Guitar Hero: Warriors of Rock

Det begynner å bli et par år siden musikkspillbølgen for alvor slo innover oss, og onkel Helmut sto bredbent og lettkledd i stuen med plastgitar i skrittet. Bare synet har nok brent seg inn på netthinnen til evig tid, men plastinstrumentene har gradvis funnet veien ned i kjellere og inn i kott. Rock Band 2 har holdt det gående med et imponerende nedlastbart musikkbibliotek, på samme tid som Guitar Hero-serien har gått så smått på trynet med en dedikert Van Halen-utgivelse og popsmørja Band Hero. Men vent. Lyden av ekte gitarer og keyboard høres på Rock Band 3-horisonten, lyden av skiftende vinder i en gradvis bleknende sjanger. Med Harmonix pustende i nakken kom det derfor som en overraskelse at Warriors of Rock leverer langt over forventning; det snikende ubehaget av å stå i slåbroken med liksom-instrumenter og hodesett er atter på plass. Det føles igjen både grunnleggende feil og riktig på samme tid.

Det føles igjen grunnleggende... fektig.

Hele den nyvunne appellen ligger i tittelen. I Warriors of Rock tas de kjente Guitar Hero-artistene på ramme alvor, tilkalt av den tilårskomne Rockeguden selv. En eller annen gang i en turbulent fortid, for lenge, lenge siden, ble Rockeguden frarøvet sin myteomspunne gitar, og bannlyst til forsteinet tilstand i evig tid. Heldigvis har han muligheten til å innta rollen som dyp, ansiktsløs rådgiverstemme (stemmelagt av Gene Simmons), og veileder artistene våre gjennom sine respektive spillelister. Målet er å adle de forskjellige musikerne til riddere uten frykt og daddel, såkalte Warriors of Rock. Både stilarten og historien har mye til felles med Tim Schäfers Brütal Legend, som Activision mistet til Electronic Arts. Neppe noen tilfeldighet.

Ideen om å gi hver artist sin egen låtliste, funker intet annet enn glimrende. Johnny Napalms spilleliste omfavner for eksempel punkrock, pop punk og hardcore punk, mens Lars Umlaut blant annet fokuserer på heavy- og death metal. Dette legger opp til en variert musikkspillopplevelse med noe for enhver smak - kanskje til og med de høytsvevende predikanter som daglig anser musikksmaken sin for å være hevet over den tilhørende de sedate masser. Jeg kunne klart meg uten Atreyu og Megadeth, men det er som sagt kategorisert etter hver enkelt musikers personlighet, noe som ikke bare rettferdiggjør det særs sprikende utvalget, men også gjør det mer spiselig.

En annen nyhet er de forskjellige «artistkreftene». En av figurene lar deg for eksempel samle Star Power dobbelt så fort, mens en annen beskytter notekomboen din mot en engangsforeteelse. Disse kreftene blir enda mer utslagsgivende når artisten når sitt fulle potensiale som rockekriger, som er når hver låtliste er fullført med tilstrekkelig antall stjerner. Når Casey Lynch oppnår krigerstatus, gir hun mulighet til å beskytte seg mot hele to notemiss, som igjen gir mulighet til å nå lengre notekomboer. Spiller dere som band i den nye Quest-modusen kan det således oppnås hele 40 stjerner, med den rette kombinasjonen av krigere. Fiffig.

Fint er det også å se at konsertene har fått en visuell finpuss, spesielt ansiktene til spillets figurer. Ansiktsmimikken er mer naturlig enn tidligere, med munnapparater som etteraper teksten med nåløyd presisjon. Dette er kanskje ikke noe man i stor grad vil legge merke til, men under spesialkonsertene har det definitivt sin verdi. Bohemian Rhapsody er ett eksempel på dette, hvori rockestjernene slår hodene sammen i firkløver og korer ivei med Freddy Mercury av hjertens store lyst. Vi skulle gjerne sett flere av disse skreddersydde opptredenene, selv om det av naturlige årsaker ville gått på bekostning av låtutvalget. Det er jo ikke alle band som gjør like mye ut av seg, eller hva Bellamy?

Det er med andre ord karrieredelen (eller Quest Mode som den kalles) som hever Warriors of Rock over alle de andre Guitar Hero-utgivelsene. Låtlisten topper femmeren med alt fra Muse til Creedence Clearwater Revival, og de nye artistkreftene setter en frisk spiss på opplevelsen. Et av høydepunktene er utvilsomt konseptalbumet 2112 (av Rush), som er gjengitt i all sin sammenhengende helhet ved et av spillets vendepunkt. Vi fikk dessverre ikke testet den nye gitaren som medfølger i pakken, men overlever til nøds med alt det juggelet vi allerede har liggende. Jeg gleder meg mer og mer til Rock Band 3, men Warriors of Rock fungerer som en lekker forrett i påvente av Harmonix' renessanse. Det skal bli vanskelig å ferdes i stua fremover, og det skal nok en gang føles helt fektig å blottlegge overkroppen med plastgitar i klypa.