Hardspace: Shipbreaker - Early Access

Hardspace: Shipbreaker er ikke bare et rart navn, men også det seneste spillet fra den kanadiske utvikleren Blackbird Games, mest kjent for sanntidsstrategispillene i Homeworld-serien. Deres seneste prosjekt så dagens lys i Early Access for omtrent en uke siden, med den endelige utgivelsesdatoen fremdeles oppe i lufta. Det skal sies at spillet per nå er svært preget av Early Access-syndromet, og er til tider kontrollknusende frustrerende når det ikke fungerer. Det til side, så tror jeg jaggu jeg har funnet et nytt podcast-spill, og det er jo gledens jubel om ikke annet.

Satt i verdensrommet spiller du som en bergningsarbeider ansatt ved romkonglomeratet Lynx. Du er opp til frontallappen i gjeld - en milliard for å være nøyaktig - men i stedet for å ta av hjelmen og la rommets vakuum ta seg av resten, får du i jobb å demontere ødelagte romskip og selge skrapet. Du kontrollerer figuren din i fire dimensjoner, og utstyres med verktøy for å skjære gjennom skroget hvor premien ligger. Gripestrålen brukes for å styre skraprestene til enten søppelkvern eller romtilhenger, presisjonslaseren skjærer gjennom ledd og holdepunkter, mens splittsagen skjærer gjennom metall horisontalt og vertikalt.

Førsteinntrykket var ikke det beste og innlæringskurven er like bratt som den er irriterende. Opplæringsdelen er sparsom på detaljene, og høres ut som den blir fortalt av en slagrammet Woody Harrelson. Kontrollene tar også en god stund å vende seg til, særs når de fire dimensjonene gir flashback til alle verdens grusomme undervannsnivåer. Displayet er også druknet i hundre forskjellige målere og indikatorer, som gjør det til et sant mareritt å vite hvor alt ligger og nøyaktig hvor du køddet det til, og tro du meg, det kommer du til å gjøre.

Jeg opplever Hardspace som et spill hvor ting går så riktig til helvete når de først gjør det. Fordi displayet er så visuelt travelt, er det veldig vanskelig å tolke hvilket skrog man kan skjære seg inn i med splittsagen, og det er fort gjort å skjære inn i en bensintank som sender deg oppbrent ut i det ytre rom. Det blir mye gjetting, men det må man bare finne seg i fordi man jobber i skift, med et tidsvindu på ti til femten minutter per skift. Det blir riktig så stressende når man har brukt åtte minutter på å finne ut hvordan en vegg skal demonteres, før man så er nødt til å frakte en svært følsom kjernereaktor ut av motoren. Sprenger den går det mest lønnsomme aspektet av skiftet dunken.

Likevel syns jeg det er så forbanna gøy å spille. For selv om man er svært lite forberedt å gjøre denne jobben, så er det likevel en jobb du lærer. Før hvert skift starter velger du hvilket skip du skal demontere, og med det kommer delmål som tjener deg erfaringspoeng du bruker på bedre utstyr. Litt etter litt blir man mer og mer kyndig, og man sitter med følelsen av å trimme en rosebusk i metall. Når jeg får det til er det ganske avslappende - litt som Elite: Dangerous når jeg tenker meg om; vanskelig å mestre, vanskelig å anbefale, men fantastisk når man mestrer det.

Som nevnt er spillet i en Early Access-fase, og med det følger en god del plassholdere for innhold. Noen replikker leveres gjennom ren tekst-til-tale, mens andre gis av et menneske. Det er selvsagt bugga langt opp i urinrøret - i den grad at selv rapporteringsfunksjonen var bugga, og ofte grenser det innom å være uspillbart. Per nå stiller Hardspace: Shipbreaker med en karrieremodus og en frimodus, hvor kampanjen med tiden skal vare i opptil førti timer og inneholde prosedyregenererte skip å demontere.

Hardspace: Shipbreaker er en spennende idé som ikke øyeblikkelig lar seg definere av sjanger. Det trenger en god del jobb og Blackbird Interactive later til å være klar over dette, ettersom de ønsker å bli i Early Access en stund før de setter noen absolutte tidsfrister. Om du klarer å se forbi feilene, og hvis du lar deg friste av å spille som Adrian Toomes i verdensrommet før han ble arbeidsledig, venter en opplevelse verdt å få med seg.