Jeg husker meg selv som ivrig fan av Race Driver: Grid da det kom ut. Codemasters tok kjørefysikken fra Dirt og plasserte det på asfalt. Det var en perfekt blanding av arkade og realisme. Et spill som var lett å lære, men vanskelig å mestre. Jeg glemmer ikke at jeg satte verdensrekord på en av banene, og at jeg på et tidspunkt lå på syvende plass på verdensrankingen. Derfor er det ikke helt uten forventning og erfaring at jeg nå setter meg ned med Grid 2.
Grid 2 er et spill som følger trofast i hjulsporene til Grid. De har latt kjørefysikken være, men har bygd opp hele spillet fra bunnen av når det kommer til innhold. Det starter med en presentasjon veldig lik forgjengeren. Du velger nasjonalitet så vel som et kallenavn. Dette vil følge deg gjennom hele spillet.
Som i omtrent alle andre bilspill, er dette typen hvor du må jobbe deg opp fra bunnen av. Du begynner som en ukjent ingenmann, du får refs av motstanderne dine for å være nybegynner, og du har få biler til rådighet. Det er den klassiske bilspillhistorien som synes å være uforandelig, samtidig som jeg egentlig begynner å bli litt lei.
De har likevel valgt å gjøre mer ut av det denne gangen. Du kjører deg gjennom ulike sesonger, der hver av dem koker ned til en turnering i storskala, nemlig WSR - World Series Racing. Planen til manageren din er å gjøre deg til frontfigur for denne stadig mer populære gateracingen. Det finnes ingen penger her. Biler låser man opp ved å kjøre om dem. Popularitet måles i antall fans du oppnår av å vinne løp. Du begynner i Amerika, jobber deg videre til Europa og ender opp i Asia.
Et av de største problemene med karrieremodusen, er at det er for lett og lite motiverende. Du kan velge mellom ulike vanskelighetsgrader fra lett til «veldig vanskelig». Etter at kjøreteknikken sitter og du har lært deg å forutse motstanderne, blir dessverre løpene for enkle. Flashback-modusen gjør det enda enklere, for den lar deg spole tilbake skulle du være så uheldig å vrake bilen. Jeg startet på hard, fant ut at det var for enkelt. Gikk over til very hard, fant ut at også det var for enkelt. Så jeg satt til slutt å spilte på very hard med kun en hånd på kontrolleren, og fremdeles så vant jeg.
Men plutselig så får du et løp som er designet så umulig at du nærmest ikke har sjangs til å vinne med mindre du justerer vanskelighetsgraden radikalt ned. Dette gjelder typisk disse A til B-løpene på landeveien. Du starter som alltid midt i rekka for å få motstand. Mens du sliter deg fram i plasseringene, stikker førsteplassen langt av gårde innen du har kommet deg til andreplass. Det er ikke noe problem å komme på andreplass, det er bare førsteplassen som helt malplassert ligger en kilometer foran deg. En umulig situasjon og et tegn på ubalansert vanskelighetsgrad.
Det faktum at spillet i tillegg ikke gir deg noe som helst for å spille på en høyere vanskelighetsgrad, gjør det også demotiverende. Det er egentlig likegyldig om du cruiser gjennom på letteste vanskelighetsgrad, fordi du ikke oppnår noe ved å kjøre på høyeste. Ingen penger, ingen flere fans, og ingen biler. Så hvorfor skal man da gidde å spille på det høyeste?
Jeg ønsker at spillet skal vekke konkurranseinnstinktet mitt, men det gjør det ikke like godt. En stor del av opplevelsen tidligere har vært flerspilleren, og noe jeg satte størst pris på var brakkeoversikten over raskeste tider. Nå mangler spillet en time trial-modus som lar deg velge ut en bil og en bane og kjøre om raskest tid mot et såkalt Ghost. Oversikt over raskest tid viser seg bare i karrieremodusen, der man alltid kjører på bane sammen med motstanderne.
Resten av flerspilleren er derimot uberørt av forverrende forandringer. Den er atskilt fra karrieremodusen, slik at biler er noe man låser opp separat. Man har det de kaller for «Global challenges», som er en utvalgt bil på en bane der man skal forsøke å oppnå gullmedalje. Etterpå kan man sammenligne tiden sin med andre på vennelisten eller i verden. Den vanlige typen løp er også å finne der man konkurrerer mot andre spillere om å være førstemann over målstreken.
Grid 2 er likevel et svært underholdende spill. Det skyldes den fantastiske kjørefysikken som er i spillet. En perfekt blanding av arkade og realisme. Den sitter som støpt, og mestringsfølelsen når man klarer å kjøre et perfekt løp er fantastisk. Det å få til et perfekt utgangspunkt for en sving og så holde den hele veien gjennom får deg til å føle som en gud på fire hjul. Likte du kjørefysikken i Grid, liker du den her også.
En annen ting jeg liker er at Codemasters ikke putter inn en uforsvarlig mengde med biler (Gran Turismo og Forza Motorsport, jeg ser på dere). Gran Turismo 6 skal etter sigende ha 1200 biler, som betyr at man må kjøre 1200 løp for å teste alle. Grid 2 holder seg rundt 70 biler fordelt i tre klasser. Et perfekt utgangspunkt for å finne bilen man liker best, rent kjøremessig.
Bilene kan man herje med på ulike baner. Selv er jeg størst fan av bymiljøer med skarpe svinger og trange miljøer. De gir liksom mer når man klarer det. Disse er det flere av i spillet, blant annet finner vi Chicago, Dubai og min favoritt - Paris. Er du likevel større fan av A til B og cruising på landevei, er både California og Hong Kong gode kandidater. Til sist finner man også typiske baneløp på steder der det faktisk er lov å kjøre løp. Dette kan være Indianapolis eller Red Bull Ring.
Et nytt konsept de bringer på banen er den såkalte LiveRoutes. Denne formen for løp genererer en ny rute hver gang du starter løpet på nytt. Du vet altså aldri hva slags rute du får når du starter. Verst av alt har du heller ikke minikart slik at du kan se hvordan svingene utfolder seg. Her må du stole på din egen intuisjon og evne til å forutse. En vanskelig form for løp som gjør at du vil møte veggen ofte.
Alt i alt har Grid 2 et godt utgangspunkt for et solid bilspill, men det når ikke helt opp til mine forventninger. Karrieremodusen er tidvis umotiverende, og konkurranseinnstinktet mot resten av verden forsvinner fordi flere av mulighetene som var der tidligere har blitt strippet vekk. Dette er likevel et spill som leverer det som etter min mening er den beste kjørefølelsen på markedet, og de kommer veldig langt med det også. Noen umiddelbar førsteplass i løpet blir det derimot ikke.