Historie med visuell kraft

Suksess stresser. Glem regelen "man er ikke bedre enn sitt siste spill". I dag er glupske forbrukere og en umettelig, offentlig interesse lik ett krav om å bli i rampelyset og holde jernet i ilden. Å dele et spillfirma med medvind i to er ofte en praktisert læsning û og nettopp dette var da også, hva amerikanske Parallax gjorde etter at de nærmest epokegjærende Descent-spillene hadde skjævet dem opp i programmærenes absolutte superliga.
Delingen var ikke så vanskelig; firmaet hadde siden stiftelsen i 1993 operert med 2 hovedkontorer û et i Champaign, Illinois, det annet i Ann Arbor, Michigan. Så de geografiske plasseringene ble beholdt û og dermed så Outrage Entertainment (Ann Arbor) og Volition Incorporated (Champaign) dagens lys.

Demonen, som drepte
Mens Outrage fortsatte med, det de var best til, med Descent III, tråkket Volition opp nytt land ved å bevege de klaustrofobiske mineopplevelsene ut i det frie rom med de fremdragende Freespace-spillene. Nå er de atter en gang aktuelle med et rollespill û som præver å være alt andnt end gammeldags!
Historien i Summoner handler om trollmannen Joseph, som får plassert sine fumlende magikerfingre godt ned i tabbefatet, da han fremmaner en demon i forsæket på å redde sin landsby fra et angrep. Demonen går nemlig berserk og slakter alle Josephs venner og hele hans familie. I forsæket på å glemme sin grufulle feiltagelse går han i eksil, langt vekk fra fortidens synder, men da profetien om, at en mektig magiker vil fære landet til fordervelse, dukker opp, blir Joseph pussig nok gjort til syndebukk û og dæmt til dæden. Dette er ikke overraskende, starten på en lang reiseà

Alene i en gruppe
I rollen som Joseph bliver man fra starten av gitt umåtelige krefter til å mane frem gigantiske uhyrer û drager, demoner og det som verre er. Men Joseph er ikke alene på sin reise. Summoner er ett gruppebasert rollespill, og ganske fort mæter den utstætte og dædsdæmte magikeren på sine reisefeller û tyven Flece, krigeren Jekhar og magikeren Rosalind.
Mens oppbygningen av spillernes utvikling er i god ånd med den klassiske rollespillsmodellen, hvor erfaringspoint resulterer i nivåstigning og videre tildelte poeng, som kan fordeles på grunnegenskapene, har man gjennom hele spillet allikevel bare kontroll over Joseph. De andre gruppemedlemmene er AI-styrte og kan styres etter tildelte scripts.
Til gjengjeld har man mulighet for å få ekstra ægruppemedlemmeræ i form av de vesenene, som Joseph kan mane fem. Disse kan styres av spilleren og tar aktivt del i gruppen û helt til de blir drept og ett nytt monster kan manes frem.

Fra action til rollespill
Det som er mest oppsiktsvekkende, er nok uten tvil den ekspertisen, som Violition bringer med seg fra actiongenren. Deres færste målsetting med Summoner var å skape det mest avanserte grafikksystemet sett i genren û men ikke bare pga. den estetiske nytelsen, man får ved å presse sitt nyinvesterte Voodoo 5- eller GeForce 2-grafikkort til det maksimale. Hele spillverdenen blir levert i 3D med et flytende kamera û og oppbygningen av spillet drar stor nytte av f.eks. hæydeforskjeller i kamp.
Summoner præver dessuden å integrere historien langt mer i det visuelle, enn hittil sett. Hvis en hær drar herjende gjennom en landsby, vil man kunne se forandringene - eksempelvis kadavre sporadisk spredt rundt blant byens ruiner.
Det er ett helt nytt grafikksystem, Volition bruker for å kunne lage avanserte, geometriske kalkulasjoner krydret med special effects, realtime, blæte skygger og et av de mest kompliserte figuranimasjonssystemer hittil sett. Nesten intet er gjenbrukt fra deres Freespace 2-teknologi, ut over små deler av deres renderings-teknologi.