. I Silent Hill, er det scenen med metallskapene på skolen. I Silent Hill 2 er det heisscenen med spørrekonkurransen på radioen. I Silent Hill 3 er det lagerrommet med den blødende vasken. Hva blir toppscenen i de kommende Silent Hill-spillene?

Artig fakta: Flere av personene i Silent Hill er forbundet med hverandre. Vaktmesteren i huset til Henry i Silent Hill 4, er James Sunderland, hovedpersonen i Silent Hill 2, sin far. Pappaen til Heather i Silent Hill 3 er en kjenning fra det første spillet. Hovedpersonen i Silent Hill V heter Shepherd til etternavn. Det er pikenavnet til Mary i Silent Hill 2.

Artig fakta: Filmen Silent Hill hadde premiere på norske kinoer sommeren 2006. Plottet i filmen hadde mye til felles med, og en del av de samme rollefigurene, som det første Silent Hill-spillet, men var ikke en direkte filmatisering. En ny Silent Hill-film er visstnok i emning. Her blir en journalist fanget inne i et kjøpesenter fullt av monstre, sammen med en ung kvinne med en mystisk fortid.

Artig fakta: Silent Hill 2 har flere likheter med skrekkthrilleren Jacob's Ladder fra 1990. Klærne som James bærer er lik dem som Jacob (spilt av Tim Robbins) har på seg i slutten av filmen. Jacob's Ladder har forfalne bygninger, monstre med skjelvende hoder og blodige sykehuskorridorer, akkurat som Silent Hill 2.

Artig fakta: I Silent Hill 3 kunne man låse opp et Gamereactor-kostyme med en hemmelig kode. Vi har fått nye logoer siden den gang, men gamle lesere kjenner nok igjen vårt gamle varemerke - Gamereactor-djevelen. Vi fikk også trykket opp et svært lite antall sånne skjorter som vi delte ut i premier her på siden. Vi beholdt imidlertid en selv, som er trygt innelåst i et glassmonter.