Gran Turismo 5: Prologue

Det står en bil på et brolagt torg. I bakgrunnen er det en kafé med uteservering. Det ser ut som en liten by hentet fra alpene. Det slår meg umiddelbart: grafikken er tilnærmet fotografisk! Selv på det store lerretet tok det tid før jeg skjønte at denne bakgrunnen ikke var virkelig. Bilens sterke rødfarge skiller den litt ut fra bakgrunnens virkelighetsinntrykk, men det ødelegger ikke helhetsbildet. Jeg har ganske enkelt aldri sett noe så pent i et spill noensinne

Men før du drukner helt i de store, lovende ordene, så fort du kommer i gang med selve kjøringen ser du at dette inntrykket ikke er helt representativt for spillets grafikk ingame. Grafisk er GT 5 omtrent som forventet. Bilene ser strøkne ut, både utenpå og inni, og baner og bakgrunner er pene å se på. GT-serien har alltid vært kjent for bra grafikk, og også denne gangen holder de mål. Verken mer eller mindre.

Men hovedmenyen har mer enn bare et pent ansikt i by på. Den har også kalender som skal vise dagens dato og et værrapporterings-system som skal vise virkelig værsituasjon i de forskjellige racingbyene.

I tillegg har spillet en helt ny modus kalt GT-TV, der man skal ha muligheten til å gå inn og se kjente bilprogram via Playstation Network. Det britiske programmet Top Gear er allerede annonsert som samarbeidspartner, men hvorvidt vi får muligheten til å se det norske programmet Autofil her i fremtiden, er foreløpig ukjent.

Etter en kjapp tur innom garasjen, hvor jeg kunne velge mellom alle bilene i prologen, totalt rundt 60 stykker, falt valget på en nydelig, rød utgave av Skyline '07. For de av dere som vet hva som er opp og ned på en toppakning og som kan mer enn bare å peile oljen på bilen deres, er det mulig å justere endel bilinnstillinger selv. Men jeg, som ikke er veldig stødig i motorfaget, lot bremseinnstillingene være, og satte heller i gang med kjøringen. Og kjørefølelsen er veldig lik det jeg trodde den skulle være. Den litt firkantede og rigide GT-følelsen er på plass, dog i et litt penere papir enn tidligere. Den første runden tilbringer jeg mer i veggen enn i veien, men etter hvert som rundene går unna begynner kjørefølelsen å komme tilbake, og svingene tas mer naturlig og jevnt.

Seks baner er med i spillet, og jeg startet i London, og detaljnivået imponerer absolutt. I tillegg til at Picadilly Circus og Trafalgar Square så ut som jeg husker de fra postkortene, kjente jeg igjen flere butikker og bygninger. De resterende banene imponerer nok ikke like mye grafisk, og en av banene, High Speed Ring, var direkte skuffende. Her slet spillet med framerate og grafiske glipper.

Med et så begrenset utvalg av baner, blir dette en noe begrenset smaksprøve. For å låse opp de feteste bilene må man tjene penger ved å vinne løp, og det blir fort repetetivt å kjøre samme løp på nytt og på nytt for å få nok spenn til bilen man har lyst på.

Alt i alt virker GT 5 Prologue som en bra smaksprøve på det endelige spillet, men helt revolusjonerende er ikke det vi har sett så langt. Selve spillopplevelsen er ganske lik det vi kjenner fra de tidligere GT-spillene, men med tanke på at de foregående spillene er blant de mest populære racingspill noensinne er kanskje ikke det så ille?